Hold båsen din for deg selv

DEBATT: Sunnmøringer er gjerrige, bergensere er brautende – og politikere er dumme.

«Vi må skape et samfunn der vi har bruk for alle», skriver Margret Hagerup.

Debattinnlegg

  • Margret Hagerup
    Margret Hagerup
    Stortingsrepresentant, arbeids- og sosialkomiteen (H)
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det er altfor lett å sette folk i bås. De aller fleste av oss gjør det uten å tenke over det, og selv om det ofte er helt uskyldig, fører det til at mange grupper i samfunnet blir holdt utenfor fellesskap de burde vært inkludert i.

Enhver kan bli syk av å sitte hjemme i sofaen for lenge.

Det hender jeg drister meg til å hevde at inkludering først og fremst handler om å inkludere oss kvinner. For vi har fremdeles en vei å gå. Fedrekvoten har vært helt avgjørende for min deltakelse i arbeidslivet, samtidig som det har gitt min mann en anledning til å være far. Vi har fremdeles måtte tåle kommentarer som at jeg driver med selvrealisering, mens min mann visstnok er en tøffelhelt fordi han ofte har hovedansvaret for barna våre i hverdagen. Ubetenksomme kommentarer, som ofte også er ubevisste, fører til holdninger som opprettholder mye av det gamle tankesettet. Disse holdningene er til hinder for inkludering.

Hege Berg, ved Universitetet i Bergen, har sett på norske stereotypier, og hvordan vi ser på andre innenfor aksene varme og kompetanse. Berg har funnet at nordmenn ser på kvinner som de varmeste og mest kompetente. Jeg anser meg selv som rimelig varm og kompetent, men vet at det bildet ofte falmer når jeg setter yrkestittelen politiker fra Høyre foran.

Trenger flere inkluderende sjefer

Enda verre står det til for de funksjonshemmede, som nordmenn ser på som svært varme, men lite kompetente. Slike fordommer holder mange kompetente mennesker utenfor arbeidslivet. En mann i rullestol uttalte nylig følgende i Dagsavisen, etter at han omsider hadde fått jobb hos Scandic, etter flere hundre søknader: «Jeg har vært handikappet fra fødselen av, jeg vet hva samfunnet tenker om oss og hvordan vi dømmes ut fra hva folk ser. Men jeg har alltid visst at jeg en dag ville få muligheten til å vise at jeg kan gjøre en like god jobb som alle andre». Ansettelsesforholdet har vært en ubetinget suksess. Men det fordret en leder som så på ham som en ressurs, og ryddet egne holdninger av veien. Den lederen er dessverre heller unntaket, enn regelen.

Norge går nå en fremtid i møte hvor vi blir stadig flere eldre, og oljeinntektene går ned. Digitalisering og automatisering betyr at en del type jobber forsvinner, og riktig kompetanse blir stadig viktigere. Nå er det på tide å slutte med å sette hverandre i båser.

Å havne i en sofa, kun på bakgrunn av fødselsår, er sløsing av viktige ressurser.

Som politiker har jeg blitt engasjert i seniorsaken, så vel som i kvinnesaken. Kvinner har i mange år kjempet for sin rett til å være i arbeidslivet, nå kjemper fremdeles mange av de som gikk foran oss i kvinnekampen, for å kunne fortsette i arbeids- og samfunnslivet, på tross av alder.

Pensjonssystemet og velferdssystemet er ikke laget slik at det er kun de mellom 30 og 60 år skal forsørge resten. Det er ikke bærekraftig. Det er heller ikke bra for dem som skyves ut av arbeidslivet. Å havne i en sofa, kun på bakgrunn av fødselsår, er sløsing av viktige ressurser. Det vil bare sykeliggjøre flere helt uten grunn.

Mer heltid løser mye

Når jeg runder 50 vil vi mangle arbeidskraft, særlig innen helse og omsorg. Mangelen på helsefagarbeidere og sykepleiere kan faktisk løses ved at kvinner jobber mer heltid og at avgangsalder økes med noen år. Det forundrer meg at en i typiske kvinneyrker debatterer langturnus, mens i mannsdominerte bransjer er det normalen. Det er et tankekors at vi snakker så lite om kvaliteten i tjenestene. Heltidskultur gir fornøyde brukere og tilfredse medarbeidere, men det er krevende arbeid, spesielt rundt turnusordninger.

Holdningene påvirker oss, også her.

Vi må skape et samfunn der vi har bruk for alle. Regjeringen trapper derfor opp innsatsen i inkluderingsdugnaden og gjør det lettere for arbeidsgivere å ansette. Nav tilbyr nå fast kontaktperson, søknader er digitale og gode verktøy er tilgjengelige. Det viktigste for en arbeidsgiver er å ha en person å ringe til hvis det er utfordringer.

Gjennom inkludering, integrering og satsing på kompetanse, skal vi sørge for at flere inkluderes og at ingen skal gå ut på dato. Men det fordrer at vi tror på folk, og gir dem den sjansen de fortjener.

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Pøbel: – Synd at mitt verk blir brukt til å fronte andre sine meninger

  2. Du kan jo prøve sjøl å bygge et hus uten spiker, uten sag og uten strøm, og se hvordan bicepsene vokser

  3. Veton Berisha tatt ut på lands­laget: – Dritkult!

  4. Åpnet ny bane - vant 12-0 (!)

  5. Noen glemte at det var fri­gjørings­dag lørdag

  6. Ble avvist av SUS to ganger – betalte 16.000 kroner for privat­behandling