Økologisk mat: Rogaland en sinke, tross økt etterspørsel – og dermed øker importen

DEBATT: Økologisk mat etterspurt som aldri før, men regjeringen gjør lite for at norske bønder skal ta del i denne veksten.

Publisert: Publisert:

Hyllene med økologiske matvarer i butikkene er fortsatt smale. 4,8 prosent av norsk jourdbruksareal går til økologisk produksjon, men bare 0,7 prosent i Rogaland. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Kolbjørn Anda
    Økobonde, styremedlem i Stiftelsen Ullandhaug Økologiske Gård
  • Hallgeir H. Langeland
    Styreleder, Naturvernforbundet i Rogaland
  • Siw Hagland
    REKO-ringen Haugalandet
  • Thomas Smedsvig
    Styreleder, Stiftelsen Ullandhaug Økologiske Gård
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Landbruksdirektoratets melding «Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer» for 2018 viser at Rogaland er dårligste fylke i landet når det gjelder andel økologisk landbruksareal. Gjennomsnittet for fylkene i Norge i 2018 var 4,8 prosent, mens Rogaland kun har viet 0,7 prosent av totalt jordbruksareal i fylket til økologisk drift. Dette er en klar sisteplass som Rogaland deler med Finnmark fylke.

Fram til 2016 har tidligere regjeringer hatt som målsetting å oppnå 15 prosent økologisk forbruk og produksjon innen år 2020. Regjeringen fjernet dette målet i 2017, og samtidig ble tilskuddsordningen for omlegging til økologisk landbruk tatt bort. Strategien ble da lagt om fra å oppmuntre til økt økologisk produksjon til at utviklingen skal styres av marked og etterspørsel. Regjeringen har altså byttet ut sitt politiske virkemiddel fra aktivt å stimulere til økt økologisk matproduksjon til å la markedskreftene styre.

Les også

Regjeringen med ny strategi for å øke økologisk produksjon

I Norge har både økologisk jordbruksareal og antall økologiske driftsenheter gått ned siden 2009. Det økologiske arealet øker i alle verdensdeler og samlet økologisk jordbruksareal globalt økte med 20,8 prosent i 2017. Utviklingen i økologisk produksjon i Norge går med andre ord i motsatt retning av trenden ellers i verden. I vårt naboland Sverige er andelen økologisk areal over 19 prosent av totalt jordbruksareal. Sammenlignet med EU-landene, inkludert Sveits, kommer Norge på 20. plass.

Den politiske styringen

I denne situasjonen er det betenkelig at vår landbruksminister fra Rogaland, Olaug Bollestad, i intervju med NRK (3.4.2019) forsvarer situasjonen med at det er feil å sammenligne Norge med andre land. Hun viser til at vi i Norge bruker lite gift og antibiotika, og at vi har en god dyrevelferd.

Dette fremstår som en fraskrivelse av vårt felles ansvar. WWF påpeker i sin rapport «Living Planet 2018» at antall fugler, fisker og ville dyr i verden har blitt redusert med 60 prosent de siste 40 årene, og at reduksjonen øker i tempo. Bare én firedel av jordens overflate er fri for menneskelig aktivitet, og innen 2050 forventes det at andelen faller til én tidel. Ødeleggelsen av naturlige økosystemer, artsmangfold, vannkriser og forurensning til luft og sjø tiltar og betegnes som «den store akselerasjonen». Har vi i denne situasjon rett til å avfeie faresignalene med at Norge synes bedre stilt enn andre land?

Les også

Hilde Øvrebekk: «Dyrene dør, og det er vår feil»

Samtidig med nedgangen i økologisk areal og økologiske driftsenheter har det både i Norge og i Rogaland vært en økning i omsetning av økologiske dagligvarer. Dette viser at forbrukerne ønsker mer økologiske matvarer. Når økologisk areal og økologiske driftsenheter reduseres må den økte etterspørselen dekkes med økt import. Dersom vi skal møte økt etterspørsel med økt import, er ikke strategien med å la markedet styre den økologiske produksjonen i Norge fornuftig og bærekraftig. Det bør i stedet legges til rette for at norske bønder kan være med på å hente ut økningen i salget av økologiske produkter. Kortreist mat samsvarer også bedre med økologisk tankegang.

Med den begredelige statistikken er det trist at regjeringen, med nåværende landbruksminister i spissen, ikke viser en mer aktiv holdning til å bidra til en økologisk og framtidsrettet matproduksjon. At «matfylket» Rogaland er dårligste fylke i et av Europas dårligste land når det gjelder andel økologisk landbruk, er egnet til ettertanke.

Et økologisk helhetssyn er nødvendig

Økologi innebærer en helhetstenkning hvor naturens kretsløp trekkes inn, og hvor alle organismer – inkludert mennesket - og naturressurser søkes ivaretatt. I økologisk landbruk blir det ikke brukt kunstig gjødsel eller syntetiske plantevernmidler, og det er strenge krav til velferden i husdyrproduksjonen. Begrepet omfatter også det å ivareta vår produktive matjord slik at næringsinnhold, biologisk mangfold, jordens fruktbarhet og produktivt areal ikke reduseres eller ødelegges.

I en verden med økende befolkning og stadig høyere levestandard, med et økende forbruk og vedvarende nedbygging av landbruksjord, er det viktig å verne om den produktive jorden og sørge for å opprettholde en sunn og bærekraftig jordkultur som kan sikre oss, og særlig kommende generasjoner, vedvarende og økende sunn matproduksjon. FNs matvareprogram har vist at det er mulig å brødfø en økende verdensbefolkning med mat som er dyrket etter agroøkologiske metoder og anbefaler at det legges til rette for dette.

At regjeringen har avviklet målsettingen om øket økologisk matproduksjon, og i stedet velger en strategi hvor markedskreftene og ikke politikerne skal styre utviklingen, er å gi fra seg den styringsmulighet demokratiet har gitt den.

Rogaland som fylke har et stort forbedringspotensiale på produksjonssiden. Nødvendig forbedring oppnår vi imidlertid ikke uten at vi får politikere som forstår hva det handler om, og som tør å ta ansvar, samt en befolkning som stiller krav.

Publisert:

Les også

  1. Disse matvarene trenger du ikke kjøpe økologisk

  2. Miljøtrend gir økning i hjemmekompostering

  3. Bård Vegar Solhjell: «Det store sjansespelet med naturen»

  4. Birgitta (67) bor i økolandsby: - Jeg vil ikke inn i «hamsterhjulet». Skaffer du deg dyre vaner må du jobbe, jobbe, jobbe

  5. Alt får Norge

Mest lest akkurat nå

  1. Eigersund: Omstridt rådmann går av

  2. Gutt i 10-årsalderen skadet da sykkelen kolliderte med bil på Tasta

  3. Minimalt med innsyn, maksimal utsikt: Da vennene skulle selge huset sitt, slo familien til

  4. Stenger Lauvvik ferjekai

  5. – Tragisk at man går tilbake til fortiden og jobber for seg og sitt

  6. Det nye sykehuset på Ullandhaug skulle stå ferdig i 2023 - slik blir det ikke

  1. Olaug Bollestad
  2. Solberg-regjeringen
  3. Økologisk mat
  4. Landbruk
  5. Naturvern