Språklig forfall: Alle mål om å forstå dansk og svensk er tatt bort

DEBATT: Hvis vi tenker oss norsk språk som en moden dame med en stor garderobe som dekker mange slags bruk, så strever hun nå. Det språklige motebildet forandrer seg så fort og det er vanskelig å følge med. Hvilken modell skal hun nå velge for fremtiden?

Publisert: Publisert:

Bård Tufte Johansen, Harald Eia og Atle Antonsen skapte furore med serien «Uti vår hage» i 2003 der de blant annet harselerte med uforståelig dansk. Ting tyder på at harselasen ikke var tatt ut av luften.

Debattinnlegg

  • Lars Erik Jaatun
    Sandnes

I den nye læreplanen for norskfaget får hun ikke mye hjelp i Språkrådet eller i
Kunnskapsdepartementet. I stedet for å søke samarbeid innenfor den nærmeste språkfamilien i Danmark og i Sverige, er alle mål om forståelse av muntlige språk i nabolandene nå tatt bort.

Det ryster både meg og den gamle damen. Jeg undres over hvor lenge hun kan overleve med så dårlig omsorg fra dem som burde vite bedre. Engelsk overtar for norsk på stadig flere arenaer. Samtidig opplever vi en økende bruk av
dialektnorsk, i sammenhenger der dette før ikke var vanlig. Det gjelder både muntlig og skriftlig.

Sms-språket

Dialektene har utviklet seg til en slags ferskvare. De forandrer seg hele tiden, med akselererende fart, påvirket av engelsk og den internasjonale populærkulturen. Sms-språket er blitt en egen, skriftlig dialekt; vokalene utelates og ordene blir kryptiske. Bilder overtar for tekst. De unge får mindre
kompetanse i riksspråkene våre, både skriftlig og muntlig, kombinert med en stadig slappere uttale.

Denne kombinasjonen av variable dialekter og stadig mer engelsk, gir grunn til uro. Vi kan ende med å snakke mer engelsk enn norsk med dem som ikke forstår dialekten vår. Vi er allerede underveis. Mange har opplevd å bli møtt med engelsk når vi selv snakker norsk. Eller enda verre: at nordmenn slår over til engelsk når de snakker med naboer i Danmark og Sverige.

Jeg leser at én av tre nordmenn under 30 år nå tyr til engelsk når de snakker med dansker. For at danskene skal forstå dem. Slektskapet mellom de skandinaviske språkene er påfallende, men alle språkene er under press. Hvis vi ikke fører en språkpolitikk som utvikler likhetene og fellesskapet, så vil alle tape på det. Å snakke sammen på våre egne språk, er en strategi for å overleve. Hver for oss er vi små. Sammen er vi større. Jeg vil ikke dialektene til livs. Min egen dialekt er en del av identiteten. Men alt til sin bruk!

Legendarisk NRK-sketsj: Kamelåså, Atle Antonsen og Harald Eia på dansk

Viktig at folk skjønner det jeg sier

Jeg er ikke enig med dem som hevder, at når noen ikke forstår det jeg sier på dialekt, så er det deres problem. For meg er viktig at folk skjønner det jeg sier. Når noen har problemer med å forstå meg på dialekt, så snakker jeg heller norsk riksmål enn engelsk. Ikke at engelsk er noe problem. Det er et større problem å lytte til nordmenn som snakker engelsk på norsk. Engelsk er allerede et lingua franca (fellesspråk, språk brukt i kommunikasjon mellom personer som ikke har felles morsmål, red.anm.) i vår del av verden. Men igjen: Alt til sin bruk.

Det synes som om det blant dem som har ansvar for den norske språkutviklingen, finnes noe nær en aksept av at engelsk er språket for fremtiden, sammen med en illusjon om at det gjelder å være mest mulig «norsk» – i betydningen mest mulig forskjellig fra nabospråket i Danmark. Av en eller annen grunn er de ikke like redde for svensk.

Sylfest Lomheim er mer uttalt. Under fjorårets Kapittel-festival i Stavanger, skal han ha sagt at danskene snakker så uforståelig at ingen skjønner dem, knapt nok de selv. Han syntes vel selv han var morsom.

Jeg opplever ham i forlengelsen av den norske språkdebatten på sitt mest primitive. Som riksmålsbruker er jeg vant med å få høre at språket mitt er en variant av «dansk». Det har lenge forundret meg, at enkelte nynorskbrukere – som selv har vært utsatt for så mye sjikane – ikke skjønner bedre. Her tar Lomheim poenget til nye høyder ved å fortelle oss at dansk ikke er til å forstå og at dansk kan avskrives fra den skandinaviske felleskulturen.

Sørlendinger og trøndersk

Lomheims påstander er ikke noe argument for at vi ikke lenger behøver å bry oss med å forstå dansk. Tvert imot. Lomheim og andre som har slike problemer, må bare skjerpe seg. Situasjonen er også ganske sammensatt. I Utdanningsnytt leser jeg at mange på Sørlandet forstår dansk bedre enn for eksempel trøndersk.

Jeg ingen store problemer med å forstå mine danske og svenske venner. De har heller ikke problemer med å forstå meg. Svenskene har ord som er fremmede for oss, mens danskene kan ha de samme ordene, men de kan bety noe annet. Syntaksen kan være forskjellig, også bruken av preposisjoner. Men vi har ikke problemer med å forstå hverandre – så lenge vi snakker hvert vårt riksspråk. Forskjellene er mindre enn mellom norske dialekter innbyrdes. Tilsvarende er det med svensk.

Det står verre til med den interskandinaviske forståelsen av alle variantene av dialekter og ungdomsspråk. Samtidig som jeg leser om sørlendinger som strever med trøndersk, leser jeg også om østlendinger som forstår svensk bedre enn vestnorske dialekter. Da er det vi må opptre med vett og forstand.

Hvis vi aksepterer at engelsk overtar som det skandinaviske fellesspråket, så frykter jeg at neste fase kan bli at flere nordmenn også ender med å snakke engelsk med hverandre.

Mens svensker og dansker i blant kan ha problemer med å forstå hverandre - så blir norsk riksmål godt forstått av alle. Det er et bedre valg enn engelsk.
Det tror jeg også at vår venninne, den modne damen, vil være enig med meg i.

Utdanningsnytt: – La barna snakke norsk med svensker og dansker
Publisert:

Les også

  1. Tore Renberg: Den paradoksale nynorskforakten

  2. Renberg skriv om «nynorskforakt», eg vil skrive om nynorskfrustrasjon

  3. Klassiske kjennetegn ved de lokale dialektene er i ferd med å forsvinne

  4. Rolf Schreiner starte korstog: Askeladden og di – feil brug av dialekt

  5. 2005: Norsk ungdom forstår bedre engelsk enn dansk

  1. Engelsk
  2. Språk
  3. Identitetsfølelse
  4. Riksmål
  5. Danmark