En kompetanseoverføringsavtale er en enkel og effektiv løsning på samtykkekompetanse-problemet

KRONIKK: Jeg er fortsatt ved mine fulle fem. Men hvor lenge vil det vare?

Publisert: Publisert:

Avtalen «sikrer at samtykkekompetansen overføres i tråd med mine og mine pårørendes behov og ønsker, om så galt skulle skje at jeg får behov for psykiske helsetjenester og ikke selv er i stand til å vurdere situasjonen», skriver Stig A. Selmer-Anderssen. Foto: NTB Scanpix (illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

  • Stig A. Selmer-Anderssen
    Stavanger
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

De siste månedene har det vært flere oppslag i Aftenbladet og andre medier om samtykkekompetanse og bruk av tvang i psykiatrien. Flere perspektiver har blitt belyst. To perspektiver som i særlig grad har stått mot hverandre, har blitt frontet av helseminister Bent Høie og av psykiatriprofessor Tor Ketil Larsen.

Stridens kjerne

Striden har gått på innføringen av samtykkekompetanse i lovverket i 2017 og virkningene endringene har fått. Det var Paulsrud-utvalget som i 2011 foreslo en kompetansebasert modell. Modellen innebar et krav om samtykke til behandling fra den enkelte så lenge denne var samtykkekompetent. Lovendringen i 2017 kom som resultat av et behov for å balansere bedre mellom å beskytte en person fra et potensielt skadelig valg på den ene side og på den annen ønsket om å sikre den enkeltes rett til selv å bestemme. Når virkningene av endringen nå står klarere fram gjennom oppslag i mediene, har kompetansemodellen igjen havnet i fokus.

Jeg har gjennom samtaler om temaet med helseminister Høie og med professor Larsen opplevd at begge føler et oppriktig og ektefølt ansvar for den enkelte berørte. Begge nærer bekymring for mulig uheldige virkninger av den kompetansebaserte modellen. Men der professor Larsen ser en ny endring av lovverket som den mest aktuelle løsningen, er minister Høie mer påholden. De to er allikevel enige om at lovendringen har gitt større belastning for de pårørende, noe statsråd Høie har trukket fram at var kjent allerede da loven ble vedtatt.

Ta avgjørelsen selv – i tide!

Jeg er fortsatt ved mine fulle fem. Men hvor lenge vil det vare? Tilfeldighetenes spill er den viktigste forklaringsfaktor når noen rammes av psykisk lidelse. Selv om alt står utmerket til i dag, kan jeg aldri være sikker på hva neste år vil bringe. I så fall ønsker jeg å være godt forberedt. Dels av hensyn til meg selv, men ikke minst fordi jeg ikke vil utsette mine nærmeste for den ekstra belastningen som statsråden og professoren er enige om er en bivirkning av kompetansemodellen. Mine pårørende vil ha mer enn nok å forholde seg til, og jeg ønsker ikke å legge unødig stein til byrden dersom det kan unngås.

Jeg deler Paulsen-utvalgets og Larsens og Høies begeistring for kompetansebaserte modeller. Men for meg står det sentralt at det da må være snakk om rett kompetanse til rett tid og på rett sted. Disse forhold kan jeg ikke se ivaretas godt nok i dagens lovverk alene. Dette er bakgrunnen for at jeg har laget meg en kompetanseoverføringsavtale. Den sikrer at samtykkekompetansen overføres i tråd med mine og mine pårørendes behov og ønsker, om så galt skulle skje at jeg får behov for psykiske helsetjenester og ikke selv er i stand til å vurdere situasjonen.

Avtaleteksten

Det følgende er teksten i min kompetanseoverføringsavtale:

  • «Denne avtale utgjør en ensidig bindende disposisjon (jmf avtaleloven) der min samtykkekompetanse (jmf pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3) så lenge avtalen gjelder skal forvaltes av min fastlege. I tilfeller der jeg er innlagt på en helseinstitusjon skal min samtykkekompetanse i stedet forvaltes av ansvarlig behandler på institusjonen.
  • Denne avtale gir den som forvalter min samtykkekompetanse rett til å samtykke til helsehjelp på mine vegne, tilsvarende den rett foreldre eller andre med foreldreansvaret har til å samtykke til helsehjelp for pasienter mellom 16 og 18 år som ikke har samtykkekompetanse etter pasient- og brukerrettighetslovens § 4-5.
  • Dersom jeg skulle havne i sterk tvil om at den som forvalter min samtykkekompetanse selv har den nødvendige kompetanse for å kunne samtykke på mine vegne, forbeholder jeg meg retten til å kreve at en fornyet vurdering (second opinion) innhentes før samtykket gis på mine vegne.
  • Avtalen gjelder ett år fra dato og fornyes automatisk hvert år fra samme dato med mindre oppsigelse foreligger minst tre måneder før fornyelsesdato. Oppsigelse må være skriftlig, må inngis av meg og skal avgis til den som forvalter avtalen.
  • Denne avtalen foreligger i to eksemplarer, hvorav jeg besitter det ene og min fastlege det andre.»

Denne avtalen utgjør det som i lovverket benevnes som en ensidig bindende disposisjon. Dette er en ordning helsevesenet er vel kjent med, og den benyttes blant annet for å muliggjøre organdonasjon. Gjennom avtalen er det min fastlege som disponerer min samtykkekompetanse dersom jeg skulle rammes av en psykisk lidelse. Skulle jeg bli innlagt, er det behandlingsansvarlig lege som disponerer samtykkekompetansen på mine vegne. Dermed sikrer jeg at om jeg skulle rammes, så vil samtykke til behandling gis av noen som har større kompetanse enn meg når det gjelder hvilken behandling jeg – og dermed også mine pårørende – vil være best tjent med.

Avtalen er underskrevet av meg i vitners påsyn, og min fastlege har underskrevet på at avtalen oppbevares i min mappe hos ham.

Mindre tvang, mindre belastninger

Både helseminister Høie og professor Larsen vil være vel tilfreds med at så mange som mulig oppretter slike avtaler. Det kan redusere bruken av tvang betydelig, noe jeg vet begge er opptatt av. Jeg ser for meg at Høie vil være enda mer fornøyd med at den enkelte gjennom en slik avtale tar et klart og selvstendig ansvar for egen helse og for sine pårørendes ve og vel. Professor Larsen vil samtidig være tilfreds med at den beste behandling da kan gis også i tilfeller der det ikke foreligger en nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse, slik dagens lovverk stiller krav om.

Med dette oppfordrer jeg deg som leser dette til å lage din egen kompetanseoverføringsavtale. Det vil hjelpe Høie og Larsen i deres vanskelige, men viktige arbeid, men du vil samtidig for en ubetydelig kostnad kunne sikre deg stor gevinst gjennom å gi helsevesenet anledning til å gi deg den beste tilgjengelige behandling dersom du skulle bli rammet. Og ikke minst vil du kunne spare dine nærmeste pårørende for ytterligere, og unødvendige, belastninger i en allerede krevende situasjon.

Skulle det rundt i helsevesenet finnes byråkrater med juridiske innvendinger mot avtalens gyldighet, så oppfordres de innstendig til å formidle sitt syn. Jeg er nemlig svært opptatt av å takle samtykkekompetanseproblemet til beste for meg selv og mine pårørende. Alea iacta est.

Les også

Min psykotiske sønn døde på grunn av samtykke-regelen


Les også

Tor Ketil Larsen: «Noen ganger er tvang nødvendig – politisk innblanding i grenser til det skandaløse»

Les også

Helseminister Bent Høie: «Jeg lytter heller til pasientene»

Les også

Tor Ketil Larsen: «Jeg lytter også til pasientene, Høie!»


Publisert:

Les også

  1. Kristian Kise Haugland: «Tvangsdebatten: Vi diskuterer feil lovverk»

  1. Psykiatri
  2. Helse
  3. Tvangsbehandling
  4. Bent Høie