Klimautfordringen – kan vi lære noe av olje- og gasshistorien?

KRONIKK: Den utrolige historien om framveksten og suksessen i Norges olje- og gassindustri viser en imponerende evne til innovasjon, utvikling og omstilling – akkurat det som nå trengs i møte med utfordringene klimaendringene bringer med seg.

Publisert: Publisert:

Industrien er helt annerledes i dag enn da Norge tok første skritt mot å bli en olje- og gassnasjon. Smarte politiske vedtak, store teknologiske framskritt og økte krav om sikkerhet er blant de store endringene som har drevet landets viktigste næring framover. Hva kan vi lære av denne historien når vi nå står foran store endringer på grunn av klimautfordringene? Foto: Transocean/Norsk Oljemuseum

Debattinnlegg

  • Trude Meland
    Historiker og forsker, Norsk Oljemuseum
  • Anja W. Fremo
    Utstillingsleder, Norsk Oljemuseum
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Norsk Oljemuseum forteller nå den spennende historien om hvordan Norge gjennom 50 år er blitt en rik olje- og gassnasjon med et velferdsnivå i verdensklasse. Norges rikdom henger nært sammen med ett av verdens største problem – energi- og klimakrisen.

Vel 80 prosent av verdens samlede energiforbruk kommer fra fossile kilder. Forbrenning av kull, olje og gass er helt avgjørende for verdens energiforsyning slik det er i dag. Samtidig er nettopp det en stor trussel mot vår felles framtid her på jorda.

Utfordringene er formidable; hvordan skal verden forsynes med energi, samtidig som målet er å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 °C over nivået fra førindustriell tid, slik det er formulert i Parisavtalen?

Tirsdag 7. mai åpner utstillingen Klima for endring på museet. Den tar for seg hvordan enorm vekst i bruk av fossil energi har ført til høyere CO₂-nivå i atmosfæren. At CO₂-nivået påvirker temperaturen, har vært kjent siden slutten av 1800-tallet da den svenske kjemikeren Svante Arrhenius viste hvordan bruk av fossilt brensel førte til CO₂ -utslipp og økt temperatur på jorda.

Ingen mennesker har erfaring med å leve på en så varm klode som vi gjør i dag. Hvilke endringer enkeltmennesker, land, industri og internasjonalt samfunn står foran, gitt klimaendringene, kan være hardt å ta inn.

Klimakonsekvenser

Konsekvensene av klimaendringene merkes allerede mange steder. På Svalbard er temperaturøkningen større enn noen andre bebodde steder på kloden. 3 °C varmere er det i gjennomsnitt der nå, sammenlignet med 100 år tilbake.

På Stillehavsøya Kiribati har havnivået steget mer enn det globale gjennomsnittet for havstigningen på 20 cm. De smale, lavtliggende øyene spises opp av havet. På vestkysten av USA herjer skogbranner oftere, mer intenst og langvarig enn før. Dette er eksempler fra utstillingen på hvordan klimaendringer endrer livet for oss som bor her på jorda.

En tredel av vårt utslipp av klimagasser er knyttet til produksjon av olje og gass.

Ingen unntak fra kutt

Verden sitter ikke stille og ser på at endringene skjer. Meningene om hva som bør gjøres og hvor raskt endringene må komme, er ulike, men erkjennelsen av at vi må ta grep for å møte klimaendringene, er økende.

Norge leverer om lag 2 prosent av verdens forbruk av råolje og 3 prosent av verdens gass. Det viser at Norge er en liten, men likevel betydelig aktør på det globale energimarkedet. En tredel av vårt utslipp av klimagasser er knyttet til produksjon av olje og gass. Men mesteparten av utslippene fra olje og gass fra norsk sokkel belaster andre lands klimabudsjetter i forbruket.

Norge og de store aktørene på norsk sokkel har sluttet seg til målene vedtatt i Parisavtalen for å begrense den globale oppvarmingen. Avtalen forplikter alle land til å kutte sine utslipp. Selv om Norge er et lite land, kan ikke våre utslipp være noe unntak fra kutt.

Her til lands har norske CO₂-utslipp gått opp, ikke ned de siste årene, og lokalt protesterer mange mot tiltak for å begrense biltrafikk.

Større erkjennelse

Alt dette må sies å berøre den norske petroleumsvirksomheten, derfor også Norsk Oljemuseum. Museet har nå fornyet formidlingen om temaet som har hatt sin egen plass i utstillingen siden 2013.

Når museet nå åpner utstillingen Klima for endring, er det med en større erkjennelse av de problemene verden står oppi – og med sterke signaler om de endringer som må komme.

Det kan være lett å tenke at klimakampen er håpløs, at menneskeheten ikke er blitt voksen nok til å ta slike enorme utfordringer inn over seg. Se til USAs president Donald Trump som stadig gjentar varianter av «I’m not a great believer in global warming». Her til lands har norske CO₂-utslipp gått opp, ikke ned de siste årene, og lokalt protesterer mange mot tiltak for å begrense biltrafikk.

Det forelå ikke en konkret steg-for-steg-plan for hvordan Norge skulle bli en suksessfull olje- og gassnasjon da eventyret startet for 50 år siden.

Historisk grunn til optimisme

Men ser du i andre retninger, skjer store endringer. Utslippskutt i Storbritannia, innovasjoner innen solenergi, elbilsalg, teknologiske sprang i karbonfangst og -lagring, større bevissthet i befolkningen, vekst i gjenbruks- og delingsøkonomi, skolestreiker og opprop som samler hundretusenvis av unge mennesker bak kravet om at politiske ledere tar klimatrusselen på større alvor. De krever handling, gjerne i panikk, slik den svenske aktivisten Greta Thunberg maner til.

Les også

Fritt Ords pris til Greta Thunberg og Natur og Ungdom

Lokalt har et flertall av Stavanger-politikere vedtatt at utslippene i kommunen skal reduseres med 80 prosent innen 2030. Kritikere er skeptiske og etterlyser konkrete tiltak som skal gjøre det mulig.

Les også

Stavanger skal kutte 80 prosent i klimagasser

Det er selvsagt på sin plass å forvente realisme i vedtak og tiltak. Men fra et oljehistorisk perspektiv er det grunn til å minne om at dedikasjon og vilje kan være like viktig. Det forelå ikke en konkret steg-for-steg-plan for hvordan Norge skulle bli en suksessfull olje- og gassnasjon da eventyret startet for 50 år siden. Veien er blitt til av risikovillige næringsdrivere, framsynte politikere og løsningsorienterte og dyktige medarbeidere.

Det gir grunn til optimisme om at utvikling og endring kan sørge for at krevende mål for begrensning i global oppvarming kan nås, selv om vi ikke ser tydelig for oss hvor veien mot målene skal gå.

Les også

Bård Vegar Solhjell: «Greta Thunberg har Asperger og selektiv mutisme, likevel er ho den helten verda treng no»


22. mars fylte flere hundre hundre ungdommer gatene og Arneageren i Stavanger til klimastreik i skoletidena. Emma Bugge Gjerdevik fra Natur og Ungdom holdt åpningstalen. Foto: Jarle Aasland

Les også

Hundrevis samlet til klimastreik i Stavanger

Les også

Se bildene fra klimastreiken


Vetle Bringsjord (t.v.) og Roy Klungtvedt i Ineo Eiendom. Foto: Privat

Les også

Mener de kan kutte Co₂-utslippene med 90 prosent med «søppel»-bygging


Publisert:

Les også

  1. Skal vi kunne gjøre noe med klima-endringene, må vi først innse at vi alle er miljøhyklere

  1. Energi
  2. Klimaendringer
  3. Omstilling
  4. Oljemuseet
  5. Olje og gass