Lengden på nedturen i norsk økonomi avhenger av hvor raskt vi tar tilbake våre gamle forbruksvaner

KRONIKK: Allerede ved utgangen av neste år er vi nærmest tilbake til der vi var før koronakrisen.

Publisert: Publisert:

Lars Kristiansen, regiondirektør i Danske Bank, skriver at banken tror at returen til den økonomiske normalen «kan komme relativt raskt» – som her, på Arneageren i Stavanger 2. mai viser, hvor folk tok for første gang siden nedstengingen startet 12. mars, tok bylørdagen tilbake. Foto: Fredrik Refvem

Debattinnlegg

  • Lars Kristiansen
    Regiondirektør bedriftsmarked i Danske Bank, region Sør-Vest
iconDenne artikkelen er 127 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Med et langt yrkesliv i banksektoren er ikke dette den første krisen jeg opplever. Som ung student opplevde jeg bankkrisen på slutten av 1980-tallet, med påfølgende kraftig boligprisfall. Jeg husker også godt Asia-krisen i 1998, dotcom-krisen like etter årtusenskiftet og finanskrisen i 2008.

Dessverre ser koronakrisen ut til å bli den mest krevende av alle krisene. Ikke minst for oss her i Rogaland, som har fått en dobbel smell på grunn av oljeprisfallet.

Alle økonomer i Norge er enige om at det vi nå opplever er den verste nedturen i moderne tid. Det økonomene ikke er helt enige om er hvor fort vi vil komme tilbake til normalen. Her er vi i Danske Bank nok blant de mer optimistiske. Vårt syn er at Norge kan komme tilbake relativt raskt. Allerede ved utgangen av neste år er vi nærmest tilbake til der vi var før koronakrisen.

Bankene er forberedt, krisepakkene virker

En av årsakene til dette er at bankene er bedre forberedt på denne krisen enn vi var i 2008. Etter finanskrisen har finansinstitusjonene bygget opp betydelig egenkapital. Bankene har også fått en spesiell rolle i regjeringens krisepakke, hvor vi skal stille ekstra kreditt til rådighet.

Vi må ikke gå i en felle med å bli for strenge, samtidig er det også vår oppgave å si nei til noen. Det er dessverre sånn at ikke alle bedriftene vil klare seg, men slik er det også i vanlige tider. Vår jobb er å sørge for at de ellers levedyktige bedriftene kommer seg gjennom krisen.

Et annet argument for at vi i Danske Bank tror at Norge kommer seg relativt greit ut av koronakrisen er at regjeringens ulike krisepakker virker. De er målrettet og godt egnet for å hindre en langvarig nedtur i norsk økonomi. Husholdningenes inntekter sikres og likviditetstiltak til bedrifter og finansmarkedet skal hindre kredittkrise. Generelle stimulanser bidrar, og kan dessuten øke tilliten til at aktiviteten vil ta seg opp igjen.

Les også

Kristian Kise Haugland: «Etterpådårskapen»

Boligmarkedet bestemmer

Boligmarkedet er et av de store usikkerhetsmomentene som betyr mye for det norske folk, men også for norsk næringsliv. Enkelte analytikere spår et boligprisfall på 25 prosent på landsbasis. Statistisk sentralbyrå er derimot i den andre enden av skalaen. SSB spår et fall på 2 prosent i år, og ytterligere 0,5 prosent i 2021. Vi i Danske Bank ligger på linje med SSB.

Samtidig er situasjonen i Stavanger litt spesiell. Vi nådde pristoppen i 2013, og så langt i år er prisene ned 2,4 prosent. Det betyr ikke at nedsiden er borte, men vi har tross alt mer edruelige priser i dag i enn mange andre byer.

Regjeringens krisepakke vil dessuten redusere sannsynligheten for mislighold av boliglån blant permitterte. Rentenedgangen fra sentralbanken øker betjeningsevnen til husholdningene, og Finanstilsynets oppmykning av boliglånsforskriften har også redusert sannsynligheten for en større nedtur. I den nye midlertidige forskriften øker de fleksibilitetskvoten fra 10 til 20 prosent. Det betyr at vi får økt mulighet til å gi avdragsfrihet ved boliglån, som igjen kan hjelpe boligeierne over kneiken.

Sparer mer, shopper mindre

At arbeidsledigheten øker samtidig som vi også generelt blir mer usikre for fremtiden, vil kunne endre både forbruks- og sparevaner hos det norske folk. Både bedrifter og privatpersoner vil kjenne på behovet for å være bedre rustet for neste krise. Til tross for lavere renter viser erfaring at flere vil ønske seg en større buffer i både privat- og bedriftsøkonomien. Flere vil rett og slett planlegge for den neste «sorte svane». Den økte sparingen vil også redusere forbruket.

SSB kom nylig med sine prognoser for 2020. De spådde at spareraten ville øke fra 7 prosent av inntekten i fjor til 16 prosent i år. Det er et formidabelt hopp som betyr mye for utviklingen av verdiskapingen i Norge. Hvis vi anslår at vi «bare» sparer 10 prosent av inntekten i 2020, vil veksten bli betydelig bedre.

Les også

Svein Tuastad: «Vil krisetillegget veljarane har gitt til Høgre vare ved?»

Normaliser det som lar seg normalisere!

Hva sier så fasiten så langt? Hvor mye har vi egentlig begynt å spare? Har vi endret forbruk? Hvor lang tid tar det før vi igjen besøker restauranter, barer, butikker, hoteller og flyplasser?

Vi har fått noen svar, men det er for tidlig å konkludere.

I midten av mai hadde Norges Bank en grundig analyse av forbruket i Norge, blant annet basert på bruken av BankAxept og vipps. Den viste en nedgang på 2 prosent i starten på mai 2020, sammenlignet med året før. I mars var lignende tall ned over 30 prosent og mai-tallene viser at forbruket er på vei mot normalen. Vi tror omsetningen vil nærme seg normalen ytterligere frem mot sommeren.

Vi i Danske Bank er også relativt optimistiske med tanke på oljeprisen. Så langt ser vi at tilbudet etter olje har blitt redusert, men med økt etterspørsel vil oljemarkedet komme i balanse. Vi ser nå at oljemarkedet rebalanseres raskere enn vi tror, og vil etter mange analytikeres mening ligge opp mot 50 dollar fatet mot slutten av 2021. Det vil riktignok påvirke oljeinvesteringene i 2020 og 2021, men fra 2022 kan disse ta seg opp igjen.

Les også

UiS-forskere: Opprettelsen av koronakommisjonen må ikke få oss til å gå i 22. juli-fellen!

Bruk penger lokalt!

Så langt har vi også støttet våre lokale musikere via digitale konserter. Selv har jeg, riktignok via min kone, fått følge mange spennende digitale konserter som Morten Abel og Stavanger Gospel Company via sofakroken. Når samfunnet nå gradvis åpner opp er det min oppfordring å normalisere livet der det lar seg gjøre å normalisere, så lenge vi følger smittevernreglene. La oss gå på intimkonserter eller andre kulturarrangementer når vi kan.

Forrige helg var jeg ute i Stavanger sentrum på dagtid. Det var gledelig å se at det igjen var folksomt på Arneageren. Men vel så gledelig var det å se alle de menneskene som igjen var begynt å besøke barer og uterestauranter i byen. Så støtt din lokale butikk eller kafé. Og det er lov å si at du skal bruke litt ekstra penger nå. Hjulene må komme i gang igjen!

Publisert:

Korona-viruset

  1. Ansatt ved intensivavdelingen smittet - smittekilden er usikker

  2. FHI: Stor sjanse for Rogaland blir rødt

  3. Byrådet i Oslo innfører munnbindpåbud når det er trangt på T-bane og trikk

  4. Over én million døde

  5. – Lærdom­mene etter korona­pande­mien reddet menneske­heten og vårt opp­split­tede livs­samfunn fra utryd­delse

  6. Vil starte forsøk med blod­over­føring mot covid-19 i Norge

  1. Korona-viruset
  2. Næringsliv
  3. Økonomi
  4. Banknæringen
  5. Oljeinvesteringer