Ja, blir alt bra? For alle?

KRONIKK: Da alt stengte, ble livet fryktelig vondt for mange. Da alt stengte, forsvant grunnlaget for trygghetsplaner og mestringsstrategier.

Publisert: Publisert:

Smitteverntiltakene som beskytter oss mot koronaviruset, rammer også flere utsatte grupper svært sterkt. For noen er trygghet og helse sterkt svekket, og liv har gått tapt. Hva gjør helsemyndighetene og regjeringen med det – nå og etter pandemien? Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Gro Harestad
    Regionansvarlig, Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), Rogaland
iconDenne artikkelen er 156 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Vi står sammen ved å være alene. Vi lukker oss inne for å holde viruset ute. Det er en plikt og en dugnad de fleste av oss tåler å ta. For mange går dette helt bra. Noen har det til og med bedre nå. For andre har denne lukkingen en svært høy pris. Barn, unge og voksne med psykisk uhelse, som trenger hjelp til å finne tryggheten og troen på seg selv, hjelp til å bearbeide store livsbelastninger og hjelp til å se at livet har en mening, for mange av dem har livet gått fra vondt til verre de siste ukene.

Som brukerrepresentant i Helsedirektoratets brukerråd og Rop Bruker, og som frivilling i Landsforeningen mot seksulle overgrep (LMSO), har jeg vært tett på erfaringsfeltet en stund, og særlig nå i unntakstilstanden rundt koronaviruset. Da alt stengte, ble livet fryktelig vondt for mange. Da alt stengte, forsvant grunnlaget for trygghetsplaner og mestringsstrategier. Friminuttene fra volden og overgrepene hjemme fantes ikke lenger. Alt ble byttet ut med usikkerhet, stengte dører til hjelpetiltak og isolasjon i hjemmet. Barn opplevde å bli isolert i hjemmet hvor vold og seksuelle overgrep ble deres hverdag – en hverdag de ikke lenger fikk pauser fra.

Pasienter blir skrevet ut fra psykisk helsevern omtrent før de ble skrevet inn. Beboere i omsorgsboliger fikk medisinene på døren én dag i uken, og dette er den kontakten de har hatt med samfunnet i denne perioden. Mange polikliniske pasienter mottok felles tekstmeldinger hvor det blir informert om at alle avtaler var avlyst på ubestemt tid. «Ubestemt tid» er fryktelig vanskelig å forholde seg til når man trenger hjelp.

Les også

Kronikk: «Mennesker med rusproblemer trenger også krisepakker!»

Les også

Kronikk: «Å sende alvorlig psykisk syke hjem er ikke en kriseløsning – det er et systemisk overgrep»

Liv har gått tapt, melder organisasjoner og privatpersoner.

Fortvilte tilbakemeldinger

Gjennom e-poster, meldinger og telefoner – fra hele landet – har jeg møtt tårer, rop og fortvilelse. Ikke alle klarer å se at alt vil bli bra en dag. Mange tåler ikke å se flere tegninger av regnbuer eller hjerter.

En mann skrev en lang e-post hvor han fortalte fra livet sitt og om hvor skremmende tidligere møter med psykisk helsevern hadde vært for ham. Han hadde benyttet lavterskeltilbud for å ha faste holdepunkter i hverdagen. Nå var disse tilbudene plutselig borte. Han var blitt akutt dårligere, men å bli akutt innlagt i psykisk helsevern var uaktuelt. Da ville han heller ta sitt eget liv. Han avslutter e-posten med: «Jeg håper historien min kan hjelpe andre, for selv gir jeg opp livet.»

Slike e-poster er vonde å lese.

En fortvilet mor skrev: «Sengeposten vurderte datteren min som stabil nok til å skives ut, for de kunne ikke ha fullt belegg på avdelingen på grunn av faren for covid-19. Hun er så dårlig og suicidal at jeg er konstant redd for å finne henne død, så jeg våker over henne 24/7.»

Denne moren var utslitt og redd.

En kvinne forteller at hun har vært rusfri i noen måneder, men siden ingen kommunale tjenester lenger var tilgjengelig, og fastlegen i tillegg ikke ville skrive ut sovemedisiner, så herjer traumene med henne døgnet rundt. Den eneste måten hun da kunne døyve de psykiske smertene med, var å ruse seg igjen.

Hun var dypt fortvilet.

Og den sterkt traumatiserte kvinnen som endelig hadde fått et poliklinisk behandlingstilbud med én–to behandlinger i uken, fikk plutselig et brev om endringer i tilbudet. På grunn av covid-19 ble behandlingstilbudet redusert til 30 minutter annenhver uke, noe som skulle gjelde i minimum 6 måneder.

Er det et behandlingstilbud?

Mennesker i psykisk krise har blitt møtt med: Nå er ikke tiden for å ta inn nye, nå skriver vi bare ut.

Når helseministeren og helseforetakene sier at alle som trenger hjelp blir og vil bli godt ivaretatt selv i disse koronatider, da er det mange som gråter. Når alle som har behov for hjelp, får hjelp – hvorfor er døren stengt for meg da? Hvorfor får ikke mitt barn forsvarlig helsehjelp?

Liv har gått tapt, melder organisasjoner og privatpersoner.

Les også

Kronikk: «Tid for en mer kompleks forståelse av helse»

Les også

Debatt: «Hvem hjelper hjelperen?»

Hva er det behov for?

I flere helseforetak blir mer enn 50 prosent av dem som har behov for psykiske helsehjelp, avvist. Med etterslepet, de nye som nå har behov for psykiske helsevern, av et psykisk helsevern med for liten kapasitet i utgangpunktet, så må det rustes opp betydelig.

I tillegg er det stort behov for flere avtalespesialister som har kapasitet til å følge opp pasientene over tid. Det trengs å styrke skolehelsetjenesten. Vi trenger flere ansatte i skoler og barnehager med kunnskap om hvordan man kan fange opp de voldsutsatte barna.

Helseforetakene har vært raske med å omstille seg, og det skal de berømmes for. Noen pasienter har meldt inn at de føler de blir godt i varetatt, selv om det ikke er fysiske oppmøter, som har vært tilbudet de siste ukene. Men mange venter fremdeles på den telefonkontakten de var lovet, etter avbrutt behandling.

Og hva med dem som har stått ett og to år i behandlingskø? Hvor mye lenger må disse vente?

Sist men ikke minst: Hvordan er psykisk helsevern rustet til å ta i mot den varslede bølgen av nye pasienter i kjølvannet av covid-19?

I lang tid har alt ikke vært bra innen psykisk helsevern. Skal vi tro at alt blir bra, som regjeringen lover, så må det rustes opp betraktelig slik at flere kan kjenne at – alt vil bli bra!

Publisert:

Korona-viruset

  1. Eventbyrå: De nye koronatiltakene innebærer i praksis et arrangementsforbud

  2. Nye smittetilfeller: Fire i Stavanger og to i Sandnes

  3. Lervig sykehjem: Tester 18 beboere og ansatte

  4. Nye koronatiltak: Maks fem gjester privat

  5. – Hjemmet er den nye smittedriveren

  6. Strammer inn regler for utenlandske arbeidere

  1. Korona-viruset
  2. Overgrep
  3. Rusomsorg
  4. Barnevern
  5. Psykisk helsevern