Flere yrkesgrupper bør stille seg inn på å yte omsorg for eldre

DEBATT: Vi bør vurdere muligheten for å få flere yrkesgrupper inn i eldreomsorgen. Fordi vi blir flere eldre, bør denne aldersgruppen inn i pensum i langt flere utdanninger.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Den store og økende mangelen på sykepleiere og helsefagarbeidere i eldreomsorgen bidrar ifølge Heidi Gautun ved OsloMet til dårligere arbeidsforhold og dårligere kvalitet på tjenestene i sykehjem og hjemmetjenester. Stort sykefravær og økt arbeidsbelastning for de få som er på jobb, tvinger fram vanskelige prioriteringer om hvem som skal følges opp med hva i omsorgstjenestene.

I stedet for å øke andelen ufaglærte kan en oppnå store gevinster ved å bruke flere yrkesgrupper i eldreomsorgen. Jeg tenker da på yrkesgrupper som kulturarbeidere, lærere og instruktører innen idrett, musikk, kunst og håndverk, mat og helse, aktivitører med flere. Slike yrkesgrupper kan berike dag- og aktivitetssentre, omsorgssentre, bofellesskap, sykehjem og hjemmetjenester – noe som også kan bidra til en mer helhetlig og tverrfaglig eldreomsorg.

Et rikere liv for eldre

Utviklingen, hvor vi har et samfunn med stadig flere eldre, tilsier at det kan være fornuftig og nødvendig at slike yrkesgrupper og profesjoner justerer og tilpasser fagene sine i forhold til den aldrende befolkningen. Dette er en utfordring som også utdanningsinstitusjoner bør forholde seg til i utarbeidelsen av disse yrkenes og profesjonenes pensum og fagplaner.
Eldreomsorgen vil også kunne styrkes ved at idrettslag, frivillige organisasjoner og tradisjonelle kulturinstitusjoner som teater, kino, bibliotek, kulturhus, idretts- og friluftsanlegg gjøres mer tilgjengelige for eldre – både med hensyn til innhold, program, tilgjengelighet, bistand, åpningstider, transport mm. Tilrettelagte tilbud for eldre bør så langt det er mulig og hensiktsmessig integreres i den aktuelle kulturinstitusjonens eller organisasjonens ordinære drift, med naturlige treffpunkter på tvers av aldersgrupper og særinteresser.

Den tradisjonelle tenkningen, hvor det legges til grunn at det er sykepleiere, helsefagarbeidere og hjemmehjelpere som er fag- og yrkesgruppene som skal bekle eldreomsorgen, er snever og fordomsfull. En eldreomsorg som i stedet bemannes både med tradisjonelle pleie- og omsorgsarbeidere og yrkesgrupper som fokuserer på menneskets mulighet for aktiviteter og opplevelser, vil gi et bedre grunnlag for en god og verdig eldreomsorg. Det vil også gi arbeidsplasser preget av større grad av tverrfaglighet og bedre forståelse for hvordan en kan drive helsefremmende arbeid i eldreomsorgen.

Ikke bare fravær av sykdom

Det er her viktig å være oppmerksom på at helse er mer enn fravær av sykdom. Helse handler også om velvære, og da mer presist om fysisk, psykisk og sosialt velvære. Helsearbeid er således langt mer enn kompensasjon for nedsatt funksjonsevne og behandling av sykdom. Helsearbeid handler også om tilrettelegge for opplevelse av trivsel og velvære. Det er mulig å oppleve velvære og aktivitet selv om kropp og sinn etter hvert kan preges av alderdom. Utfordringen er å tilrettelegge for en mer helhetlig eldreomsorg tilpasset den enkeltes muligheter og begrensninger. En må da forholde seg til og respektere at eldre mennesker, som andre, har behov for langt mer enn mat, renhold, behandling og pleie.