Havregrøt løser ikke de virkelige utfordringene i skolen

DEBATT: Rogaland fylkeskommunes prøveordning for gratis skolefrokost har vært gjennom to midtevalueringer som begge rapporterer at få elever benytter seg av ordningen. Har vi ikke bedre tiltak å bruke pengene på i videregående opplæring?

Kan frafallet i videregående skole i Rogaland fikses med havregrøt, spør innsenderen.

Debattinnlegg

  • Margret Hagerup
    Stortingsrepresentant (H) Utdannings- og forskningskomiteen
Publisert: Publisert:

Prøveordningen med gratis havregrøt på de videregående skolene i Rogaland roses høyt av fylkesordføreren og Arbeiderpartiet, og fremheves som et læringsmiljøtiltak. Likevel nevnes ikke skolefrokost med et eneste ord i fylkets egen kvalitetsmelding for opplæring. Det er det gode grunner til.

Skolemat ikke svaret

Blant annet at skolemat ikke er svaret på de grunnleggende problemene vi har i norsk skole i dag, nemlig at for mange elever dropper ut og svikter på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Skal vi da smøre tynt utover eller ha tiltak som monner?

Realiteten er at det kun er 15–17 prosent av elevene som benytter seg regelmessig av tilbudet. Hvorvidt dette er elever som kommer fra hjem hvor en alltid har spist frokost, eller om en når elever som trenger næringen, vet man ikke.

Igjen ser vi allikevel at Arbeiderpartiet i prioriteringen om penger i skolen velger å smøre pengene tynt ut over brødskiva fremfor å ha målrettede tiltak som tar tak i de store utfordringene i videregående opplæring.

Fylket har vedtatt en nullvisjon mot frafall, og Rogaland har en høy andel som fullfører videregående skole. Likevel er det 17 prosent som faller fra på studieforberedende og 25 prosent på yrkesfag. Vi har fortsatt en vei å gå for å nå nullvisjonen. Noe som også er verdt å merke seg er at selv om gjennomføringen har økt, har skoler i andre fylker forbedret seg mer. Dermed bidro skolene i Rogaland med mindre enn landsgjennomsnittet til skoleårsgjennomføring.

Kan havregrøt fikse dette?

Det vil i klartekst si at elever med samme forutsetninger i andre fylker, det vil si samme kjønn, samme tidligere karakterer, samme utdanningsprogram osv., gjorde det bedre enn elevene fra Rogaland på studieforberedende utdanningsprogram. Kan dette fikses med havregrøt?

Høyre mener det er feil prioritering. Vi trenger en god offentlig skole. En god offentlig skole er det beste sosialpolitiske middelet vi politikere rår over, og det å sørge for at alle får lik mulighet til god utdanning er nøkkelen til å utjevne sosiale forskjeller. Finnes det tilfeller hvor manglende tilgang på mat er et problem blant elevene, er dette selvsagt noe vi må ta tak i. I vår dialog med skolene har vi forstått at dette er utfordringer de klarer å løse lokalt.

I spørsmålet om prioriteringer av ressurser og tiltak rettet mot alle elever, må vi spørre oss hvilke problemer vi ønsker å løse, og hvordan? Høyre mener kvalitet i undervisningen og tilbudet til elevene er det aller viktigste. Dette inkluderer en god elevtjeneste, kvalifiserte lærere, tilgang på lærerressurser så elevene får undervisning i alle timer, oppdaterte læremidler, verkstedhaller og mye, mye mer.

Ingen lærer i matboksen

Tiden er inne for å bruke ressursene på det som svarer på skolens behov, nemlig et godt læringsmiljø som kjennetegnes av gode relasjoner mellom elever og lærere, gode relasjoner og kultur for læring blant elevene og god klasseledelse.

Norske skoler er bygget for matboks i sekken, og det har vi ikke vondt av. Den tradisjonelle norske matpakken gir rom for gjenbruk av middagsrester og individuelle tilpasninger, og svinnet blir mindre. Ungene har dessuten godt av å lære seg å smøre sin egen matpakke. Da får de også velge innhold selv. Vår oppgave som politikere er å prioritere, og målet må være en best mulig skole hvor elevene lærer.

Den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring er en god lærer. Den kan vi ikke ha i matboksen, den må kommunen og fylkeskommunen sørge for.

Høyre mener skolemat feil prioritering. Vi trenger en god offentlig skole. Det å sørge for at alle får lik mulighet til god utdanning er nøkkelen til å utjevne sosiale forskjeller.

Publisert:
  1. Videregående skole
  2. Skolemat
  3. Undervisning
  4. Matpakke

Mest lest akkurat nå

  1. Fortviler over kommunens nye krav: – Ikke gjennomtenkt

  2. For folk vil koke over fra livet og ned, og fryse seg i hjel fra livet og opp! Genialt konsept!

  3. Har bodd i Tananger i to måneder. Nå tar mormor med seg Zlata (9) og Demid (3) hjem til Ukraina

  4. Tusenvis gikk i tog – her ser du bildene

  5. Nye SUS: Må vurdere tomtesalg for å håndtere budsjettsprekk

  6. Travel natt for politiet