Hvilken rettssikkerhet har egentlig dyrene?

DEBATT: Å øke dyrs vern mot dyremishandling og straffe slik mishandling hardt, er ikke bare i dyrenes interesse, for vold mot dyr henger nært sammen med forbrytelser mot mennesker.

Flere vil likevel sikkert reagere når dyr bare sees på som eiendom. Dyr oppfattes som noe mer enn objekter, noe engasjementet rundt saker om dyremishandling understreker. (Illustrasjonsfoto)
  • Torleif Eilert Aarre
    PhD-stipendiat ved Det juridiske fakultet, UiB
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Den siste tiden har nyhetsbildet vært preget av flere saker hvor dyr er utsatt for vold og overgrep. Senest ut er saken om mishandlingen av svaner i Stavanger sentrum i begynnelsen av august, men listen over publiserte tilfeller er dessverre langt lengre enn dette.

Handlinger som dette vekker med god grunn sterke reaksjoner. Flere ser også hen til strafferetten, samfunnets ytterste forsvar mot uønskelige handlinger, for svar på hvordan dyremishandling kan forhindres. Men hvilket vern mot vold og overgrep gir strafferetten egentlig dyr etter gjeldende rett, og hvor er det eventuelt rom for forbedring?

Mer enn gjenstand, ikke individ

Utgangspunktet er klart: dyr er (rettslig sett) å regne som gjenstander. Som en forlengelse er den klare hovedregelen at dyr kan omsettes, utnyttes og til og med utslettes av sin rettmessige eier. Samtidig gir denne statusen også et visst vern. Når dyr først og fremst er å regne som eiendom, vernes de også mot uhjemlede inngrep fra andre enn eieren. Slik kan det sies at dyr nyter indirekte vern mot vold og misbruk gjennom den eiendomsinteressen som knyttes til det aktuelle dyret, for eksempel gjennom straffelovens forbud mot skadeverk.

Flere vil likevel sikkert reagere når dyr bare sees på som eiendom. Dyr oppfattes som noe mer enn objekter, noe engasjementet rundt saker om dyremishandling understreker. I tillegg er det store svakheter knyttet til et indirekte eiendomsrettslig vern. Vernet vil ikke kunne påberopes når misbruket blir begått av dyrets rettmessige eier, eller overfor eierløse villdyr. Få vil imidlertid si at slike tilfeller av dyremishandling er mindre urovekkende enn tilfeller hvor vold og misbruk skjer mot en eiers vilje.

Det er store svakheter knyttet til et indirekte eiendomsrettslig vern. Vernet vil ikke kunne påberopes når misbruket blir begått av dyrets rettmessige eier, eller overfor eierløse villdyr.
Les også

Svanemishand­lingen: Ytterlige to personer har status som mistenkt

Les også

Makaber svanedød er anmeldt

Dyr har egenverdi

Derfor er det naturlig at dyr etter norsk rett har status som noe mer enn bare gjenstander. Det følger av dyrevelferdsloven § 3 at dyr har en «egenverdi» som gjelder «uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker». Dyr er etter denne bestemmelsen fremdeles å forstå som eiendom, men anerkjennes samtidig som skapninger med en iboende og selvstendig betydning som ikke kan krenkes utilbørlig av andre. Loven bygger denne holdningen på sterke moralske oppfatninger og moderne kunnskap knyttet til dyrs evner (herunder til å oppleve smerte og frykt). Dyrevelferdsloven inneholder derfor flere straffesanksjonerte regler som forbyr ulike former for mishandling av dyr på selvstendig grunnlag, uavhengig av hvilke eiendomsinteresser som kan knyttes til det dyret.

Dyr står altså i en særegen mellomstilling i norsk rett: de er som utgangspunkt gjenstander, men har samtidig et vern mot inngrep som reflekterer en iboende egenverdi. Men blir resultatet av dette at dyr nødvendigvis har et tilstrekkelig strafferettslig vern mot mishandling etter norsk rett?

Les også

To menn mistenkt for angrep på svaner i Stavanger: – Ussel måte å forholde seg til dyr på

Les også

Måke trampet i hjel på Torget av utdrikningslag

Har dyr det vernet de fortjener?

Svaret på dette spørsmålet er sammensatt. På den ene siden presenterer dyrevelferdsloven relativt vidtgående hjemler for straff ved dyremishandling. Endrede oppfatninger om dyrs egenverdi og evner har også ført til et skjerpet straffenivå for slike handlinger, hovedsakelig drevet av praksis fra Høyesterett i perioden 2016–2017. Overgrep mot dyr kan i dag straffes med ubetinget fengsel opp mot flere måneder, noe som bekreftes i en nylig avgjørelse fra 2022. Det rettslige grunnlaget for straff av dyremishandling eksisterer, og utviklingen er på vei i riktig retning når vold og misbruk mot dyr straffes hardere enn tidligere.

Samtidig er det en kjensgjerning at lover som ikke håndheves blir en tom trussel. Mattilsynet og Politiet må effektivt forfølge overtredelser dersom dyrevelferdsloven skal oppnå sin preventive virkning, det vil si evne til å avskrekke og forhindre fremtidig dyremishandling. I tillegg kan forfølgning av dyremishandling forhindre andre alvorlige forbrytelser, vold mot dyr er nemlig nært sammenhengende med forbrytelser mot mennesker. Steg ble tatt i riktig retning ved innføringen av et landsdekkende «dyrepoliti» i 2021. Men det er alltid rom for forbedring, og flere sentrale organisasjoner tar til orde for større bruk av ressurser for å forfølge denne formen for kriminalitet.

Det må forventes at lovgiver fortsetter arbeidet med å styrke vernet mot dyremishandling. Spørsmålet vil trolig kommenteres i dyrevelferdsmeldingen som presenteres for Stortinget våren 2023. I denne prosessen er det viktig å huske på at den største garantien mot vold og misbruk av dyr er holdninger i samfunnet. Det beste vernet mot dyremishandling er at tanker om å begå slike handlinger aldri oppstår i utgangspunktet.

Publisert: