Er gruvedrift med i miljøregnskapet for havvind?

DEBATT: Er det fare for at «det grønne skiftet» egentlig mest handler om å flytte utslipp fra rike velstående land, til den fattige del av verden, hvor gruvene med mineralene ligger?

Beregninger har vist at en eneste havturbin kan representere cirka 4500 billass fra gruvedrift til fremstilling av materialene.

Debattinnlegg

  • Tor Eriksen
    Sivilingeniør
Publisert: Publisert:

Bladet Motor hadde en artikkel i april som viste at en dieseldrevet Skoda kom bedre ut på CO₂ utslipp enn en elektrisk Ford Mustang i et 16 års perspektiv. Årsaken var blant annet fordi utvinning av mineraler til batteripakken i elbilen krever en svært energikrevende gruvedrift. Utgraving av 250 tonn stein og jord for å skaffe mineraler til ett eneste bilbatteri er ikke uvanlig, og med raffinering av malmen og videre produksjon, er det ikke vanskelig å se for seg et betydelig utslipp fra blant annet anleggsmaskiner og fossildrevet industri.

Vinningen opp i spinningen

Ny revisjon av standard for dimensjonering av rør i prosessanlegg for petroleumsindustrien, er nå ute på høring. Blant annet høyere CO₂- avgift gjør at man ønsker mindre energitap i rørene enn da standarder fra 1990- tallet var gjeldende. Men mindre energitap betyr større og tyngre rørsystemer, større og tyngre prosessanlegg og større skrog for å bære dette. Alt dette ekstra stålet betyr økt energibruk og utslipp fra gruvedrift, produksjon og installasjon.

Prosessansvarlig i Equinor for fakkelsystemet på Åsgard B viste under en presentasjon ved årtusenskiftet at det var så vidt man evnet å plassere fakkeltårnet på plattformen på grunn av de store gassvolumene som måtte fjernes på kort tid i en nødssituasjon. Men med dagens regler for rørstørrelser ville gassvolumene ha vært langt større, og man måtte ha laget en egen plattform for fakkelmasten slik som på Sleipner feltet. Dette ville selvfølgelig ha medført betydelig økte kostnader og utslippsøkninger fra materialfremstilling og bygging.

Krever mye mineraler

Våre myndigheter ivrer for storstilt utbygging av havvind på Norsk sokkel. Mye er skrevet om for eksempel ustabil produksjon, kort levetid, fugledrap og uklare konsekvenser for livet i havet fra lavfrekvent støy og plastforurensning fra turbinbladene. Men hvor er regnestykkene som viser at havvind kan redusere globale CO₂ utslipp? IEA estimerer rundt 10 ganger mer mineraler per kWt for havvind, sammenliknet med den kraftproduksjonen man vil erstatte fra gassturbiner på sokkelen. Beregninger har vist at en eneste havturbin kan representere cirka 4500 billass fra gruvedrift til fremstilling av materialene. Hvor mye vann blir forurenset, hvor mye natur blir ødelagt og hva blir CO₂- utslippet fra denne gruvedriften?

Er det fare for at «det grønne skiftet» egentlig mest handler om å flytte utslipp fra rike velstående land, til den fattige del av verden, dog med unntak av Kina som er relativt velstående, men som også sterkt øker sin skitne gruvedrift, og ikke minst overtar mer og mer av verdens industriproduksjon ved hjelp av ekspanderende kullkraft og gassimport fra Russland?

Publisert:
  1. Oljebransjen
  2. CO2
  3. Debatt
  4. Fornybar energi
  5. Skoda

Mest lest akkurat nå

  1. Front mot front-ulykke på E39 ved Runaskaret - tre biler involvert

  2. Mann i 70-årene døde etter å ha falt ned skrent i Strand

  3. Ektepar i Haugesund fikk tappet bankkontoen for nær 2 millioner – politiet advarer mot svindel

  4. Åpner parken over Byhaugtunnelen

  5. Venter 100.000 på besøk i Folkehallene

  6. Viking vurderer politi­anmeldelse: Vil utestenge supportere etter bråket