Tidene endrer seg, og det må Stavanger også!

KRONIKK: Stavanger har hatt stor nytte av sin nærhet til olje- og gass­industrien. Hva som kommer videre, avhenger veldig av hva som starter nå.

Den som holder stø kurs når tidene endrer seg, vil synke, sang Bob Dylan første gang for snart seksti år siden. Der er olje- og gassregionen på Nord-Jæren nå.

Debattinnlegg

  • Jason Deegan
    PhD-stipendiat, Senter for innovasjonsforskning, Handelshøyskolen ved UiS
  • Marte C. W. Solheim
    Førsteamanuensis, leder for Senter for innovasjonsforskning, Handelshøgskolen ved UiS
Publisert: Publisert:

Bob Dylan-låten «The Times They Are A-Changin’» fra 1964, om hvordan du bør begynne å svømme, for ellers synker du som en sten, er passende for å beskrive de sektorielle og økonomiske utfordringene vi ser i Stavanger nå. Men også for mulighetene.

Ett fokus av gangen

Stavanger har i store deler av sin historie vært en by som har spesialisert seg innenfor én eller noen få næringer, som sild og tilknyttet hermetikk­industri, og deretter til å bli Norges olje­hovedstad.

Nå er det en forventning om at olje- og gass industrien slik vi kjenner den, vil ta slutt innenfor en ikke altfor fjern fremtid, knyttet til grønn omstilling, – og til nye næringer som vil komme til å definere hvordan mennesker i denne regionen skaper sitt levebrød og Stavangers rolle og plass i fremtiden.

I en nylig internasjonalt publisert artikkel belyser vi hvordan denne endringen sannsynligvis vil utfolde seg, med søkelys på og sammenligning av Stavanger og Bergen.

Én kyst, to systemer

En sammenligning av Stavanger og Bergen, og de to byenes mulige fremtidige økonomiske utviklingsveier, gir et bekymringsfullt bilde for retningen og bærekraften til Stavangers regionale økonomi. Mens begge byer har flere store sektorer, begynner Stavangers tilsynelatende dominans innen bergverksdrift og utvinning – et begrep som her brukes for å fange opp olje- og gassektorene – å presentere puslespillet som regionen må stå overfor i årene som kommer: Hva vil erstatte disse sektorene i fremtiden?

Re-justering i Stavanger

Gjennom dybdeintervjuer med nøkkelpersoner fra ulike sektorer i regionen, har vi også tilført statistikken større klarhet. Det er ikke akkurat enighet om hva interessentene tror vil skje, men nettopp det kan gi perspektivene en interessant og verdifull innsikt, samt grobunn for videre diskusjon.

En lokalpolitisk aktør sier: «Jeg tror at olje- og gassnæringen vil være den viktigste næringen på lang, lang, lang tid. Jeg tror det. Det kommer til å være hovedsaken vår. Men det jeg tror er at ny teknologi vil komme. Vi har alltid vært i stand til å omstille teknologien vår. Vi har en leverandørsektor som ingen andre har som er utrolig kreativ. Jeg tror at vi skal jobbe som gale for å gjøre olje- og gassindustrien grønnere, mindre utslipp, lage produkter som gjør den mer levedyktig».

Ikke overraskende – gitt regionens motstandskraft mot tidligere kriser og dens imponerende evne til å komme tilbake – kan dette gi en følelse av balanse og kontinuitet i et miljø i stadig endring.

Slike endringer er imidlertid ikke alltid så enkle å kontrollere, noe som ble tydeliggjort av et annet intervjuobjekt som uttrykker bekymring for fremtiden fordi «jeg vet ikke hvordan den vil se ut, men jeg håper vi har funnet vår nye identitet. Fordi vi er i sinn, hjerte og sjel, en olje- og gassregion, og det er det vi er kjent for. Men vi snakker nå om energiregionen. Det eier vi ikke like helhjertet som vi gjorde med olje og gass».

Endringsprosessen i Stavanger kan peke mot at Stavanger er «et offer» for sin egen suksess. Flere av de vi intervjuet var bekymret for en oppgang i oljeprisen. En sa det slik: «Det verste som kan skje nå er en oppgang i oljeprisen. Da blir folk støvsuget tilbake, og omstillingsprosesser i Statoil (Equinor), Aker, Aibel, og andre vil bli reversert.»

Hva gjør regionen for å forberede seg på fremtiden når ting kan bli bra på kort sikt? Er dette en bro vi krysser når vi kommer dit? Hva kan byen gjøre nå for å forberede seg på en tilsynelatende uunngåelig endring som er på vei? Hvordan kan Stavanger lære å ta risiko igjen?

Dette er en sak et intervjuobjekt vektlegger: «Vi er ikke flinke til å ta risiko på ny teknologi på nye områder ved siden av olje og gass. Det koster mye, mye mer enn det gamle, trygge.»

Og en annen: «Jo nærmere kaikanten du er, jo lavere er risikoen. Vi er livredde Forus, de er langt fra kaikanten, og er først og fremst opptatt av administrasjon, som like gjerne kan ligge i Houston.»

Pop-up innovasjonssystem

For litt over femti år siden gikk Stavanger i gang med en endring som fundamentalt har omstrukturert regionen, og de som bor her. Det som er klart av å se på steder som Bergen, er at det er mulig å endre industriprofilen i en by – og at ikke nødvendigvis trenger å være en så smertefull opplevelse.

Vi har ingen krystallkule, men det alt tyder på, er at det vil bli annerledes, enten det er på godt og vondt, – og om Stavanger kan unngå skjebnen til mange andre «etterlatte steder», er en sak som i stor grad kan påvirkes. I vår forskning fremhever vi bruken av et pop-up innovasjonssystem som en potensiell løsning for å overvinne overavhengighet av én bransje.

Det Bob Dylan sa

The line it is drawn
The curse it is cast
The slow one now
Will later be fast
As the present now
Will later be past
The order is rapidly fadin'
And the first oonenow
Will later be last
For the times they are a-changin'

Publisert:
  1. Bob Dylan
  2. Grønn omstilling
  3. Omstilling
  4. Innovasjon
  5. Handelshøgskolen, UiS

Mest lest akkurat nå

  1. På papiret var alt i orden. Bak hyttefasaden skjulte det seg underbetaling, falske timelister og livsfarlige arbeidsforhold

  2. Slåsskamp inne i togvogn

  3. Smittevernoverlege: – Kan bli en fin vår og sommer, men ny bølge til høsten

  4. Borgli testet banesykling: - Hjelmen knuste momentant

  5. Omsider får denne mannen en gate oppkalt etter seg

  6. – Frustrert Biden har kollidert med virkeligheten