Posisjonen vil at det skal være dårlig stemning i Stavanger-politikken

DEBATT: Harald Birkevolds kommentar om debattklimaet i Stavanger, går ikke inn på at de skarpe konfliktlinjene er et resultat av en villet politikk.

Den dårlige stemningen er resultat av en villet politikk, fordi Arbeiderpartiets politiske prosjekt lenge har vært å bryte opp samarbeidsånden i byen.
  • Hard Olav Bastiansen
    Hard Olav Bastiansen
    Stavanger Høyre
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Harald Birkevold kommenterer i Aftenbladet debatten om arbeidsutvalg i siste kommunestyremøte og forsøker å opplyse allmennheten om hva den opphetede diskusjonen dreide seg om. Han konkluderer med at den dårlige stemningen i kommunestyret nok vil vedvare frem mot valgkampen.

Arbeiderpartiets politiske prosjekt har lenge vært å bryte opp samarbeidsånden som i mange år hadde karakterisert Stavanger. Sammen med de øvrige partnerne i sin regnbuekoalisjon var planen hele tiden å bygge ned samarbeidskonstellasjoner og dialogarenaer. Posisjonen er daglig opptatt av å si at den leverer på sine løfter. Løftet om å bryte ned konsensuskulturen har de levert på. Det skal jeg gi dem rett i. Men så må vi spørre oss selv; hva er feil med konsensus? Hvorfor er det angivelig bedre å sette søkelys på kamp og interessemotsetninger?

Det ligger i den stavangerske ryggmargen å bli enige om vei og virkemidler. Noen av byens største seire har kommet de gangene vi har stått sammen, lagt interne stridigheter på hyllen og satt søkelys på hva vi kan få til. Det er nok å nevne at vi ble oljehovedstad, at vi fikk universitetsstatus, at vi ble Europeisk kulturby, at vi fikk et flott konserthus. Eksempler på at vi samlet kreftene og våget å være ambisiøse i fellesskap. Denne fellesskapsånden er nå i ferd med å forvitre.

På siste møte i kommunestyret var det likevel ikke bare krangel og forurettede innlegg. I saken om å arbeide for å få på plass en nasjonal oppreisningsordning for tapt barndom, var det harmoni og enstemmig kampvilje. En etter en sto politikerne frem og skrøt av hverandre, på tvers av partilinjer. Alle var fornøyde med å slippe kjekling og heller arbeide sammen mot felles mål og uttrykte seg til mediene i rosende ordelag om hverandre. Alle så ut til å sette pris på fellesskapsstemningen og samholdet.

Det er den stemningen og samholdet kommunestyret må bære med seg frem mot valgkampen. Det er den stemningen og samholdet som må prege kommunens politiske ledelse etter valget. La oss håpe at Harald Birkevolds spådom om et kontinuerlig kranglende kommunestyre frem mot neste valg slår feil.

Posisjonen er daglig opptatt av å si at den leverer på sine løfter. Løftet om å bryte ned konsensuskulturen har de levert på. Det skal jeg gi dem rett i.
Publisert: