Det sakte for­fallet av norsk beredskap utgjør i seg selv en krypende krise

KRONIKK: Til tross for stadige varsler om mangler i norsk beredskap, ser vi med bekymring at den norske beredskapen svekkes.

I hele landet er det bare plass til halvparten av befolkningen i slike tilfluktsrom, eller bomberom, som de også kalles. Tastavarden fjellhall – som også brukes til idrett, messer og utstillinger – er et av Stavangers tilfluktsrom i en krise.

Debattinnlegg

  • Alexander Nicodemussen Djuvik
    Masterstudent i samfunnssikkerhet, UiS
  • Marlene Svela Øvrebø
    Masterstudent i samfunnssikkerhet, UiS
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er 27 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Det finnes mange ulike typer kriser. Noen utvikler seg raskere enn andre, noen varer lenger og noen kommer snikende innpå oss.

En type av det siste slaget finner man i det man på fagspråket kaller «krypende kriser». Dette er kriser som utvikler seg over tid og rom, som er vanskelige å definere, og som derfor også får for lite oppmerksomhet. Krypende kriser gir oss likevel ofte «forvarsler» av ulikt slag, og vi mener at både koronaberedskapen og beredskapen generelt gir oss rikelig med forvarsler om kommende kriser, og bør forstås som en krypende krise i seg selv.

Så hva er beredskap? Beredskap handler om å ha klargjorte strategier og mulige løsninger i møte med ukjente situasjoner. Når man bygger beredskap, forsøker man å forutse hva som kan gå galt, hvilke kriser som kan oppstå og finne ut hva vi kan gjøre for å hindre at dette skjer.

Av og til lykkes man, andre ganger kommer krisen likevel. Da handler beredskap om hva vi kan gjøre for å møte krisen på best mulig vis og minske skadene som kan oppstå.

Situasjonen

hvordan er norsk beredskap? Vi kan komme nærmere svaret ved å se på noen sentrale organisasjoner innen beredskap:

Nødetatene: Koronakommisjonen synliggjorde tydelige mangler i tilgjengelig utstyr, personell og intensivplasser ved sykehusene. Dette til tross for at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) årlig siden 2011 har vurdert pandemier som en reell risiko og advart om at man må planlegge for dette. Disse varslene ble, som vi nå vet, ikke tatt på alvor i tide.

Også innen sykepleie-, fastlege-, jordmor- og psykolog-yrkene varsles det om manglende personell, ressurser og kompetanse. I brann- og politi­etatene hører vi det samme. Et annet eksempel ser vi ved hasteutrykninger: Ambulanser som ikke kommer fram i tide, eller brannmenn som må gjøre politiets jobb, er et gjentakende problem.

Likevel virker det som om varslene går like uhørt og ubemerket som DSBs pandemivarsler. At flere liv ikke har gått tapt skyldes ofte ren flaks.

Kommunene: Til tross for at kommunene har en lovfestet plikt til å sikre beredskap, har ressursene som trengs for å oppfylle disse forpliktelsene, uteblitt. Dette kan vi f.eks. se i hvordan nesten 100 kommuner har en beredskapsansvarlig med en stillingsprosent på 5 prosent eller mindre. At dette skal være tilstrekkelig for å sikre god kommunal beredskap, virker tvilsomt.

At tolkning av lovverk og beredskapssituasjon må gjøres med utgangspunkt i manglende ressurser, bidrar til at den faktiske beredskapen vil variere stort fra kommune til kommune. Hvilken kommune man bor i, og deres egne fortolkninger av situasjon og budsjett, vil fort kunne ha stor betydning hvis krisen rammer. Igjen er man altså avhengig av flaks.

Sivilforsvaret kart over tilfluktsrom på Jæren og Nord-Jæren (utsnitt) og hele landet.

Sivilforsvaret: Hovedoppgaven til Sivilforsvaret er å verne befolkningen ved krig. Likevel konkluderte DSB senest i 2019 med at Sivilforsvaret ikke lenger var i stand til dette: Man har kun tilfluktsrom til halve befolkningen, tyfonalarmene rekker like få og planer for å evakuere befolkningen har de rett og slett gitt opp. Bemanningen er for dårlig, kompetansen uteblir og utstyret er gammelt eller mangler.

Til tross for gjentatte varsler, har Sivilforsvaret ikke blitt tildelt mer enn halvparten av hva det har bedt om fram mot 2021.

Og til tross for det gode arbeidet, vil vi i en krig kunne stå i en situasjon der flaks kan være et bedre forsvar enn Sivilforsvaret. Flaks er i det minste ikke like avhengig av årsbudsjetter.

Kronikkforfatterne Alexander Nicodemussen Djuvik og Marlene Svela Øvrebø er masterstudenter i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

Det som må til

Så hva kan vi gjøre? Vi må innse at:

  1. Beredskapen vår er for dårlig og gjør oss sårbare for kommende kriser.
  2. Beredskapen vår blir ikke bedre. Hvert varsel som blir ignorert, akkumuleres og utgjør i sum en krypende krise i seg selv.
  3. Krypende kriser krever kontinuerlig oppmerksomhet og ressurser. Varsler må tas på alvor, og tiltak må settes inn der man ser svekket beredskap. Vi kan ikke vente til krisene allerede har rammet.
  4. Vi alle et ansvar. Selv om det er våre politikere som velger hvor mye ressurser som skal gå til varsler og beredskap, så er det vi som velger våre politikere.

Slik situasjonen er i dag, er vi redd for at kommende kriser vil bli møtt med en beredskap som svikter og overlater altfor mye til flaks og tilfeldigheter. Vi mener at den fortsatte mangelen på studier, stillinger og ressurser i sentrale beredskapsyrker viser en klar mangel på politisk vilje til å bedre situasjonen.

Og vi etterlyser en kraftfull og tydelig debatt rundt vår synkende beredskap.

Uten dette vil vi være uforberedt på den neste krisen. Og neste gang har vi kanskje ikke flaks.

Les også

  1. – Norge må slutte å bygge ned mat­jord og gjen­inn­føre korn­lager

  2. Fant hemmelig tilflukts­rom fra nazi-tiden i Stavanger

  3. Denne fjell­blokken kan rase ut. Et skred vil treffe E16 og utløse en flod­bølge over turist­magneten.

  4. «Vi må sikre kontroll med alle offentlige data – i en statssky»

Publisert:

Korona-viruset

  1. Boris Johnsons koronapolitikk slaktes

  2. FHI: Risiko for økning i syke­hus­innleggelser

  3. Nakstad med hard skyts mot FHI i ny bok

  4. 60 personer blir vak­sinert dag­lig i vaksine­buss

  5. FHI-rapport viser hvor skjevt pandemien rammet. Frykter disse etter­virkningene mest

  6. Ny studie: Vaksinene beskytter godt mot alvorlig covid-19-sykdom

  1. Korona-viruset
  2. Beredskap
  3. Samfunnssikkerhet
  4. Sivilforsvaret
  5. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap