Strømkrisen viser at Arbeiderpartiet må ha glemt sin egen historie

DEBATT: Elektrisk kraft og strømpriser har blitt et hett politisk tema i Norge. Har Arbeiderpartiet i den forbindelse glemt hvor partiet «kommer fra»?

For hundre år siden, i arbeiderbevegelsens «ungdom», var vannkraft og elektrisitet et brennbart tema med positivt fortegn. Fremtidsrettede, visjonære pionerer så de mulighetene som utbygging av vannkraft ga.
  • Odd Bjørn Ur
    Siviløkonom NHH
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Dette har blitt et brennbart politisk tema i Norge – med et noe negativt fortegn. For hundre år siden, i arbeiderbevegelsens «ungdom», var vannkraft og elektrisitet et brennbart tema med positivt fortegn. Fremtidsrettede, visjonære pionerer så de mulighetene som utbygging av vannkraft ga.

Industristeder som: Rjukan, Herøya, Eydehavn, Notodden, Sauda, Jørpeland, Karmøy, Odda, Tyssedal, Ålvik, Husnes, Høyanger, Årdal, Sunndal, Glomfjord, Mo i Rana vokste frem, og ga muligheter for gode jobber og grobunn for sterke Ap-bastioner rundt om i landet.

Skulle gi oss konkurransekraft

Litt forenklet var prisen på strøm på den tiden kostpris fra produksjon av strøm: Elektrisiteten skulle være billigst mulig for å styrke bedriftenes konkurransekraft og gi sårt tiltrengte eksportinntekter for landet. Slik gikk tiårene frem mot tusenårsskiftet og hjemfallsretter. Etter 50–75 år overtar Staten vederlagsfritt de fleste kraftverkene og Statkraft og Statnett bygges opp til dominerende aktører i kraftproduksjonen i Norge.

Helt siden 1960-tallet har Norge utvekslet strøm med andre land. I dag er vi en del av et integrert nordisk kraftmarked som var basert på sikker levering og stabile priser. Produksjonsprisen på strøm er 10–12 øre pr. kWh, og prisen ut til «vanlige folk» og «vanlige bedrifter», har i gjennomsnitt vært rundt 33 øre pr. kWh.

Men så skjedde det noe: Utvekslingskapasiteten med land utenfor Norden økte etter at de to mellomlandsforbindelsene Nordlink og North Sea Link (NSL) til henholdsvis Tyskland og Storbritannia ble ferdigstilt. Fra før var Norge knyttet direkte til kontinentet med kabelen NorNed til Nederland. Norge har som regel et overskudd av kraftproduksjon.

Og plutselig var prisdannelsen på strøm endret fra å være styrt av etterspørselen i det norske og nordiske markedet, til prisen på gass i Tyskland og prisen på kullkraft i Polen. Og prisene i det europeiske markedet, som vi nå er en del av, drives kraftig opp med bakgrunn i knapphet på gass i markedet. Noe som forsterkes ytterligere av den tragiske krigen i Ukraina. Vi har erfart markedspriser på opp mot 612 øre og mer for strøm som det koster 10–12 øre å produsere.

Refusjon av for mye innbetalt

90 prosent av kraftproduksjonen i Norge er offentlig eid. Statkraft, staten, fylker og kommuner har derfor merinntekter rundt 25–40 milliarder kroner fra kraftproduksjonen som går for fullt, med betaling til europeisk markedspris. Den dramatiske prisøkningen i markedet skaper en uholdbar situasjon for både «vanlige folk» og næringslivet i Norge. Men, istedenfor å gi en refusjon av for meget innbetalt til alle kunder i Norge, drives regjeringen fra skanse til skanse. Med innføringen av såkalt strømstøtte til nærmere utvalgte kundegrupper. Og en oppdeling i husholdningsstrøm, fritidsstrøm, landbruksstrøm, veksthusstrøm og bedriftsstrøm. Alle var relativt ukjente begreper.

Det er vanskelig å se forskjell på produksjon av 1 kWh til de ulike formål. Og nå glemmer Ap som styrende parti hvor de kommer fra! Glemt er oppbyggingen av industri og næringsstruktur i Norge gjennom hundre år: Næringslivet får klare seg selv og tilpasse salgsprisene sine til de nye ekstreme markedsprisene på strøm. Det er uforståelig at bedrifter og næringsliv generelt blir holdt utenfor det som blir kalt strømstøtte til noen utvalgte. Dette burde være: refusjon av for meget innbetalt til alle kunder i Norge.

Vi får håpe at noen snart tar til vett, slik at vi unngår å ødelegge en næringsstruktur i Norge bygget opp gjennom hundre år – opprinnelig basert på egenprodusert elektrisk kraft til stabile priser og med sikker levering.

Publisert: