Å flytte all lakseproduksjon på land er en dårlig idé

DEBATT: Kunnskapsløse utsagn hverken endrer næringa eller bidrar til økt, global matvareproduksjon.

Publisert: Publisert:

«Antibiotika har så å si ikke vært i bruk siden 1991», skriver Trine Danielsen. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Trine Danielsen
    For BluePlanet AS, 7. kandidat Rogaland Høyre
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

I Aftenbladet 29. juni støtter Solfrid Lerbrekk og Hallgeir H. Langeland, begge SV, Aftenbladets leder 23. juni i at «fiskeoppdrett må på land, og at næringa må redusere antibiotika og kvitte seg med lakselusa». Dette er ikke flott, men heller trist at folk som har og ønsker å lede landet inn i fremtida, fortsetter å snakke ned oppdrettsnæringa, ei næring regjering og Storting har vedtatt å satse på.

  • (Sitatet ovenfor er ikke korrekt gjengitt. I Aftenbladets leder sto det ikke noe om landanlegg, men om lukkede anlegg. Sitat: «Fleire lukka anlegg, mindre bruk av antibiotika og å få bukt med lakselusa er noko av det som oppdrettarane må jobba mykje meir med på vegen mot ein verkeleg blå planet.» Red.anm.)

Noen fakta

Antibiotika har så å si ikke vært i bruk siden 1991. Antibiotika er erstattet med vaksinering mot kjente bakteriesykdommer, som hos mennesker og andre husdyr, se Veterinærinstituttet. Skal en sette fingeren på farlig bruk av antibiotika, bør man heller fokusere på hvordan redusere bruken i human medisin og hos kosedyr og tradisjonelt landbruk.

Utslipp av fiskeskitt er ikke negativt for fjorden så lenge det spres og tynnes ut som gjødsel på jordet. Det er heller positivt for å øke primærproduksjonen i fjord og hav. Dette er dokumentert gjennom ulike miljø program de siste sju-åtte åra og med hjelp fra Havforskningsinstituttet og andre forskningsinstitusjoner viser resultatene at fjordene har god bæreevne for dagens utslippsnivå. Næringa sjølv vil og må ha et godt miljø, akkurat på samme måte som bonden er opptatt av at dyra skal trives og ha et godt miljø og helse.

Les også

Feil om antibiotikabruk i fiskeoppdrettsnæringa

Les også

All matproduksjon skal være bærekraftig

Kjemikalier

Det har vært brukt kjemikalier til lusebehandling, men i dag brukes i hovedsak alternative metoder. I dag bades laksen i ferskvann eller varmt saltvann og lusa dør, da lus ikke tåler slik behandling. Lakselus blir vi aldri kvitt, den finnes naturlig i fjorden og vil alltid eksistere.

For øvrig bør en også gå i seg selv hva kjemikaliebruk i husholdning og hagebruk angår. Alt vi bruker renner ut i havet, det er en miljøversting SV og politikerne bør mene noe om.

Lakselus

Oppdrettsnæringa bruker mye ressurser på å kontrollere og hindre at lusa fester seg til laksen. Man fester presenningsgjerder rundt laksenota, man benytter rensefisk til å spise lus, man kutter ned på produksjonstid ved å produsere en større laksesmolt på land og dermed reduserer produksjonstid i sjø, og man slakter ut og tømmer hele fjordsystem synkront.

I tillegg arbeider man med ulike metoder som strømgjerder rundt nota, laser og annet for å unngå lusa. Lakselus er en utfordring oppdretterne lever med og må holde i balanse. Vi har også hodelus hos mennesket og flått (hanntikk) på sau og hjort noe vi mennesker prøver å kontrollere.

Konstruktive tiltak til forbedring og forskning løfter næringa videre.

Landanlegg og eksport

Det å produsere all laks på land (1,2 million tonn i 2016), krever enorme landareal. Norge er velsignet med fjorder og det er vårt fortrinn og styrke. Der bør fisk produseres i all fremtid. Oppdrettsnæringa skaper store verdier og arbeidsplasser langs kysten, næringa er ikke subsidiert og markedet er globalt. Den dagen laksen skal produseres på land, vil ikke næringa ligge i Norge nødvendigvis, men heller nær markedet. Kineserne, europeere, russere og andre nasjoner ville glede seg om Norge gir opp fjordene. Norge ville tape store verdier og inntekter.

Effektiv matproduksjon i sjø er framtidsrettet og viktig for Norge. En kg fôr blir ca 1 kg laks. Fisk gir et lavt CO2-avtrykk, og laks er sunt og godt året rundt, dette er viktig i et globalt matperspektiv.

Konstruktive tiltak til forbedring og forskning løfter næringa videre. Næringa har løst utfordringer før og vil håndtere utfordringer i fremtiden også.

Publisert:

Les også

  1. Nå treng me politikarar som er heilt tydelege på at nå skal laksen i fjøs

  2. Leiar: Still krav til norsk oppdrett og glade laksar

  1. Debatt
  2. Lakselus
  3. Havforskningsinstituttet
  4. Utslipp
  5. Medisin