Hvem skal fortelle historien om Belarus?

DEBATT: Når motstemmene i Belarus tvinges til taushet, må vi som kan snakke fritt, holde deres fortellinger i live.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

PEN International publiserte nylig en foruroligende oversikt som viser at flere land tar i bruk restriktive lover for å kriminalisere frie ytringer. Det var bakgrunnen da Norsk PEN Vestland 25. april arrangerte en post­kort­aksjon i Stavanger bibliotek.

Postkort sendes til skribenter i flere land som er fengslet for sine meninger. En av dem er Ales Bialiatski i Belarus, vinner av Nobels fredspris for 2022. Han er blant de mange som soner i iskalde, trekkfulle fengselsceller med vegger og gulv av betong. Ingen madrass, ingen klær, lyset på hele døgnet. Dårlig mat, ingen medisiner, ingen vinduer, ingen kontakt med omverdenen. Dette er forholdene for mange opposisjonelle i belarusiske fengsler i dag.

Massiv undertrykkelse

Ifølge menneske­rettig­hets­organisasjonen Vjasna har Belarus over 1400 politiske fanger, og over 3000 mennesker er dømt for politisk motstand mot det autoritære regimet til president Aleksandr Lukasjenko. Norsk PEN følger spesielt med på menneske­rettig­hets­brudd mot forfattere, journalister, kunstnere og andre som jobber innen kultursektoren.

I 2022 ble det registrert 1390 rettighetsbrudd mot kulturarbeidere i Belarus. Mange opplever vilkårlige arrestasjoner, blir nektet rettferdig rettssak og tilgang til advokat.

En nylig publisert rapport beskriver mengden rettssaker, fengslinger og overgrep som et samlebånd. Noen eksempler:

• Forfatter og nobelprisvinner Ales Bialiatski ble, på grunnlag av falske anklager, dømt til 10 års fengsel.
• Forfatter og journalist Andrzej Poczobut ble dømt til 8 års fengsel.
• Poet og journalist Andrej Aliaksandrau til 14 år.
• Lokalhistoriker og aktivist Uladzimir Hundar til 18 års fengsel.
• Journalist og forfatter Kaciaryna Andrejeva til 8 år og 3 måneder.

Dette er eksempler på noen av til sammen 91 nye dommer mot kulturarbeidere registrert i fjor og hittil i år.

De fleste dommene dreier seg om «forstyrrelse av offentlig orden», det vil si at de domfelte deltok i protestene etter presidentvalget i 2020, som store deler av befolkningen mente var et regelrett maktkupp fra Lukasjenkos side. Andre blir dømt for å ha fornærmet presidenten eller myndighetene.

Bildet av regimet

Kulturarbeiderne som utsettes for forfølgelse, har én viktig ting til felles: De har formidlet et bilde av Belarus som utfordrer den offisielle fortellingen om landets historie og nåværende politiske situasjon. De som ikke havner i fangenskap, opplever at myndighetene hindrer ytringene deres på andre måter.

Kulturarrangementer avlyses, museumsansatte kontrolleres eller sies opp, teatre og kinoer sensureres, frivillige organisasjoner får ordre om å stenge virksomheten.

I bokbransjen snakkes det om et «bookocide»: Forlag legges ned, regimekritiske bøker fjernes fra biblioteker og utsalg, en bokhandel ble stengt og medarbeiderne arrestert.

Hvordan ser fortellingen om Belarus ut når alle kritiske stemmer blir kneblet?

Siden Lukasjenko kom til makten i 1994, har manipulering av historien vært en del av regimets strategi. I lærebøkene er alle spor av motstand og protester, fjernet. Nyere politisk historie framstilles som en rekke suksesser, uten det minste bruk av vold eller undertrykkelse.

Krigen i Ukraina

Etter Russlands invasjon av Ukraina har arbeidet med å kontrollere historien blitt ytterligere intensivert. De belarusiske myndighetenes narrativ samsvarer med Putin-regimets historiefortelling. Opposisjonelle blir forbundet med nazismen, og «det kollektive Vesten» anklages for å undergrave Belarus’ selvstendighet ved å ha vist støtte til protestene etter valget i 2020.

«Belaruserne står på Ukrainas side.» Dette er et viktig slagord for mange belarusere. De minner om at kampen mot Putin og kampen mot Lukasjenko går hånd i hånd. Det tette samarbeidet mellom de to regimene har spilt en avgjørende rolle for Russland, som med Lukasjenkos velsignelse har kunnet bruke belarusisk territorium til å trene opp soldater og utstasjonere militært materiell.

Det belarusiske folket betaler en høy pris for å vise sin solidaritet med Ukraina. I 2022 ble minst 2000 mennesker arrestert for å ha protestert mot Belarus’ rolle i krigen. Flere av dem må sone lange fengselsstraffer. En av dem er den 20 år gamle studenten Danuta Piarednia, som er dømt til 6 og et halvt års fengsel for å ha publisert en tekst der hun kritiserer krigføringen.

Også symbolske tegn på støtte slås hardt ned på: Det er ikke tillatt å bruke Ukraina-flaggets farger, legge blomster på en ukrainsk dikters minnemonument eller synge ukrainske sanger.

Like risikabelt er det å benytte symboler på belarusisk motstandskamp, som det røde og hvite flagget. Også det å snakke belarusisk blir møtt med reaksjoner. For Lukasjenkos regime er det kun russisk som gjelder.

Det betyr noe

For opposisjonen i Belarus er det avgjørende å vite at det internasjonale samfunnet ikke glemmer dem. Natallia Pintsjuk, kona til nobelprisvinner Ales Bjaljatski, understreket dette da hun i desember mottok fredsprisen på vegne at sin fengslede mann.

Det samme har opposisjonsleder Svjatlana Tsikhanowskaja minnet om: Ethvert støttende utsagn, ethvert vaiende flagg, gir ny kraft til å fortsette kampen, sier hun.

PEN-foreningene i Norden samarbeider nå om å støtte PEN Belarus i det vanskelige arbeidet de utfører fra sitt eksilkontor i Warszawa. Lukasjenko-regimets historieframstilling skal ikke bli stående uimotsagt. Når motstemmene i Belarus tvinges til taushet, må vi som kan snakke fritt, holde deres fortellinger i live.