Hvordan kan vi la klima vinne og Putin tape energikrigen?

DEBATT: Vi går mot en dyrtid. Å ha ekstraordinære høye energipriser på toppen av alt dette, skaper store problemer. Denne situasjonen går ikke i lengden. Derfor vil EU innføre en form for makspris.

EU vil nå vise at vi kan både ha en fastpris, balansere markedet og ha en god sosial profil. Hvorfor ikke flere partier i Norge støtter EUs og MDGs forslag til løsning, er derfor spesielt.
  • Erlend Kristensen
    Erlend Kristensen
    MDG
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Men en ensidig makspris vil ikke balanse markedet og lede til at energimarkedet kollapser. Det kan føre til tomme vannmagasiner og rasjonering av strøm. Dit er det ingen som vil, utenom Putin. Men hvordan skal da EU kunne innføre en makspris, samtidig som de balanserer markedet slik at etterspørsel blir lik tilbudet?

EU vil innføre en solidaritetsavgift som i sin helhet skal betales tilbake til folket på en sosialt rettferdig måte. Slik kan en altså innføre en makspris, samtidig som vi balanserer tilbud og etterspørsel i markedet som før. Mye tyder på at avgiften blir flytende, i den forstand at prisen over en viss fastpris, blir en solidaritetsavgift. For eksempel dersom makspris blir satt til 2 kr pr. kWt (EU-priser), mens prisen for å balansere markedet er 5 kroner, vil 3 kroner være solidaritetsavgiften. Disse 3 kronene vil deretter samles i en pott, som så fordeles på en sosialt rettferdig måte. Tilsvarende dersom prisen i markedet er 6 kroner, blir solidaritetsavgiften 4 kroner.

Omtrent som strømstøtten vi får. Men EUs solidaritetsavgift fordeles sosialt rettferdig, ikke slik som i Norge, hvor de som forbruker mest får mest. Norge har altså også innført en form for makspris, men med en stor risiko for at mange fortsetter å bruke like mye strøm som før og at vi dermed ødelegger markedet.

Solidaritetsavgiften vil lede til at markedet vil fungere, så godt det lar seg gjøre, gitt krig og krise. Samtidig som at solidaritetsavgiften vil betales tilbake til folket, og dermed løse de sosiale utfordringene disse galopperende prisene gir. EU og folket vinner, mens Putin også taper energikrigen.

EU sin løsning bygger på klimabelønningsordningen KAF (karbonavgift til fordeling), som Miljøpartiet har fremmet i mange år, også nå i forbindelse med energikrisen. Også SV (Grønn folkebonus) og Rødt har denne ordningen i sine programmer. Men når det gjelder energikrisen, har de visst helt glemt modellen. Kan det være de «mister hodet» fordi det er en markedsbasert modell?

EU vil nå vise at vi kan både ha en fastpris, balansere markedet og ha en god sosial profil. Hvorfor ikke flere partier i Norge støtter EUs og MDGs forslag til løsning, er derfor spesielt. Klimabelønningen har Miljøpartiet kjempet for i forbindelse med innføring av nødvendige miljøavgifter. Hensikten er at det fossile skal prises ut og tape terreng, mens ren energi stadig skal vinne frem. EUs løsning vil også lede til at vi raskere dekarboniserer energimarkedet og fremmer det grønne skiftet. Klimabelønningen, eller nå også med navnet solidaritetsavgift, er altså ikke bare Putin sin bane, men også superviktig for å løse klimakrisen.

Publisert: