Birgitte-saken var i mange år en utspekulert prosess

KRONIKK: Før fetteren i Birgitte-saken ble fengslet i 1997 fjernet politiet alle opplysninger om den nå tiltalte 52-åringen fra saksdokumentene.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Retten til rettferdig rettergang – fair play – er nedfelt i Den europeiske menneskeretts­konvensjonen. Den omfatter både rett til innsyn i sakens bevis og retten til å imøtegå dem og gi sin versjon av saken. For å kunne gjøre det, må man reelt gis tilgang til alle bevis.

I Birgitte-saken ble dette «tilslørt». Dommeren, forsvareren og fetteren ble ikke gjort kjent med flere sentrale bevis – bevis som klart ville ha brakt fetteren ut av saken allerede den gang.

I kampens hete ser man gjerne ikke når man er i gråsonene for overtramp av fair play. Men man er klar over når man klart er på feil side. Verken dommeren, forsvareren eller fetteren selv fikk vite om sentrale bevis for utelukkelse da man fengslet en tenåring i en drapssak. Uretten i Birgitte-saken var mye mer enn selve avhørssituasjonen, og den var etablert før fengslingsmøtet.

Les også

NRK-journalist: – Etterforskningslederen ville renvaske drapssiktede

Fjernet dokumenter og bevis

Før politiet pågrep og varetektsfengslet fetteren i 1997, omredigerte de sakens dokumenter. Dette ble gjort for å tilpasse bevisene med fetteren som gjerningsmann. De flyttet sentrale vitner ut av saken og la dem i noe de kalte null-dokumenter (opplysninger uten betydning). Dette omfattet også den nå tiltalte 52-åringens forklaringer. Tips fra psykologen, politiet og rapporten fra den sivilt ansatte med opplysning om 52-åringens modus og straffehistorikk ble fortiet, og de var verken i hoveddokumenter eller null-dokumenter. 52-åringen var reelt fjernet fra saken.

Null-dokumentene inneholdt vitner som kjente fetteren og Birgitte – og som ville ha observert dem om politiets hypotese stemte. I tillegg omfattet det en rekke vitner som avdekket at forklaringen fra politiets hovedvitne ikke stemte. For forsvarer og dommer medførte dette at sentral informasjon ble gjort utilgjengelig da fetteren ble fengslet.

Forut for fengsling måtte politiet rydde vekk bilsporet og hårsporene for å kunne lykkes med sin hypotese. Dette ble blant annet gjort ved at etterforskningsleder bestemte at man skulle se bort fra at Birgitte kunne ha blitt med i en bil. Observasjonene politiet hadde i sine rapporter om bilen i Øygardsveien i stor fart inn mot østre del av Gamle Sundvegen, skulle ses bort fra. Rapportene fra politiets møter var ikke en del av sakens dokumenter. Etterforskningsleder «bestemte» bort beviset.

Politiet tok et skoavtrykk fra fetterens sko. Da avtrykket ikke stemte med skoavtrykk på åstedet, ble dette destruert av etterforskningslederen. Det ble ikke skrevet rapport. Det ble fortiet under fengslingsmøtet. Det var ingen opplysninger om dette i sakens dokumenter. Et utelukkelsesbevis ble gjort utilgjengelig for forsvarer og retten.

Les også

– Politiet gjorde en svært farlig mann ufarlig

Ført bak lyset

I tiden før fetteren ble siktet la politiet til grunn at dødstidspunktet var kl. 00.30. Dette fremgår av en rapport fra et evalueringsmøte hvor både Kripos-leder og politimester var til stede. Dette tidspunktet ble også opplyst til journalist Hans Petter Aass (da VG, nå Aftenbladet), som skrev en artikkel og sendte denne til faktasjekk hos etterforskningsleder før den ble publisert i august 1995.

Dødstidspunktet kl. 00.30 var ikke forenlig med politiets hypotese om fetteren som gjerningsmann. Dagbøker og rapporten som legger 00.30 til grunn, ble ikke gjort til sakens dokumenter. De stemte ikke med politiets hypotese fordi de ville ha utelukket fetteren både fra å gå opp til åstedet sammen med Birgitte og fordi han var hjemme på det tidspunkt. Det stemte heller ikke med det tidspunkt politiets hovedvitne skulle ha observert fetteren.

Men det kom ingen ny rapport som forklarte hvorfor man endret dette tidspunktet. Kunne en slik ha vært av interesse for dommeren som fengslet fetteren, for forsvareren og for fetteren å vite dette – selv om etterforskningslederen mente det var helt uten betydning?

Hår og DNA

Da fetteren ble fengslet, var det funn av hår av en antatt gjerningsmann i Birgittes hender og på jakken hennes. Flere av disse var klassifisert å være av type HLA 3. Birgitte hadde type HLA 4. I flere evalueringsmøter ble det redegjort for at man var sikker på at man hadde gjerningsmanns hår både på Birgitte og hennes jakke. På politiets evaluerings- og oppsummeringsmøter deltok både etterforskere, påtaleledere og noen ganger overordnet påtalemyndighet (statsadvokat/riksadvokat).

Det er flere ganger redegjort for at man har gjerningsmannshår i Birgittes hender og på jakken. Disse utelukket fetteren.

Etter ett år sendte man enkelte hår til England for DNA-undersøkelse. Etter lang tids venting kom det tilbakemelding om at flere hår tilhørte Birgitte. Ville det ikke vært av interesse for dommer, forsvarer og fetter i fengslingsmøtet å vite at man hadde et skriftlig resultat fra Rettsmedisinsk institutt (RMI) som konkluderte med at det var flere hår fra andre enn fetteren etter HLA-klassifisering, og at det heller ikke var DNA som matchet med fetteren?

Etterforskningslederen satt på disse opplysningene selv. Men de var ikke dokumentført i saken, og de ble først tatt inn etter at RMI høsten 1997 informerte forsvarer om at etterforskningsleder var kjent med resultatene.

Man hadde motstrid mellom HLA og DNA. Det hadde frem til det tidspunktet ikke tidligere vært rapportert om feil med HLA. Flere har reist spørsmål om det er foretatt forveksling eller ombytte av hår. Det var mer enn 50 hår sikret i saken.

Ville det vært av betydning for dommeren som fengslet tenåringen, for advokatens vurderinger og for fetterens motstandsevne overfor hjernevaskingen som fant sted at disse forholdene var opplyst og lagt inn i saken da de fengslet en uskyldig tenåring i en drapssak?

Les også

Birgittes fetter: – Våger ikke tro på noen ting ennå

Les også

– Det er fint med beklagelser, men det opphever ikke dommen

Svært ødeleggende

Det var en utspekulert prosess. Den ble ødeleggende for fetterens liv. Familierelasjoner ble brutt, og mørke skyer har lagt seg over fetterens og Birgittes familie livet ut.

En prosess som var illojal mot regelverket og verdiene bak det, resulterte i at man unnlot å ettergå Birgittes drapsmann. Politiets samfunnsoppdrag ble ikke utført av dem som var satt til å forvalte det.

Det har vært en ryddigere prosess den siste tiden.

• Les også: Det har vært skremmende å registrere hvordan hensynet til eget selvbilde og ære hos ledere i justissektoren har fortrengt sannhet og full opplysning i både Birgitte- og Baneheia-saken.