Nærbø kyrkjelyd har handlet korrekt

Aftenbladet (torsdag 27. april) har faktisk helt rett når de konstaterer undertegnedes selvsikkerhet i spørsmålet om hvem som har myndighet til å innføre nye liturgier i menighetene.

Publisert: Publisert:

Thomas. P. Randulff. Foto: Anders Minge

Debattinnlegg

  • Thomas P. Randulff
    Nærbø, tidl. sokneprest i Jelsa
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Skråsikkerheten bygger både på fakta og på resonnement.

Faktum 1: Kirkeloven fordeler oppdrag og myndighet på de tre forvaltningsnivåer innen Den norske kirke: menighet, bispedømme og kirkemøte. Om menigheten ("menighetsmøtet") sier loven: "Menighetsmøtet avgjør saker om innføring av gudstjenestlige bøker i kirken og andre saker som etter bestemmelse av Kirkemøtet overlates til menighetsmøtets avgjørelse." Håndboken for menighetsråd stadfester denne avgjørelsesmyndighet.

Faktum 2: Høyesterett har kommentert loven i en dom av 1987 der tre menigheter hadde saksøkt staten fordi de var blitt påtvunget en liturgi de ikke ville ha. Selv om de ikke fikk medhold – fordi Grunnloven hadde en paragraf som ga Kongen suverenitet i slike saker – sier Høyesterett likevel at menighetene ut fra lovens forarbeider og ordlyd har en god sak. Med andre ord: Kirkeloven ble forstått rett av menighetene! Det er den samme forståelse det står om i dag.

Les også

Her får ikke homofile lov til å gifte seg

Faktum 3: Et av reformasjonens hovedanliggender var å endre på det forhold at paven og kirkemøtene hadde ubegrenset makt over menighetenes tro og liv siden lokal selvbestemmelse ikke eksisterte. Derfor har bekjennelsene klare ord om både rett og plikt for menighetene til å foreta egne vurderinger og, om nødvendig, sette seg opp mot overordnede kirkelige myndigheter (biskop, Kirkemøte), dersom de vurderte situasjonen slik.

Som i offentlig forvaltning ellers viser også Kirkeloven at den står for et maktfordelingsprinsipp. Det er både et sunt og et fornuftig prinsipp. Det hindrer at makten på et nivå tiltar seg friheter den ikke har og tar for raske avgjørelser i saker som bør ha en refleksjon på flere nivåer.

For meg ser det ut som om Kirkemøtet uten å ha vært oppmerksom på kirkelovens ordlyd og forståelse, rett og slett har trodd at man satt med "all makt" i denne saken og fattet vedtak om innføring av den nye ekteskapsliturgien i alle landets menigheter. Den myndigheten hadde de altså ikke. For den har menighetsmøtene. Derfor har Nærbø handlet korrekt.

Publisert:

Les også

  1. Bispefavoritt vil ikke vie homofile

  2. Kirkemøtet behandlet vigsel av homofile

  3. Kirken åpner for homofil vigsel

  1. Debatt
  2. Kirkemøtet
  3. Høyesterett