Tida renner ut for plan­legging av demens­omsorgen

DEBATT: I 2040 vil Rogaland ha over dobbelt så mange innbyggere med demens – er vi forberedt?

«Ingen kan lenger si at vi ikke vet. Planlegging for framtidens eldreomsorg er dagens politikerjobb», skrive Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Debattinnlegg

  • Mina Gerhardsen
    Mina Gerhardsen
    Generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen
Publisert: Publisert:

Når kommunene skal planlegge helsetjenester, er kunnskap om forekomst av sykdom og framtidige behov viktig kunnskap. Nye tall viser at det nå er 100.000 personer med demens i Norge. Om lag 7500 av disse bor i Rogaland.

De kommende årene vil antallet personer med demens øke, fordi andelen eldre i befolkningen vil øke. Forskernes regnestykker viser at det innen 2040 vil være over 8000 flere personer med demens i fylket. Er kommunene i Rogaland forberedt på å møte denne økningen?

Det har gått feil vei

Alder er den største risikofaktoren for demens. I aldersgruppen 80–84 har underkant av to av ti demens. I aldersgruppen 85–89 er andelen én av tre, og fra fylte 90 år risikerer halvparten av oss å få demens. For å sikre at alle får den hjelpen de trenger og har krav på også i fremtiden, må vi begynne å ruste opp tjenestene nå.

Demens er en alvorlig sykdom, og de aller fleste av dem som får diagnosen, vil etter hvert trenge sykehjemsplass. Om lag 80 prosent av dem som bor på sykehjem i dag, har demens. Det er allerede i dag knapphet på sykehjemsplasser i mange kommuner, og behovet øker år for år.

Det er bra at vi lever lenger. Mange av oss er også friske lenger. Det er også forventet at vi vil kunne bo lenger hjemme. Det er bra for den enkelte, og bra for samfunnet for øvrig. Til tross for dette, de aller fleste av oss vil på et eller annet tidspunkt trenge hjelp. Skal de som får demens i fremtiden få forsvarlige helse- og omsorgstjenester, trenger vi flere gode sykehjemsplasser og flere ansatte med demenskompetanse.

Så langt har utviklingen gått feil vei. Antallet sykehjemsplasser har stått på stedet hvil siden 2008, til tross for at vi har blitt flere eldre. I noen kommuner har det blitt færre sykehjemsplasser, i andre trues sykehjem med nedleggelser på grunn av trang kommuneøkonomi. Å bygge gode sykehjem er ikke gjort i en bråvending. Vi mener det haster med å komme i gang med planleggingen av nye sykehjem.

Et offentlig ansvar – med hjelp

Regjeringen peker på økt pårørendeinnsats og frivilligheten som viktige ingredienser i morgendagens eldreomsorg. Men at andelen eldre i befolkningen øker, innebærer at det blir færre yngre personer per eldre. Det betyr at det vil bli færre yrkesaktive, færre pårørende og færre frivillige til å gjøre en større jobb enn i dag. I tillegg er det ventet at vi skal stå i jobb lenger, slik at det også vil være mindre tid tilgjengelig til å yte en ekstrainnsats. Små kommuner vil merke utviklingen frem mot 2040 spesielt hardt.

Våre frivillige yter allerede en stor innsats, og kan ikke overta det offentliges ansvar for alvorlig syke. Frivilligheten kan være et supplement, men det offentlige må ha ansvaret.

Det er heller ikke restkapasitet å hente hos pårørende, der mange yter en så stor innsats i dag at de selv blir syke.

Da trenger vi flere som kan jobbe i helse- og omsorgstjenesten. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil vi trenge så mange som 110.000 flere innen 2035. Det anslås at det er behov for at av hver tredje nordmann jobber i helse- og omsorgssektoren i 2060.

Store variasjoner

Velferdsteknologi kan dekke noe av det økte behovet for helsetjenester. Men da må vi ta teknologien i bruk. Vi har allerede i dag en rekke hjelpemidler, som GPS, fallsensor, trygghetsalarm, medisindispensere, sovesensor og dørkontroll med mer. Utfordringen er at få kommuner har satset skikkelig på å bruke teknologi for å løse dagens utfordringer.

For eksempel har bare 4,5 prosent av hjemmeboende med demens som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, GPS, og det er store variasjoner mellom kommunene. Dessuten må teknologiske løsninger være tilgjengelig for alle som trenger dem, uavhengig av ressurser og bosted.

Lenge var vi uten norske kartlegginger av hvor mange som har demens og beregninger for hvor mange som vil få det i framtiden. Nå har vi tallene. Om vi skal sikre god pleie og omsorg for alle disse menneskene, må planlegge ut fra de beregningene forskerne har gitt oss. Ingen kan lenger si at vi ikke vet. Planlegging for framtidens eldreomsorg er dagens politikerjobb.

Publisert:
  1. Demens
  2. Eldreomsorg
  3. Mina Gerhardsen
  4. Sykehjem
  5. Velferdsteknologi

Mest lest akkurat nå

  1. – Endelig tror folk på min historie

  2. Knut Arild Hareide inn­rømmer sine «unn­latelses­synder». Nå for­later han riks­politikken

  3. Slik blir bompengesatsene på ny E39

  4. Ellevill jubel for Sandnes Ulf - klar for semifinale

  5. Her gjør de endelig klar for festival igjen – etter et rekordår på Jæren

  6. Hovden Høyfjellshotell skal sannsynligvis rives