Trenger noen 30 brukerdoser hasj? Det er et definisjonsspørsmål

NARKOTIKAPOLITIKK: For rusavhengige kan det være hensiktsmessig å kunne kjøpe mer enn en brukerdose, for å slippe å oppholde seg i et rusmiljø mer enn nødvendig. Men avkriminalisering av narkotika er ikke det samme som legalisering.

Foto: Heiko Junge

Debattinnlegg

  • Marino Jonassen
    Foreningen for human narkotikapolitikk Nord
  • Tonje Jevari
    Foreningen for human narkotikapolitikk
Publisert: Publisert:

Arne Bratland spør i et debattinnlegg «Skal vi avkriminalisere narkotika? Hvem trenger 30–50 brukerdoser hasj?» Bratland er bekymret for unges rusmiddelbruk, og hvordan foreldre skal kunne møte dette om bruk og besittelse av narkotika avkriminaliseres.

Den fremste hensikt med NOU 2019: «Rusreform – fra straff til hjelp» er å redusere stigma og basere lovverket på kunnskap og forskning fremfor moralsk fundert synsing. Rusreformen handler om rettferdighet, slik at alle skal ha samme muligheter. Derfor må narkotika avkriminaliseres.

Gir tryggere stoff

Spørsmålet om noen trenger 30–50 brukerdoser hasj, er et definisjonsspørsmål. Å omregne mengde til antall brukerdoser er ikke så enkelt som Bratland skisserer. Det blir litt som å spørre om hvor langt et tau er. Forslagene til terskelverdiene er basert på innspill fra instanser som arbeider med brukere, forskere, fagfolk og brukerorganisasjoner, og er hva utvalget har kommet frem til av mengde som ikke stigmatiserer personer med rusutfordringer.

Brukere av andre rusmidler enn alkohol er tvunget å oppsøke et illegalt marked, og for rusavhengige vil det være hensiktsmessig å kjøpe mer enn én brukerdose. Dette for å slippe å være for ofte i et rusmiljø, med den belastning det medfører. Det kan være tryggere å kjøpe fra en selger du kjenner, som igjen minsker risikoen for kjøp av rusmidler som er blandet ut med for eksempel fentanyl, og dermed redusere risikoen for overdose. Et annet poeng er at personer avhengige av illegale rusmidler skal unngå å havne i en straffesakskjede som forverrer livssituasjonen til den enkelte. Når en rusreform først skal vedtas̊ er det fornuftig at reformen skal favne den gruppen som aller mest trenger det, de rusavhengige.

Straff er overvurdert

Bratland stiller spørsmål om hvordan man skal kommunisere til sine barn at besittelse av 30 brukerdoser er lovlig. Han frykter at normer og holdninger vanskelig kan formidles og dannes om man ikke har straffesanksjoner å true med. Dette til tross for at ingen studier viser at straff virker forebyggende eller normdannende, eller fører til redusert bruk. Da anbefales helt andre metoder.

Avkriminalisering er ikke legalisering. Det er riktig som leder i Unge Høyre har uttalt, de illegale rusmidler vil fortsatt være forbudt. At politiet er fratatt oppgaven med å gripe inn når noen er i besittelse av illegale rusmidler er en misoppfatning som synes være utbredt. Rusreformens innstilling er tydelig på politiets oppgaver. Om politiet avdekker besittelse av narkotika, uansett mengde, skal de gripe inn, beslaglegge og destruere stoffet. Det er dermed ikke slik at bruk og besittelse av narkotika ikke reageres på. Utvalget presiserer også at hvis en person innehar en mindre mengde narkotika, og omstendighetene tilsier at dette er med sikte på salg, så er de foreslåtte terskelverdier ikke til hinder for etterforskning og eventuell straffeforfølgning.

Fremdeles bot og fengsel

Besitter man mengde over terskelverdi vil det fortsatt være justisapparatet som reagerer, i form av bøter og eller fengsel – slik praksis er i dag. Er mengden under terskelverdi, er det kommunen som får i oppgave å reagere med god tverrfaglig helse- og sosialfaglig tilnærming. Å ikke reagere eller gjøre noe, er ikke en god faglig tilnærming. Det er dermed all grunn til å tro at forebyggende og holdningsskapende arbeid vil kunne utføres, og at de som ønsker og trenger hjelp vil kunne få det med et forslag som fremmer hjelp fremfor straff.

De færreste unge mennesker, som ikke har et avhengighetsproblem, går rundt med 15 gram hasj. Antallet vil heller ikke øke om rusreformutvalgets forslag gjennomføres. Det vil, basert på studier, heller ikke føre til en økning i førstegangsbrukere. Det er heller ikke slik at alle unge mennesker som eksperimenterer med rusmidler, utvikler et avhengighetsproblem. Heldigvis er det de færreste som gjør det.

Å skulle ruste unge til å ta gode valg gjøres best med kunnskap og informasjon, inkludering og godt oppvekstmiljø. Lav terskel for å be om hjelp uten å frykte straff og sanksjoner er også avgjørende for å kunne møte unge med et begynnende rusproblem på en måte som byr til tillit. Konsekvensene av straff i slike sammenhenger viser seg ofte å være mer skadelig enn selve rusbruken. Forskning viser at et tidlig møte med politi og justis, øker risikoen for at unge fortsetter den kriminelle løpebanen, samt fratas jobb- og fremtidsmuligheter med «prikk» på rullebladet.

Å omregne mengde til antall brukerdoser er ikke så enkelt som Bratland skisserer. Det blir litt som å spørre om hvor langt et tau er.

Les også

  1. Hvem trenger 30 til 50 brukerdoser hasj?

Publisert:
  1. Legalisering
  2. Narkotika
  3. Narkotikapolitikk

Mest lest akkurat nå

  1. Ellevill Viking-jubel i Bjarne Berntsens nest siste hjemmekamp

  2. «Du har opplevd nok i livet ditt. Nå skal alt blir bra», sa Mats til Elisabeth. Så døde han på utenkelig vis.

  3. Skadet Erling Braut Haaland ferdig for året

  4. Ellevill julepynting: Naboene satte opp 12 gigantnisser og brukte 100.000 kroner på lys

  5. Bygger du på huset, får du nå en telefon fra skatteetaten

  6. En ung majestet topper børsen