Lyse heier på vannkraft og kan levere slik kraft til datasenteret

DATASENTER: Tor Erik Ree-Pedersen etterlyser i sitt innlegg 5. november en diskusjon om kraftforsyningen til det planlagte datasenteret på Kalberg i Time kommune. Han spør om energien til datasentrene skal komme fra vindturbiner?

Etableringen av kraftkrevende industri i sammenheng med rimelig vannkraft har vært en av bærebjelkene for velferdssamfunnet vi har i Norge. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Eirik Gundegjerde
    Eirik Gundegjerde
    Direktør for strategiske prosjekter, Lyse
Publisert: Publisert:

Lyse solgte seg ut av sine vindinteresser på land i 2016 og har i dag ingen engasjement i vindkraftindustrien. Dersom området på Kalberg reguleres til kraftkrevende industri og det her etableres datasentre, vil disse kunne kjøpe 100 prosent fornybar vannkraft fra Lyse dersom de velger oss som kraftleverandør.

Vannkraft en bærebjelke

Kalberg er et av Norges beste plasseringsalternativ for kraftkrevende dataindustri. Dette er i hovedsak på grunn av svært kortreist tilgang til sentralnettet i Norge gjennom nye Fagrafjell transformatorstasjon som vil stå ferdig i 2023. Denne har kort avstand til produserende vannkraftanlegg som Lysebotn og Sira-Kvina og vindkraftanlegg i Bjerkreims-området. Kalberg vil altså få god tilgang til allerede eksisterende kraftproduksjon i en region som produserer vesentlig mer kraft enn den forbruker.

Dersom vi tar utgangspunkt i at regionen over en tiårsperiode klarer å tilrettelegge for etablering av en industriklynge basert på datasentre, vil vi kunne få et energiforbruk til datasenterindustri på Kalberg som kan ligge opp mot 4,4 TWh årlig. Til sammenligning bruker smelteverket på Sunndalsøra 6,5 TWh elektrisk kraft hvert år.

Etableringen av kraftkrevende industri i sammenheng med rimelig vannkraft har vært en av bærebjelkene for velferdssamfunnet vi har i Norge. Den grønne energiproduksjonen i Norge er vårt største fortrinn dersom man sammenligner oss med andre land i Europa. Med tanke på de utfordringene petroleumssektoren nå står overfor, er det naturlig å se på flere muligheter til å utnytte dette fortrinnet.

Lyse driver ikke med vind

Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE) stipulerer i Kraftmarkedsanalysen fra 2020 en svak økning av nordisk kraftoverskudd fram mot 2030 på 60 TWh, og deretter en nedgang de siste ti årene mot 2040 til 30 TWh. Ifølge NVEs rapport er framskrivningen av energi- og klimaplanene i Norden slik at det kan komme nesten 80 TWh ny kraftproduksjon i Norden frem mot 2040. Vindkraft og sol vil trolig være en stor del av denne framskrivningen, mens vannkraften opprettholder sin posisjon som største produksjonskilde.

Lyse er opptatt av å få gode nok vilkår for oppgradering av vannkraften, som har et betydelig oppgraderings- og produksjonspotensial. Regjeringens nylig varslede endringer i vannkraftbeskatningen vil gjøre det enklere for kraftselskapene å investere i nye anlegg, noe som vil kunne gi økt vannkraftproduksjon.

Dersom området på Kalberg reguleres til kraftkrevende industri og det her etableres datasentre, vil disse kunne kjøpe 100 prosent fornybar vannkraft fra Lyse dersom de velger oss som kraftleverandør.
Publisert:
  1. Vindkraft
  2. Vannkraft
  3. Datasenter

Mest lest akkurat nå

  1. Han har fått sekser på sekser – nå trenger han større lokaler

  2. Marit Bjørgen mistet motivasjonen rett etter at hun la opp. Så kom en SMS som skulle endre alt

  3. – Enklere å forholde seg til fullstendig nedstengning

  4. Ny person smittet på Goa skole

  5. Gjert Ingebrigtsen om verdensrekord: – Ikke ønskelig i denne settingen

  6. Hun sa opp bankjobben, solgte huset og flyttet til en gresk øy