Lærerutdanninga: Reformiver uten faglig begrunnelse

Hvorfor reformer igjen og igjen? Blir lærerutdanninga bedre når bærekraft, innovasjon og mangfold er nevnt i emneplanene?

Publisert: Publisert:

«Jeg vet godt hvordan reformene dreier oppmerksomheten vekk fra hensynet til elever/studenter og fagene», skriver Sissel Østrem. Foto: Colourbox

Debattinnlegg

  • Sissel Østrem
    Stavanger
Denne artikkelen er over tre år gammel

Som pensjonert lærer og lærerutdanner føler jeg meg lettet over å være fritatt for belastningene som reformer i utdanningssystemet påfører yrkesutøverne.

Jeg vet godt hvordan reformene dreier oppmerksomheten vekk fra hensynet til elever/studenter og fagene. Jeg har kjent på kroppen hvor tidkrevende og altoppslukende omstrukturering og emneplanrevisjoner er. I høgere utdanning er særlig lærerutdanninga utsatt for politikkens reform-iver. Det kom nye rammeplaner i 1976, 1980, 1992/94, 1998, 2003, 2010, og nå sitter lærerutdannere nok en gang og arbeider med den revisjonen som skal settes i verk fra 2017.

Les også

Matematikk! Den nye latinen?

Hvorfor akkurat karakteren i matematikk er pekt ut som opptakskrav, er aldri begrunnet fra kunnskapsministerens side.

Meningsløst krav

Politikerne har bestemt at grunnskolelærerutdanninga skal være femårig med en mastergrad, og at minst karakteren fire i matematikk skal være opptakskrav, sjøl om studentene ikke har tenkt å undervise i dette faget. Hvorfor akkurat karakteren i matematikk er pekt ut som opptakskrav, er aldri begrunnet fra kunnskapsministerens side. For meg og mange andre står dette kravet derfor som meningsløst i lærerutdanningssammenheng. Når noen kaller matematikk for den nye latinen i samfunnet, finner jeg det derfor ikke rart. Latin blei i sin tid sett som grunnlaget for logisk tenkning og som overførbart til alle av livets kunnskapsområder. Nå vet vi jo at dette ikke stemmer, og det kommer vi nok til å finne ut når det gjelder matematikk også.

Det vil bare ta så lang tid før troen på matematikkens velsignelse for hele mennesket går over.

Hadde det vært norsk som var bøygen for opptak, ville jeg forstått det bedre. For det er godt dokumentert at lærere benytter seg av språk for å utøve arbeidet sitt, inklusiv matematikklærere. Hundre prosent av alle oss som har gått på skole, vet dette. Og hvis noen forskere hadde fortalt at det var matematikkens språk gjennom sine særegne tegn og symboler som var viktigst i lærergjerningen, ja, da ville nok mange av oss protestert og mistet all tiltro til forskningens verdi.

Les også

Mattelærere mener matteprøven var for vanskelig

Logisk brist i reform-iveren

Politikerne krever nå forskningsbasert lærerutdanning og forskningsbasert yrkesutøvelse i skolen. Men politiske vedtak og utdanningsreformer baserer seg sjelden på troverdige argument i form av belegg og hjemler. De baserer seg på ideologi og det som er lovet i partiprogrammene, uten grunngiving. Politikken fritar derfor seg sjøl fra de kravene den setter til frontlinjearbeiderne – de som skal realisere samfunnsmandatet sitt gjennom de styringsdokumentene som kommer fra den politiske arenaen. Dermed kan vi vel påstå at det fins en logisk brist i reform-iveren fra politisk hold? For hvis lærere og lærerutdannere skal arbeide forskningsbasert, må vel styringsdokumentene også basere seg på troverdig dokumentasjon og forskning? For det kan jo være sunt å bli revet ut av komfortsonen sin med jevne mellomrom, men da må utfordringene overbevise, ikke bare beordre.
Når den nye grunnskolelærerutdanninga skal bli femårig og inkludere en mastergrad, inneholde disiplinfaglig fordyping og 15 av de 60 studiepoengene i pedagogikk skal overlates til KRLE-faget, kan vi spørre hvorfor. Her får vi ingen svar, like lite som når det gjelder opptakskravet om karakteren fire i matematikk.

Tomme ord

Imens strever de faglig ansatte i grunnskolelærerutdanninga med å innpasse ord som: bærekraft, innovasjon og mangfold i de nye emneplanene. Kravet om slik ordbruk kommer ovenfra, og orda er verken gitt et innhold eller knyttet til noe formål. Jeg påstår derfor at de er tomme.

Så hvorfor reformer igjen og igjen? Blir lærerutdanninga bedre når bærekraft, innovasjon og mangfold er nevnt i emneplanene? Får vi bedre lærere når studentene skal gå fem år framfor fire år. Blir lærere bedre når de minst har en firer i matematikk ved opptak? Er det slik vi får drømmelærerne som statsministeren snakker om med patos?

Publisert: