Optimist, men ikke på autopilot
DEBATT: Trond Furenes, som titulerer seg som «teknolog og optimist», har slitt med å forstå hva jeg mente med min Fripenn-kommentar 28. oktober om automatiseringens konsekvenser for arbeidslivet.
– Min teknologioptimisme går over i en dyp bekymring for hvordan vi skal organisere samfunnet når full sysselsetting blir en umulighet, skriver Sven Egil Omdal. Foto: Colourbox
Debattinnlegg
- Sven Egil OmdalJournalist
Framtiden? Den står i kø hos Nav
Slikt må jeg selvfølgelig ta på min kappe. Leseren skal – så å si automatisk – forstå budskapet. Furenes gjorde det ikke, og er derfor kommet i stuss om jeg muligens kan være en moderne luditt som vil gå til angrep på de selvbetjente kassene på Coop og Ikea, eller insisterer på å bli sjekket inn av et menneske på Sola. Slik er det ikke, jeg er en nokså framoverlent bruker av moderne teknologi, og kan langt på vei slutte meg til hans optimisme.
Men på ett, ekstremt viktig, punkt, skilles våre veier. Furenes skriver at teknologien vil skape nye arbeidsplasser innenfor nye yrker. Det er garantert riktig, men jeg tror imidlertid ikke at det vil bli skapt nok slike arbeidsplasser, ikke på langt nær. Derfor glir min teknologioptimisme over i en dyp bekymring for hvordan vi skal organisere samfunnet når full sysselsetting blir en umulighet.
Annerledes revolusjon
Meningene er delte om hva automatiseringen vil gjøre med arbeidsmarkedet. Optimistene viser til de foregående teknologiske revolusjonene, som alle skapte mer arbeid enn de fjernet. Men svært mange tunge instanser; forskere, ledere for arbeidslivets organisasjoner, teknologer og ledere av de største selskapene i verden, mener at den revolusjonen som nå bare er inne i sin innledende fase, er annerledes.
Når den nye generasjonen intelligente maskiner kommer, vil det være børsanalytikerne og oljeingeniørene som står i fare for å bli erstattet av roboter.
I en rapport fra 2015 skriver McKinsey Global Institute at sammenliknet med den industrielle revolusjon, er farten i den pågående disrupsjon på grunn av kunstig intelligens 10 ganger raskere og 300 ganger større, altså er virkningen 3000 ganger så stor. Den endringen klarer vi ikke å kompensere for, verken ved å skaffe nok jobber til de som blir rammet, eller ved å utdanne dem raskt nok til nye jobber.
Jeg er også enig med Furenes i at det ikke bare er jobber som krever lav utdannelse som er truet. I boken «The Second Machine Age» skriver Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee om det som kalles Moravecs paradoks: Tenkning på høyt nivå krever svært lite dataprogrammering, men sensomotoriske ferdigheter på lavt nivå krever enorme dataressurser. Når den nye generasjonen intelligente maskiner kommer, vil det være børsanalytikerne og oljeingeniørene som står i fare for å bli erstattet av roboter.
Borgerlønn
Dette var premisset for min oppfordring om raskest mulig å løfte debatten om borgerlønn høyt på den politiske agenda. Interessen for temaet under forrige ukes Kåkånomics-festival viser at mange mener det samme.
Les også
Fripenn
– Vi bare finner oljen, synderne er de som bruker den
– Jo, jeg er optimist, men ikke på autopilot
– Jo da, maskinene tar jobbene våre
De selvbetjente kassene på Ikea og Coop fjerner ikke køene, de flytter dem bare til NAV
– Kanskje skaper algoritmer, roboter, selvkjørende biler og 3D-printere like mange jobber som de fjerner, men jeg ville ikke satset ungenes framtid på det
Hadia Tajik ble så provosert av denne boka at professoren antok den måtte være god
Mest lest akkurat nå
Borghild Fiskå er død
Den britiske koronavarianten er påvist i tre kommuner
Melby: Mutert virus gjør at full stenging av skoler ikke lenger er uaktuelt – men vil unngå det
Veronica Simoné Fjeld hardt ut mot Isabel Raad
Mobil- og bredbåndsnettet skal være tilbake i Sirdal
Da strømmen ble borte i kraftbygda Sirdal