Optimist, men ikke på autopilot

DEBATT: Trond Furenes, som titulerer seg som «teknolog og optimist», har slitt med å forstå hva jeg mente med min Fripenn-kommentar 28. oktober om automatiseringens konsekvenser for arbeidslivet.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over tre år gammel

Slikt må jeg selvfølgelig ta på min kappe. Leseren skal – så å si automatisk – forstå budskapet. Furenes gjorde det ikke, og er derfor kommet i stuss om jeg muligens kan være en moderne luditt som vil gå til angrep på de selvbetjente kassene på Coop og Ikea, eller insisterer på å bli sjekket inn av et menneske på Sola. Slik er det ikke, jeg er en nokså framoverlent bruker av moderne teknologi, og kan langt på vei slutte meg til hans optimisme.

Men på ett, ekstremt viktig, punkt, skilles våre veier. Furenes skriver at teknologien vil skape nye arbeidsplasser innenfor nye yrker. Det er garantert riktig, men jeg tror imidlertid ikke at det vil bli skapt nok slike arbeidsplasser, ikke på langt nær. Derfor glir min teknologioptimisme over i en dyp bekymring for hvordan vi skal organisere samfunnet når full sysselsetting blir en umulighet.

Annerledes revolusjon

Meningene er delte om hva automatiseringen vil gjøre med arbeidsmarkedet. Optimistene viser til de foregående teknologiske revolusjonene, som alle skapte mer arbeid enn de fjernet. Men svært mange tunge instanser; forskere, ledere for arbeidslivets organisasjoner, teknologer og ledere av de største selskapene i verden, mener at den revolusjonen som nå bare er inne i sin innledende fase, er annerledes.

I en rapport fra 2015 skriver McKinsey Global Institute at sammenliknet med den industrielle revolusjon, er farten i den pågående disrupsjon på grunn av kunstig intelligens 10 ganger raskere og 300 ganger større, altså er virkningen 3000 ganger så stor. Den endringen klarer vi ikke å kompensere for, verken ved å skaffe nok jobber til de som blir rammet, eller ved å utdanne dem raskt nok til nye jobber.

Jeg er også enig med Furenes i at det ikke bare er jobber som krever lav utdannelse som er truet. I boken «The Second Machine Age» skriver Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee om det som kalles Moravecs paradoks: Tenkning på høyt nivå krever svært lite dataprogrammering, men sensomotoriske ferdigheter på lavt nivå krever enorme dataressurser. Når den nye generasjonen intelligente maskiner kommer, vil det være børsanalytikerne og oljeingeniørene som står i fare for å bli erstattet av roboter.

Borgerlønn

Dette var premisset for min oppfordring om raskest mulig å løfte debatten om borgerlønn høyt på den politiske agenda. Interessen for temaet under forrige ukes Kåkånomics-festival viser at mange mener det samme.