Om rektorers allmakt og foreldres maktesløshet

DEBATT: Dette er et åpent brev til kunnskapsminister Guri Melby, konstituert barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse og direktør i Bufdir Mari Trommald. Visste dere at det finnes saker av stor betydning for sårbare barn hvor rektorer kan ta eneveldige avgjørelser som ingen kan rokke ved?

Publisert: Publisert:

Det er lov å søke om å la barnet få gå på en annen skole enn nærskolen, men sier rektor nei til den aktuelle søknaden, kan avgjørelsen ikke klages på, skriver innsenderen. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Ingunn Heggheim-Bulteau
    Lærer og adoptivmor, Sola

Jeg ønsker å gjøre dere oppmerksomme på en konsekvens av gjeldende tolkning av Opplæringslovas paragraf 8–1 og nærskoleprinsippet, slik det praktiseres i dag, for familier til barn med spesielle behov og spesielt utenlandsadopterte.

Noe stabilt i det ustabile

Jeg er utdannet lærer og mor til et barn som ble adoptert i 2016. Adoptivbarnet vårt var mer enn tre år på adopsjonstidspunktet. Vi har siden adopsjonen gjort alt som står i vår makt for at barnet vårt skal finne trygghet og tilhørighet i et nytt miljø. Tilknytningsprosessen kan være krevende ved adopsjon av større barn. Det har vært nødvendig med et tett og omfattende samarbeid med barnehage og skole for at skolestarten skulle bli så bra som mulig.

Barnet vårt har gått i tre forskjellige grupper de tre siste årene. Familieforøkelsen gjorde at vi trengte mer plass, og av hensyn til adoptivbarnet vårt var det uaktuelt å flytte bort fra tettstedet der vi bor. Da vi fant et passende hus, lå det dessverre i den andre av de to skolekretsene som finnes her.

Adoptivbarnet vårt har en eldre søster som er svært viktig for barnets trygghet på skolen og på skoleveien. Fordi søsteren bare har et år igjen på barneskolen, fikk hun etter søknad lov til å fullføre 7. klasse på sin «gamle» skole. Fordi adoptivbarnet vårt har sammensatte og komplekse utfordringer, søkte vi om at også h*n skulle få gå på sin «gamle» skole et år til.

Ingen unntak

Fordelene var mange: storesøster på samme skole, samme kontaktlærer og SFO-personale i et år til, og ikke minst at h*n for første gang siden ankomst til Norge, ville få høre til samme gruppe i mer enn et år av gangen.

I vår kommune gjelder et hovedprinsipp om at når flytting medfører bytte av skolekrets, må barnet «i all hovedsak» bytte nærskole, dersom det ikke har kort tid igjen av skolegangen. At dette skal gjelde «i all hovedsak» tolker vi dit hen at enkelte unntak kan gjøres. På bakgrunn av vårt adoptivbarns bagasje mener vi som foreldre at det ville vært rimelig om det ble vurdert å gjøre et slikt unntak for vårt barn.

Vi har imidlertid fått avslag på søknaden og adoptivbarnet vårt, som har nok med å takle bytte av hus og nabolag, må også bytte skole og SFO. Vi frykter dette vil gå ut over barnets trivsel og læring. Vi har lagt fram detaljert informasjon om vårt barns særskilte behov og gitt alle fullmakter til den nye nærskolen for at de skulle få tilgang til alle dokumentene som gjaldt vårt adoptivbarns bakgrunn og behov.

Rektors allmektige nei

Men rektor var ikke til å rokke. Hun holdt fast på at barnet vårt må bytte skole. Rektor har aldri møtt barnet vårt. Vi vet ikke engang om hun har lest dokumentasjonen vi ga henne tilgang til. Vi som foreldre opplever at vi hverken blir hørt eller møtt, og at vår kjennskap til vårt eget barn ikke blir vektlagt. Da vi ønsket å klage på vedtaket, oppdaget vi følgende:

Man kan søke om å få gå på en annen skole enn nærskolen, men det er rektorene ved de aktuelle skolene som behandler søknadene og deres avgjørelse kan ikke overprøves. Ingen instans kan vurdere saken på nytt. Man har nemlig ikke rett på enkeltvedtak i slike saker, derfor finnes det ingen klagemuligheter. På Udirs nettsider står det at vedtak om å gå på en annen skole enn nærskolen er underlagt kommunens «frie skjønn». Fylkesmannen kan kun overprøve avgjørelsen dersom det er mistanke om misbruk av myndighet. Hvis ikke, er avgjørelsen rektorens alene.

Vet dere dette?

Vår sak er nok tapt. Vi som foreldre har ikke blitt hørt, og vårt barns behov blir ikke tatt hensyn til, men gjennom dette brevet håper jeg å rette søkelyset mot et problem som dypest sett handler om maktfordeling og etterprøvbarhet i forvaltningen. Dette i håp om at andre familier i lignende situasjoner skal få slippe å oppleve dette.

Guri Melby og Ida Lindtveit Røse: Er dere klar over problemstillingene knyttet til rektors allmakt i slike saker? Vet dere hvor maktesløse foreldre som forsøker å ivareta et sårbart barn kan føle seg? Hva blir gjort for å sikre barns rettigheter i slike saker, og for å hindre at feil begås, når det ikke eksisterer noen form for etterprøvbarhet?

Bufdir-direktør: Er Bufdir klar over problemstillingene som kan oppstå på grunn av rektorers allmakt i slike saker? Hva gjør Bufdir for å sikre at adoptivfamilier skal bli hørt og deres barns behov vektlagt når slike vurderinger skal tas lokalt? Kan Bufdir bidra til at kunnskap om adoptivbarns spesielle situasjon blir vektlagt på lokalt nivå?

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Endelig ute av isolasjon: Slik oppdaget Berisha at han kunne være koronasmittet

  2. Pasient tiltalt for draps­forsøk på lege

  3. Bekymret Solberg varsler nasjonale innstramminger

  4. På lang sikt ser det ganske mørkt ut for Stavanger, dersom det fort­setter som i dag

  5. Hårreisende og tragisk? Ordføreren er helt enig

  6. Dommen over budsjettet: – Skremmende, mener Frp. – Bedre enn ventet, sier Rødt

  1. Adopsjon
  2. Rettigheter
  3. Skole