Religiøs analfabetisme i fremtidens KRLE-fag?

DEBATT: Mange av vår tids største utfordringer krever større religiøs kompetanse. Dessverre er mye vagt og utydelig i forslaget til ny læreplan for KRLE.

«Læreplanen i KRLE har fem kjerneelementer. Vi savner et sjette: Kunst og kultur i kristendommen, religioner og livssyn», skriver Leiv Steinar Hovtun.

Debattinnlegg

  • Leiv Steinar Hovtun
    Leder av landsstyret i Kristent Pedagogisk Forum
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Det arbeides for tiden med å fullføre fagfornyelsen for den norske skolen. Læreplanen skal være klar til skolestart skoleåret 2020/21. Mye i planforslaget ser godt ut. Vi støtter blant annet ideen om dybdelæring og kjerneelementer i fagene. Det er i tillegg flott med vekten på menneskeverd og mangfold, kritisk tenkning, etikk og miljøbevissthet, utforskertrang og demokratisk medvirkning.

Samtidig er mye vagt og overfladisk. Blir læreplanene for vage og for lite konkrete, blir det vanskelig å sikre at læremidlene holder god nok kvalitet siden det ikke finnes noe skikkelig å måle dem mot.

Les også

Bibelgeneral hardt ut mot utkast til læreplan: For liten plass til Guds ord

Øke kompetansen

Lærerne er den viktigste ressursen i skolen. En fersk undersøkelse viser at én av tre lærere ikke har studiepoeng i KRLE. Derfor må det satses på å øke kompetansen deres, slik at vi ikke risikerer å utdanne elever til religiøs analfabetisme. Da er det også viktig å ha læreplaner som gir noen konkrete føringer.

Målet for fagfornyelsen er jo nettopp at læreplanene skal bli gode verktøy for lærerne. Da må de fungere slik at lokale læreplaner kan konkretisere temaer som har vært eller kan bli undervurderte i skolen.

Kompetansemålene er for vage.

Vi kan nevne eksempler som: Den norske Landsloven av 1274 som feirer 750 år om noen få år, betydningen av Hans Nielsen Hauges virke, implementering av empati og det varme samfunnet og motarbeiding av rasisme og hat og videreføring av kirkekunst og -kultur, sang- og salmeskatten.

Hvordan konkret benyttes?

Høringen til ny læreplan spør om det er god sammenheng mellom formålsparagrafen, overordnet del og læreplaner for fag. Det er stort sett en god sammenheng. Men også her er det den praktiske implementeringen som er utfordringen. Hvordan skal dette konkret benyttes i skolen?

I formålsparagrafen står det blant annet: «Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.» Det bør i læreplanen være mer tydelig hva kulturarven handler om. Skolen bør ikke undervurdere arven fra middelalderen og reformasjonen.

Savner kunst og kultur

Læreplanen i KRLE har fem kjerneelementer. Vi savner et sjette: Kunst og kultur i kristendommen, religioner og livssyn. Elevene må også i vår moderne tid bevisstgjøres på sang og musikk, samt religiøs kunst som for eksempel altertavler og ikoner. Her er en kulturhistorisk arv som den oppvoksende slekt bør ha kunnskap om. Det må jo ikke bli unaturlig at elever lærer seg noen sanger og salmer.

Kompetansemålene er som sagt vage. Ta for eksempel noen av målene etter fjerde trinn: Elevene skal bli kjent med fortellinger. Hva slags fortellinger? Kunne ikke dette vært konkretisert litt mer til «fortellinger fra Bibelen og andre hellige skrifter»? De skal presentere årstider og høytider. Hvorfor ikke her legge inn «og synge noen aktuelle sanger/salmer innenfor dette temaet»? Videre skal de bruke enkle fagbegreper. Kunne en her gitt noen eksempler på noen fagbegreper som tro, frelse, nåde? Og de skal reflektere over etiske spørsmål. Her kunne en med fordel lagt inn konkrete ting som dette: «blant annet med utgangspunkt i De ti bud og den gylne regelen».

Tilsvarende kunne vi sett på de andre trinnene. Problemet er at dersom det ikke finnes en særlig grad av konkretiseringer i kompetansemålene, vil en risikere at det blir veldig forskjell på hva elevene rundt om i landet får kunnskap om. Da blir en avhengig av den enkelte lærers kunnskap og kanskje mangel på kunnskap.

Ønsker overordnet styring

Vi lever i en tid hvor religion betyr mye, enten det er i internasjonal politikk, i hverdagens møter med ulike kulturer eller i det å forstå seg selv og andre. Kristent Pedagogisk Forum mener at gode ferdigheter innen KRLE er avgjørende for å være rustet for vår tid. Derfor ønsker vi en mer overordnet styring, slik at KRLE ikke ender i en vag suppe av gode, men lite konkrete ønsker.

Les også

  1. Religionsfag uten religioner

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. To drept og mange skadd da mann skjøt folk pub og utested i Oslo

  2. Omkom i druknings­ulykke på Sande­stranden

  3. Jordmor på SUS: – Har aldri vært så bekymret som jeg er nå

  4. Eierne av Martinique-huset protesterer mot planer om ute­sted på nabo­eiendommen

  5. Her ligger enorme verdier. Men kan de hentes ut?

  6. Sauda nest varmest i landet