Demokratisk varsko fra folkesjelen

KRONIKK: Årets kommunevalg var ikke et endimensjonalt protestvalg, men et varsko om at den norske folkesjelen lever i beste velgående. Demokratiet vant – politikken tapte.

Publisert: Publisert:

Sp, MDG, FNB, SV og Rødt fikk størst framgang i kommunevalget i prosentpoeng, hele landet sett under ett. Felles for deres velgere er opplevelsen av avstand mellom den virkeligheten de lever i og hva de etablerte partiene og de styrende politikerne står for – og ikke bare politisk.

Debattinnlegg

  • Ståle Frafjord
    Journalist og velger
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Politiske kommentatorer som tror at dette kun dreier seg om et protestvalg mot bompenger, har ikke forstått at valget handlet om noe langt mer og grunnleggende enn det. Valgresultatet kan i høy grad sees som en protest mot det mange opplever som manglende forståelse for økende økonomiske forskjeller, økende sentralisering og en økende opplevelse av at mange politikere er mer opptatt av å styre enn å tjene.

Det siste ikke helt uten grunn. Heltidspolitikere oppleves i dag som en privilegert gruppe. De tjener mer enn de fleste, bestemmer selv sin egen lønn og velferdsordninger, besitter makt og innflytelse, får oppmerksomhet og synlighet, og trenger sjelden «betale sin egen champagne», slik eks-politiker Trond Birkedal uttrykte det i en kommentar i Aftenbladet.

Det er heller ikke slik som politikere ynder å fremstille verden, at valget i særlig grad har store konsekvenser for velgerne de neste fire årene. Undersøkelser viser at forskjellene i praksis er marginale – ikke minst på lokalt nivå.

Minste felles multiplum

Det er lenge siden politikk var ideologi. Det handler først og fremst om makt og posisjoner. I praksis kan man derfor gå til sengs med hvem som helst. Stemmer man Ap på Nord-Jæren, kan man ende opp med samarbeidspartnere fra alt mellom ytterste venstre og høyre fløy. Det gjelder alle partier. I Stavanger får vi en flertallskoalisjon med både MDB og FNB – to partier som befinner seg på hver sin planet i forhold sentrale valgtema som utslippskutt, bymiljøpakke og bompenger. Man skifter allianser og partier fortløpende, og tilpasser argumentasjonen deretter.

Programmet for en flertallskoalisjon er i dag blitt et minste felles multiplum som verken avspeiler blokker eller styrkeforholdet mellom partiene målt i oppslutning, kun maktforholdet i en forhandlingssituasjon.

Les også

PODKAST: – Kanskje folk burde lest partiprogrammet til FNB før de ble sinte - eller ventet til de får se hva de får til?

Ikke nytt

Historisk sett er ikke det noe nytt at små partier får stor innflytelse ved å havne i vippeposisjon. Det nye er at vippepartiene kan være flere, og gjerne partier som i liten grad trenger å forholde seg til helheten, bare man får mest mulig gjennomslag for sitt.

Dette er et demokratisk problem i et velfungerende lokaldemokrati, langt mer enn det de fleste kommentatorene synes å være opptatt av. De ser den politiske utviklingen i Norge i lys av en europeisk trend, der de store styringspartiene har gått kraftig tilbake. En slik trend baserer seg på noen forklaringsmodeller, der både høy statsgjeld, stor arbeidsledighet, sosial uro, innvandring og kutt i velferdstilbud er viktige faktorer. Utviklingen i oljelandet Norge er veldig annerledes.

Styringspartiene

Statistikken sier også noe annet. Valgresultatet har gitt Høyre og Ap en samlet oppslutning på om lag 45 prosent. Ved kommunevalget i 2004 – der færre nasjonale partier stilte til valg – fikk de to partiene henholdsvis 27,5 og 18,2 prosent. Ved stortingsvalget to år tidligere fikk de to partiene en samlet oppslutning på 45,5 prosent. Faktum er at Høyre og Ap de siste 25 årene – med to unntak – har ligget på en samlet oppslutning på mellom 44,9 og 51,7 prosent.

Regjeringspartiet Høyre – som fikk en oppslutning på 20,1 prosent ved årets valg – har i hele perioden fra 1991 til i dag ligget på en oppslutning på mellom 18,2 og 23,4 prosent ved kommunevalgene. Eneste unntak var 28,0 prosent i brakvalget i 2011.

  • (Klikk på ENDRING øverst til høyre i grafen, så ser du hvem som samlet hadde størst framgang i kommunevalget i prosentpoeng – ulike protest- og fløypartier. Helt nederst av i alt 184 partier/lister de med størst tilbakegang – de tradisjonelle partiene, og med «styringspartiene» Ap og Høyre helt nederst.)

Valgresultatet ved årets kommunevalg bør analyseres – ikke i lys av – men ved bruk av lyskastere på langt mer grunnleggende utfordringer enn bompenger.

Opplevelsen av urettferdighet er subjektiv, men grunnleggende både i politisk filosofi og etikk, og kan føre til dype konflikter i mange sammenhenger. Når velgerne opplever at urettferdigheten har gått for langt og man ikke opplever å bli hørt, når sosiale forskjeller ikke lenger utjevnes gjennom skattepolitikk og velferdsgoder, når noen må tape for at andre skal få vinne, utfordres folkesjelen. Dette ser ikke den såkalte eliten, eller den som ønsker å tilhøre den, fordi man selv i liten grad kjenner på og forstår konsekvensene.

Det er derfor betegnende at politiske kommentatorer beskriver resultatet av årets kommunevalg som et nasjonalt jordskjelv. Slik blir det når man ser verden med storbybriller fra et kafebord under Arendalsuka, og har glemt at kun en tredjedel av befolkningen i Norge bor i landets 13 største byer, og at både FNB og MBD er marginale nasjonale partier.

Vinneren

Senterpartiets hovedbudskap i valgkampen handlet om nærhet til folk – og dermed også om avstander. Det traff. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Senterpartiet – vinneren av årets kommunevalg – opplevde en fremgang nesten like stor som MDG, FNB og Rødt til sammen. Det Sp har utfordret og utnyttet, er nettopp den sterkt gryende opplevelsen av forskjell og urett og det å ikke bli hørt når grunnleggende behovet for nærhet til skoler, sykehus, politi og offentlige etater utfordres med makt.

Årets valg er nok et svar på at svært mange opplever en hverdag som politikere i liten grad ser, eller ikke evner å gjøre noe med. I så måte kan kanskje valget bli en vekker og realitetsorientering når nyvalgte og uerfarne representanter fra det engasjerte folket i høst inntar by- og kommunestyrene.

  • Ståle Frafjord er journalist og kommunikasjonsrådgiver i Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Han er cand. mag. med fagene statsvitenskap, religionshistorie og historie. Frafjord er tidligere journalist i VG og Dagbladet og tidligere journalist, redaksjonssjef og distriktsredaktør i NRK Rogaland. Red.mrk.
Les også

Høyre mister flest ordførere i Rogaland

Les også

Marianne Chesak (Ap) blir ny fylkesordfører


Les også

Svein Erik Tuastad: «Politisk val på sitt beste – og verste»

Les også

Harald Birkevold: «Problemer innad i Høyre»

Les også

Solveig G. Sandelson: «Det der blei vel litt pompøst, Trine Skei Grande»

Les også

Harald Birkevold: «Myrhol må holde Frp unna»

Les også

Egil Ø. Nærland: «Fenomenet Ap + Frp går ikke over, motivet er åpenbart»

Les også

Harald Birkevold: «Kan MDG fordøye bomkamelen?»


Publisert:

Les også

  1. «Kriminaliteten endrer seg, det må politiet også»

  2. – Hvis Trump er litt mindre Trump, kan han lykkes med Iran

Mest lest akkurat nå

  1. Fjellklatrere hentet av redningshelikopter

  2. Mamma Ingebrigtsen ble forferdet over Jakobs løp: – Han er tross alt 20 år i dag og må få bestemme selv

  3. To smittet av koronavirus i Randaberg

  4. Ny E18 ved Larvik kostet 5,2 mrd. kroner. På veien forsvant avkjøringen til byen.

  5. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  6. 200 kilo poteter, 200 kilo skinke, 14 bokser eplemos og drøye 50 kilo mel går med når det skal lages komlemiddag i USA

  1. Kommunevalg 2019
  2. Politikk
  3. Demokrati