Nok styrke i troen

DEBATT: Debattredaktør Solveig G. Sandelson lurer på om Åpen folkekirke har tatt for mye tran i Aftenbladet 30. august, og synes vi holder lansen litt vel høyt i årets kirkevalg.

Publisert: Publisert:

«Det er fortsatt mye å kjempe for. At Kirken som arbeidsgiver skal ha andre regler ved ansettelser enn alle andre er for meg en gåte», skriver Thor Magne Seland. Foto: Anita Hamremoen

Debattinnlegg

Thor Magne Seland
1.kandidat, Åpen folkekirke, Stavanger
Les også

Solveig G. Sandelson: Har de tatt litt for mykje tran, Åpen folkekirke?

Det er første gang Stavanger bispedømme har mer enn en liste til valget av nytt bispedømmeråd. Forrige valg sto «våre» kandidater på felleslisten og vi kan (som kjent?) bare gi tre personstemmer
på en liste når vi bruker stemmeretten vår. Det i seg selv er en demokratisk begrensning som førte til at de tre kandidatene fra Åpen folkekirke kom inn, men ble da i mindretall i bispedømmerådet.

Det er bispedømmerådet som innstiller i ansettelse av ny biskop, og de som har flertall i rådet nå, besluttet at Anne Lise Ådnøy ble satt på 3. plass. Det ble satt til side av Kirkerådet, og vi fikk vår første kvinnelige biskop i Stavanger på tross av bispedømmerådets innstilling. Det er jeg glad for. Det skjer ikke fordi kvinnene sluttet å kjempe for sin sak da første kvinnelige prest ble ordinert i 1961? Og fortsatt er det noen som synes det er problematisk ved ansettelse også i 2019.

Les også

Et politisert kirkevalg

Les også

Thor Magne Seland: Gjør døren høy, gjør porten vid!

Vi vil kjempe imot

I 2017 kom det historiske vedtaket om å respektere begge syn på likekjønnet vigsel. Det hadde vært en lang og tung kamp i Den norske kirken (Kirken), som endelig ble landet. Det er Åpen folkekirke veldig glad for. Men det er krefter i Kirken som jobber for å reversere dette, de stiller også med egen liste i kirkevalget. Noe vi respekterer, men selvsagt vil bruke våre stemmer til å kjempe mot. Det er ikke sikkert at det blir omkamp, men et vedtak står kun til et nytt er fattet.

Er kampen vunnet og over? For meg har engasjementet for å fortsette i Kirken og å engasjere seg mer pågått siden 2015. Da var valget å melde seg ut eller engasjere meg mer for å fjerne teksten i ansettelser i Kirken i Sandnes som diskriminerer på samlivsform. I 2016 ble det vedtatt at hver menighet kunne selv bestemme dette i Sandnes kirkelige fellesråd.

I Stavanger vedtok bispedømmerådet i desember 2016 å beholde setningen selv om innstillingen var å fjerne den, med 6 mot 4 stemmer. Så kom ikke her og si det er vi som lager kunstige kamper. Og det samme gjelder i mange menigheter i Norge. Det er fortsatt mye å kjempe for. At Kirken som arbeidsgiver skal ha andre regler ved ansettelser enn alle andre er for meg en gåte.

Tror det nytter

Jeg tror det tar tid å lege alle sår som er påført i mange av disse slagene. Og jeg vil gjerne senke lansen. Men da må respekten og forståelsen for hvorfor det gjør vondt hver gang det i debatter, kommentarfelt og sosiale medier blir gjentatt av «de bibeltro» at det er greit å være homofil og du er en flott person, men sølibat er løsningen og samliv er synd. Det vil ikke jeg at neste generasjon kristne homofile skal møte, og jeg vil bruke all den kraft som gis gjennom tro og tillit i kirkevalget til å
styrke kirkens samhold på tvers av ulike meninger. Min tro på at det nytter er sterk. Men om tran hjelper skal jeg ta et par ekstra skjeer fram til 9. september.

Godt kirkevalg
1.kandidat Stavanger bispedømme for Åpen folkekirke
Thor Magne Seland

Les også

Magne Hersvik: Troen viktigere enn politikken i Kirken

Les også

Therese Egebakken: Er fire meter høyt nok, Åpen folkekirke?

Les også

Tro. Håp. Kjærlighet. For alle.

Les også

Visste du at kirkevalget kan bli avgjort av små, lukkede nettverk?

Les også

Flere lister i kirkevalget øker konfliktnivået

Les også

Håper du velger den lista jeg til slutt endte på i kirkevalget

Les også

Vær så snill, ikke forlat Kirken!

Les også

Alle over 15 år kan stemme i kirkevalget

Les også

Kirkevalget bør handle om Kirkens framtidige organisering – som er det virkelig store spørsmålet nå

Les også

Hva en tror på er viktigere enn hvor sterk troen er

Publisert: