Kjære samfunnsborger, nå er det tid for å vise ansvar!

KRONIKK: Når Stavanger legevakt må ha sikkerhetsvakter på utsiden av døren, og et sentrumsnært legesenter føler behov for å sette en lege ved utgangsdøren for å vise bort mennesker som ønsker hjelp for luftveisplager, da forstår vi at situasjonen vi befinner oss i er ganske unik.

Publisert: Publisert:

Det er verdt å merke seg at Norge tester mange, sammenlignet med andre land. Tallene reflekterer nok derfor ikke et så dystert bilde sammenlignet med resten av Europa som tallene kan gi inntrykk av, skriver kronikkforfatterne. Foto: Fredrik Refvem

Debattinnlegg

  • Morten Munkvik
    Fastlege og spesialist i allmennmedisin, PhD
  • Ingvild Vatten Alsnes
    Fastlege, PhD, førsteamanuensis ved UiS
iconDenne artikkelen er 78 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Det startet med noe vi hørte om rundt nyttår: et nytt virus i Kina som spredte seg fort og som rammet mange. Plutselig var det mange smittede med samme virus i Nord-Italia.

Mange nordmenn var i alpene på vinterferie, og etterpå skøyt antall syke i Norge fart. I skrivende stund er det over 600 smittede i Norge, og siden Norges folketall ikke er så høyt, ligger vi på fjerdeplass på listen over antall smittede pr. innbygger, med Italia, Sør-Korea og
Island foran oss på listen.

Det er verdt å merke at Norge tester mange i forhold til andre land, slik at tallene reflekterer nok ikke et så dystert bilde i forhold til resten av Europa som tallene kan gi inntrykk av. Men det forandrer ikke på at det er en alvorlig situasjon.

Ingvild Vatten Alsnes er fastlege i Sandnes og førsteamanuensis i allmennmedisin ved UiS . Morten Munkvik er fastlege i Stavanger og førsteamanuensis ved UiS.

Feil i regnestykket?

Det man har lært så langt er at 80 prosent av dem som blir smittet opplever et mildt sykdomsforløp, og at barn og unge er lite utsatt for å utvikle alvorlig sykdom. Det er kanskje litt overraskende, siden de yngste har vært gjennom færre virussykdommer, og har således mindre «trening» i å slå ned virusinfeksjoner.

På den andre siden synes de mest utsatte gruppene å være de med høy alder og underliggende sykdom. Foreløpige tall viser at 15 prosent utvikler alvorlig sykdom, 5 prosent utvikler kritisk sykdom og at det er 2–3 prosent dødelighet. Tall fra Kina viser at 5 prosent krevde intensivbehandling og at dødeligheten er 2,5 prosent.

Imidlertid kan dette være et høyt estimat. Folkehelseinstituttet tror at det kan være feil i nevneren i regnestykket, da mange smittede sannsynligvis har gått under radaren i Kina. Altså at mange med et svært mildt forløp ikke er testet og følgelig heller ikke har fått påvist smitte.

Basert på en slik tenkning er det mulig at dødsraten ikke er høyere enn 0,5 prosent og at en langt mindre andel av de egentlig smittede har behov for intensivbehandling. Til sammenlikning er dødsraten for sesonginfluensa 0,1 prosent.

Ingen er immune

Så hvorfor stenger alt ned? Hvorfor trenger vi vakter for å hindre at folk får legehjelp? Et sentralt begrep er «smitterate». Så langt vi vet er ingen immune mot sykdommen COVID19.

Det er ingen vaksine. Ingen har hatt dette før. Det betyr at alle er potensielle smittemottakere. Dersom en person smitter to personer, sier vi at smitteraten er to. Da får vi en bratt kurve, og eksponentielt mange vil bli syke. Myndighetene er avhengig av å sette inn smitteverntiltak for å redusere smitteraten. Smittes for mange på en gang vil ikke sykehusene ha kapasitet til å behandle de alvorlige forløpene.

Det er behov for å spre behandlingsbehovet ut i tid, slik at våre sykehus har ressurser som utstyr og personell til å gi alle god behandling. Vi vet foreløpig for lite om det nye koronaviruset til å si noe sikkert om hva som er de meste effektive tiltakene for å begrense smitteraten.

En kompliserende faktor er at man sannsynligvis er smitteførende før man har utviklet symptomer. Måten man smitter på er først og fremst gjennom dråpesmitte. Små, nær usynlige spyttdråper spruter ut fra munnen når vi snakker. Dråpene kan treffe andres ansikt og derfor har man kommet med råd om å holde seg to meter unna andre.

Dråpene kan også lande på hender og gjenstander som kan smitte en annen person om denne tar på dråpene og så for eksempel tar seg til
ansiktet. Derfor råder man folk til å ta minst mulig i ansiktet.

Vis hensyn

Dersom en ungdom har COVID19 uten selv å ha tenkt den tanken og sitter på en fastleges venterom og hoster, eller bare snakker med sidemannen, kan KOLS-, astma- eller hjertesviktpasienten som venter på legetime på samme venterom bli eksponert for smitte.

Dette er åpenbart svært uheldig, da slike pasienter har langt større risiko for å få et alvorlig COVID19-forløp enn ungdommen som nyser. Dette er grunnen til at man har gått til drastiske skritt for å begrense eksponering for smitte på legekontor.

Man forsøker å skille de som har luftveisplager fra andre pasienter, enten ved å ta en telefon- eller videokonsultasjon i stedet for at pasienten må møte opp fysisk, eller ved å la denne typen pasienter komme på andre tider enn alle andre besøkende til legekontoret.

Helt ny fase

Etter vinterferien og fram til mars hadde vi klynger med syke og de som var eksponerte. Da var det mulig å isolere de det gjaldt fordi det var mulig å identifisere dem på bakgrunn av hvor de hadde vært og hvem de hadde vært sammen med. Etter hvert som det har utviklet seg til en epidemi har vi tilfeller i Norge hvor vi ikke klarer å spore sykdommen tilbake til utbruddsområder.

Dette representerer en ny fase. Når det samtidig er slik at man er
smitteførende før man får symptomer, kan man åpenbart ikke isolere vedkommende. Målet til nå har vært å utsette starten av en epidemi. Der har vi ikke lykkes.

Det kommer en tid hvor vi må se på hvorfor vi ikke klarte det, men den tiden er ikke nå. Nå går vi over i en fase hvor hovedmålet er å bremse den videre spredningen. Derfor må vi gjøre tiltak på legevakten, på legekontorene og i samfunnet ellers.

Vi er avhengige av at befolkningen opprettholder god hygiene, at helsepersonell følger opp de eksponerte og at det innføres karantene for dem som er i risiko. Vi trenger at denne karantenen overholdes for å kunne bryte smittekjeden.

Sammen klarer vi dette

Folkehelseinstituttet innfører fire HOLD-regler:

  • Hold deg ren!
  • Hold deg hjemme ved symptomer!
  • Hold avstand!
  • Hold kontakt med eldre slektninger og venner!

Kjære samfunnsborger, sammen klarer vi dette. Men bare sammen.

Publisert:
  1. – Lojale, men ikke underdanige

  2. Slik markerer Atlantic gjenåpningen

  3. Bru og Sevland i krisemøte om ONS

  4. Nå kan du besøke dine kjære inne på sykehjemmet

  5. Regjeringen vil åpne for reiser til Danmark – i dialog med andre nordiske land

  6. MDG-lederen takker olje­arbeiderne for Oljefondet

  1. Korona-viruset
  2. Koronaviruset
  3. Helse