Hva var så galt med Tau-ferja?
DEBATT: Det blir fint og flott med Ryfast, det er det ingen tvil om. Uansett vil jeg savne Tau-ferja.
- Lars SivertsenStavanger


Det har vært atskillig virak omkring den kommende åpning av Ryfast-tunellen. Vi har vært vitne til lunsjbuffé der nede – og gudstjeneste, og sist men ikke minst en «folkefest» med halvmaratonløp og tusenvis av deltakere.
Markedsføringen av tunnelen har fra første stund vært stor, men kulminerte nå i 2019. Vi har gjentatte ganger blitt fortalt at Ryfast er Europas dypeste og lengste undersjøiske tunnel, noe ingeniørkunsten kanskje kan være stolt av.
Verdens dypeste gudstjeneste i Ryfylketunnelen
I ro og fred
Nok om det, men jeg synes det er betimelig å filosofere litt omkring tunnelen kontra Tau-ferja – og jeg gjør meg tanken: Hva var det som var så galt med Tau-ferja – og er denne tunelen i det store og hele et fremskritt?
Jeg har brukt Tau-ferja hyppig i mange år, og nå, når det nærmer seg slutten på ferjedriften, blir jeg faktisk mer og mer vemodig hver gang vi tar overfarten.
Her sitter vi i salongene i ro og fred. Ferjene, de fleste gassdrevne, glir omtrent lydløst fremover og forstyrrer ikke mine tanker. Her er det ikke noe form for stress. De mange turistene står ute eller ved vinduene og beundrer panoramautsikten, nydelig fjord, fjell på fjell i syningom, og fotograferes og filmes. Luften er ren og god. Andre sitter og slapper av, leser en avis eller fordyper seg i mobiltelefonen, yrkessjåførene får en deilig pust i bakken, mange treffer gamle kjente og drøset går. Kaffe, svele, is er å få kjøpt for den som vil ha. Overfarten tar bare 35 minutter, men er en herlig avkobling.
Motorkjøretøyene står stille på ferjen, ingen eksos/utslipp, ingen støy, intet asfaltstøv, altså en fin og miljøvennlig overfart.
Hva var problemet?
Men nå er det snart slutt. Nå skal vi trykkes ned i en undersjøisk tunnel, nord Europas lengste og dypeste. Her blir det stress som på en motorvei. Du må følge med – store trailere og personbiler finner du foran, bak og ved siden, hvilke manøvrer vil de gjøre? – farten er stor – og lukk ikke opp vinduet, luftkvaliteten er nok ikke den beste.
Og jeg forfølger tanken, hva var det som var så galt med Tau-ferja? Var det ferjenes tidsmessige begrensninger, så som det å være uavhengig av ferjetidene som gjorde utslaget? Var det ikke bare å øke kapasiteten i de store utfartshelgene. Var det påliteligheten? Dette at ferjene noen ganger fikk tekniske problemer eller ble stanset av storm eller tåke? Min erfaring gjennom mange år har, foruten noen små unntak, vært at ferjedriften er presis og uten forsinkelser. Mon tro om det ikke vil bli noen stopp i Ryfast-tunnelen også, bilbrann, bilstopp, vedlikehold, ting i veibanen, osv.?
Eller trodde man at tunnelen skulle gjøre det billigere for bilistene? Etter all sannsynlighet blir det omvendt. Bompengene vil nok overstige ferjetakstene, og i tillegg må man jo betale for drivstoffet som kjøringen krever.
Er det verdt det?
Jeg forstår at tiden for overfarten kortes ned, men hvor mye? Det blir jo rundkjøringer og kø før man kommer både inn og ut av tunnelen.
Er det verdt det? En investering i ti milliarders størrelse krever en formidabel nytteverdi. Samfunnsøkonomisk er denne, etter min mening, tvilsom. Trafikkgrunnlaget fra Tau og nordover er for spinkelt. I et slikt perspektiv har jeg mye større tro på Rogfast med gjennomfart til Haugalandet, Haugesund og Bergen. Ryast blir som en liten blindtarm i denne sammenhengen.
Jeg sitter igjen med en følelse av at dette har vært et prestisjeprosjekt for en rekke enkeltpersoner, og som skulle gjennomføres uansett.
Det skal bli spennende å se når hverdagen kommer, men at det blir fint og flott er det ingen tvil om.
Uansett vil jeg savne Tau-ferja når den forsvinner neste år.