Barns rettigheter må stå sentralt i det digitale samfunnet

DEBATT: Barns rettigheter bør være hovedprioritet når vi snakker om hvordan personopplysningene våre samles inn og brukes.

«Barnehagelærere og foreldre ønsker at barna deltar i den digitale verden, men få har tid eller kompetanse til å vurdere personverninnstillingene for hver app eller spill», skriver Natalia Kucirkova.
  • Natalia Kucirkova
    Natalia Kucirkova
    Professor og forsker ved UiS
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Den internasjonale personverndagen ble etablert for å øke bevisstheten og fremme beste praksis innen personvern og data. Jeg har forsket på beste praksis innen databruk i barns bøker og apper i flere år. Jeg ønsker å øke bevisstheten rundt to problemområder knyttet til barns personvern.

Ikke tilstrekkelig

Med personvernforordningen (GDPR) har vi gode retningslinjer om beste praksis innen personvern, men praksis er variert og avledet fra ulike filosofier med ulike typer digitale plattformer, apper, e-bøker og spill. Datatilsynet har gjort god framgang i forhold til å forklare hvordan enkeltaktører kan følge regelverket (for eksempel Sandkasseprosjektet), men det er ikke tilstrekkelig.

Barnehagelærere og foreldre ønsker at barna deltar i den digitale verden, men få har tid eller kompetanse til å vurdere personverninnstillingene for hver app eller spill. Barns mediebruk møtes da ofte med bruksforbud. Da blir barn ekskludert fra de sosiale nettverkene, og går glipp av læringspotensial og kulturelle referanser som digitale medier tilbyr.

Dersom vi vil at barn skal beskyttes mot skadelig innhold, og oppleve fordelene ved digitale medier, må vi ha et nasjonalt system for å sikre og utvikle digitale verktøy av høy kvalitet.

Den første anbefalingen i notatet fra Tankesmien Agenda er å opprette et nasjonalt testsenter for digitale tjenester i skolen - vi trenger en slik sertifiseringsinstans også for barnehager. Et nasjonalt sertifiseringssytem for teknologi rettet mot barn er sårt savnet i Norge. Det finnes tilsvarende i andre land (for eksempel Finland). Vi trenger en nasjonal organisasjon som har forskningsbasert evaluering av barnemedier som hovedformål, og som sertifiserer digitale produkter hvor personvern er ivaretatt.

Norge har gjort for lite

Regelverket har gode intensjoner, men når det handler om de mest populære digitale plattformene blir regelverket overtatt av kommersielle aktører. Det er viktig å kjenne til at det amerikanske regelverket om personvern for barn (COPPA) har blitt den globale standarden for de mest populære spillene for barn. Norge har gjort for lite for å påvirke dette, og vi bør ikke betale for dårlig design gjennom misbruk av barns data.

Det nedfelles klare mål i strategien om barns rett til å verne om egne personopplysninger, men vi trenger en mye mer eksplisitt evalueringsprosess, der også barns ønsker kommer klart frem. Utvikling av nye plattformer skal ikke bli utviklet av voksne for barn, men av voksne sammen med barn. Alternative, nye digitale løsninger må unngå kommersielle modeller som er basert på feil premisser og uten pedagogiske prinsipper. Vi har gode prototyper og retningslinjer for design ved universitetene, men det er ofte lang vei fra universitetet til barnas mediamarked.

Hovedprioritet

Den 28. januar 2022, på selveste personverndagen, handler dette om de viktigste rettighetene i den digitale tidsalderen. Barns rettigheter bør være hovedprioritet når vi snakker om hvordan personopplysningene våre samles inn og brukes.

Ikke la disse utfordringene stå som noe vi skulle ønske kunne endres, men som strategiske mål som vi krever at myndighetene styrer mot.

Publisert: