Skulle vi tatt en liten prat om lærerferien, Leif Tore Lindø?
DEBATT: Skulle vi tatt en liten prat om lærerferien, Leif Tore Lindø? Og om lange arbeidsdager og avspasering? Når du først skal drøse i avisa, så er det greit at du vet hva du snakker om.
- Anita Grøtte EdlandLektor, St. Svithun videregående skole

Så nå skal vi ta det, pedagogisk og rolig, trinn for trinn. Forhåpentligvis blir forståelsen høyere og misunnelsen mindre. Et arbeidsår er, for en lærer og for alle andre, 1687,5 timer.
For en vanlig arbeidstaker utgjør dette arbeidsuker på 37,5 timer. For en lærer er arbeidsukene 43,5 timer i de 38 ukene/190 dagene som utgjør elevenes skoleår. I tillegg er det seks planleggingsdager à 7,5 timer, til sammen 45 timer.
En lærer jobber altså seks timer mer enn «folk flest» i uka. Man skulle tro at dette ble en dugelig overtidsbetaling, 228 timer, nærmere bestemt. Men nei, slik er det ikke. Hadde det vært regnet som overtid, hadde vi enten blitt kjemperike eller hatt masse avspasering. Og her tenker du kanskje «ja, men er det ikke det dere har, da, i slutten av juni og begynnelsen av august?». Nei. Vi arbeider nemlig ikke overtid, vi har det som kalles komprimert arbeidsår.
Og disse kontaktlærersamtalene: Du ser de 20 minuttene du og ditt barn får, men ser du at det ligger en jobb bak disse 20 minuttene? Og at det finnes flere barn enn ditt?
Arbeidsmiljøloven sier at ingen har lov til å arbeide mer enn 200 timer overtid i løpet av 52 uker. De 228 timene vil utgjøre arbeidsfrie perioder i ca. seks uker à 7,5-timers dager. Jeg tenker at nå har din indre kalkulator startet regninga: 39 uker komprimert arbeid + 6 uker arbeidsfri + 5 uker ferie = 50 uker. Så da mangler to uker!? Har du «tatt» oss lærere nå? Nei, for alle fulltidsarbeidende har ca. ti diverse bevegelige fridager hvert år. Ti dager, det er to arbeidsuker, det. Det var regnestykket.
Så til arbeidsoppgavene. Du vet jo at det drives undervisning, og du har også fått med deg at det drives med planlegging. Men du vet kanskje ikke hva planleggingsdagen inneholder? Du synes kanskje det er latterlig når det er en planleggingsdag i januar, rett etter juleferien, eller kanskje i april-mai (alt er vel ferdig planlagt da?). Det planlegges undervisning, ja visst, men det settes også karakterer og evalueres, og det drives kompetanseheving, tverrfaglighet og relasjonsbygging. Disse tingene skjer riktignok kontinuerlig gjennom skoleåret, men av og til er det nødvendig å få tid til å fordype seg over en hel dag, uten å bli avbrutt.
Og disse kontaktlærersamtalene: Du ser de 20 minuttene du og ditt barn får, men ser du at det ligger en jobb bak disse 20 minuttene? Og at det finnes flere barn enn ditt? La oss oppsummere: Lærerne har akkurat like lang ferie som alle andre, de har ikke overtid og avspasering, men et komprimert arbeidsår, noe som betyr lange arbeidsuker. Og de har arbeidsoppgaver som strekker seg ut over det å undervise og ha kontaktlærersamtaler. Du er journalist, Lindø. Bruk jobben din til å undersøke fakta og ikke til å spre fordommer.