Pride-markeringer er blitt enda viktigere etter skuddene i Oslo

DEBATT: Ja, det er enda viktigere å markere Pride og Rogaland på Skeivå etter skuddene den 25. juni. Vi kan ikke ta retten til selvbestemt kjærlighet for gitt.

Vi kan ikke ta retten til å elske den du vil for gitt. Derfor er det viktig å markere Pride også her i Stavanger. Det ikke lenger enn 35 år siden daværende biskop i Rogaland, Bjørn Bue, erklærte at hiv og aids er guds straff for de homofile.
  • Brynjar Åbel Bandlien
    Førsteamanuensis i dans ved Fakultet for utøvende kunstfag, Universitetet i Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge, og dette jubileet feires over hele landet med Skeivt Kulturår. Mangfoldig kjærlighet og retten til å elske den du vil har vært lovbestemt i Norge i femti år, og det er det all grunn til å feire og ingen grunn til å ta for gitt.

Tida er inne for å stille opp for de verdiene som er blitt bygd opp over femti år, og jeg oppfordrer alle til å markere Pride og støtte opp om Rogaland på Skeivå. Det er også snart 40 år siden hiv kom til Norge, og kampen mot hiv og aids bidro til å forene ulike grupper innen det skeive miljøet og å tydeliggjøre de skeives kamp mot diskriminering av alle slag. Markeringen av Pride er også en feiring av denne kampen og paraden er et uttrykk for dette.

Les også

Må alle gå i Pride-tog etter terroren i Oslo?

Pride er livsviktig for noen

Det offentlige ordskiftet i norske aviser har vist en større skepsis til Pride, som for eksempel Stig Frafjord Syvertsen, tidligere sokneprest i Stavanger, skrev her i Stavanger Aftenblad 16. august, hvor han stiller spørsmål ved om alle nå må støtte opp om Pride?

Jeg er enig i at alle offentlige aktører må tåle å bli kritisert, og organisasjonen FRI bør tåle at det stilles spørsmål rundt Pride-markeringa. Men det som for noen kun handler om å ha en kritisk mening om Pride, handler for andre om hvordan de kan leve sine liv. Det er en ganske stor forskjell. Pride handler om mangfold, aksept og inkludering av alle former for kjærlighet; at
kjærlighet er kjærlighet. Det er det rom for i det norske samfunnet, både i det offentlige ordskiftet og på gata. Det er denne meningsutvekslingen her i Aftenbladet og paraden gjennom Stavangers gater under Pride-markeringen et klart og tydelig bevis for.

Men natt til 25. juni smalt det utenfor London pub og Per på hjørnet i Oslo. En mann skjøt med skarpt mot folk i Rosenkranztgate, tok livet av to og skadet tjueen personer. Over natta gikk Pride fra å være et mål for kritikk av skeives måte å markere mangfold på, til på bli en skyteskive for ekstreme holdninger og konservative krefter. Dette viser hvordan en enkelt manns forskrudde verdensbilde og ekstreme handlinger kan snu hele samfunnsdebatten fra å dreie seg om mangfold og toleranse, til å dreie seg om terrorfare og sikkerhetstiltak. Ikke ulikt reaksjonene etter 22. juli-terroren og angrepet på Al Noor-Moskeen i Asker for tre år siden, undrer mange nå på hvordan dette kunne skje i Norge.

Tida er inne for å stille opp for de verdiene som er blitt bygd opp over femti år, og jeg oppfordrer alle til å markere Pride og støtte opp om Rogaland på Skeivå, skriver Brynjar Åbel Bandlien (bildet)

Stille i kommentarfeltene

Det ble det stille i kommentarfeltene, og det ble stille i Rosenkrantzgata. Resultatet av angrepet var at paraden ble avlyst, Pridepark i Spikersuppa ble stengt og den planlagte markeringa til støtte for ofrene ble også anbefalt avlyst av PST og politiet på grunn av terrorfaren. Dette viser hvor skjøre disse verdiene er, og hvor fort aksepten for mangfoldet som har blitt
bygget opp de siste 50 årene kan bli revet ned.

Det viser hvor skummelt det er å ta retten til å elske den du vil for gitt. Dette viser hvor viktig det er å markere Pride også her i Stavanger. Det ikke lenger enn 35 år siden daværende biskop i Rogaland, Bjørn Bue, erklærte at hiv og aids er guds straff for de homofile. Han gjorde det vanskelig å stå frem som homofil på den tida, for ikke å snakke om det å stå frem som hivpositiv. Mange valgte derfor å holde dette skjult, selv for sine aller nærmeste. Men selv om mange ikke torde å oppgi sin status, viser tall fra helsevesenets statistikk at til sammen 650 personer har dødd av hiv og aids i Norge.
Sammenlignbart på verdensbasis var det ca. 690000 hiv- og aids-relaterte dødsfall og ca. 1,5 millioner nye smittetilfeller i 2021. Globalt har nærmere 40 millioner mennesker mistet livet til hiv og aids frem til i dag.

Les også

Nei, alle må ikke gå i Pride-tog, men det er et godt sted å starte

Fra skam til aksept

For å nærme oss dette fra en annen vinkel, la meg her dra en annen sammenlikning fra da koronapandemien kom til Norge. I starten av pandemien, før det forelå en vaksine, var det mye frykt og skam rundt det å ha blitt smittet av covid-19. Men etter hvert som vi fikk mer informasjon om covid-19, ble bevisstheten rundt smittevern klarere og viktigheten av å ikke
stigmatisere folk på grunn av en sykdom tydeligere. Nettopp denne bevisstheten kan nå ruste oss med en bedre forståelse og empati også for de som lever med hiv. Det er fortsatt mye stigma i samfunnet mot personer som lever med hiv, og det til tross for at det i dag finnes medisiner som beskytter mot smitte, medisiner som legger viruset i dvale hos hivpositive (ART). Det vi snart også komme en vaksine.

Det er den samme teknologien som ble brukt til å utvikle vaksinen mot covid-19 som nå blir brukt i utviklingen av vaksinen mot hiv. Det beste virkemiddelet mot uvitenhet, frykt, skam, stigma, diskriminering og terror er å snakke sammen, opplyse hverandre og diskutere.

Publisert: