Byfortetting og klimaet i praksis

KRONIKK: I klimaregnskapet er forskjellen mellom nytt sykehus på Våland og Ullandhaug ikke større enn 30 menneskers årlige CO₂-utslipp!

Publisert: Publisert:

Det ser ut til at det vil være mer klimavennlig å bygge nytt sykehus på Ullandhaug enn mer sentralt på Våland, der Stavanger Universitetssjukehus ligger i dag. Foto: Cowi

Debattinnlegg

  • Harald N. Røstvik
    Professor ved Universitet i Stavanger, Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Filosofen Ludwig Wittgensteins erkjennelse av at «om det man ikke kan tale, må man tie» understreker at vi mennesker ofte snakker «forbi» hverandre. Det gjør vi også i klimadebatten. Vi bruker argumenter som blander følelser og fakta. Denne artikkelen er et forsøk på å rydde litt i en av debattene som går; den om klimahensyn-drevet fortetting av våre byer.

Er lokalisering viktig?

I mange norske byer og tettsteder oppstår det til stadighet debatter om statlig lokalisering av sykehus, universiteter og store kontorbygg for offentlig forvaltning. Statlig virksomhet omfatter 10 prosent av den norske arbeidsstyrken og har også store publikumsrettede aktiviteter. Transportøkonomisk Institutt (TØI) har nå, på oppdrag fra Statsbygg, regnet på miljøkonsekvensene ved statlige lokaliseringer. Resultatet er interessant. Ett av eksemplene, den ikke-sentrumsnære lokaliseringen av det nye Stavanger Universitets Sykehus (SUS) på Ullandhaug nær Universitetet i Stavanger (UiS), berører generiske utfordringer. Jeg skal forsøke å sette resultatet inn i en større sammenheng.

Den klassiske problemstillingen som lokaliseringsdebatten i Stavanger inneholdt, var om man skulle bygge videre på det eksisterende sentrumsnære sykehuset på Våland eller bygge et nytt på bar mark nær UiS. Temperaturen i debatten var høy, den pågår ennå, etter at avgjørelsen er tatt.

TØI fant at i alle de undersøkte casene (Stavanger, Arendal, Hamar og Oslo) «ble beslutning om lokalisering tatt av virksomheten selv, og godkjent av de respektive departement eller direktorat». Og videre at «statlige virksomheter ikke nødvendigvis lokaliseres i henhold til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, og at dette bidrar til mer biltrafikk og CO₂-utslipp på grunn av transport».

Det er mange gode argumenter på begge sider i lokaliseringsdebatten. En lokalisering vil måtte vurderes bredt og man kan ikke bare begrense den til klimagassutslipp, CO₂, men for overhodet å gjøre sammenligninger må man dessverre forenkle og begrense, så det jeg her skriver om er altså kun CO₂ – intet annet!

Én av skissene som var utarbeidet for nytt sykehus på Våland, der SUS ligger i dag. De hvite bygningene i bakgrunnen og til venstre tilsvarer det av dagens SUS som var tenkt å beholdes. Foto: Arkitektkontoret Nordic/ingeniøselskapet Cowi

Betyr lite

TØI har beregnet transportbehovet ved de to lokaliseringene inkludert ansatte og besøkende. SUS hadde 7670 ansatte i januar 2017. Disse skal betjene en region med 350.000 innbyggere fra Hjelmeland til Sokndal, og ikke bare Stavangers 135 000 innbyggere. Hver ansatt genererer 84 pasienter og 42 besøkende, totalt 126 mennesker per ansatt per år, og de fleste av disse bor ikke sentrumsnært i Stavanger. De fleste blir «tilreisende», uansett valg av lokalisering. TØI har for sammenligningens skyld regnet med at begge lokaliseringene beregnes ut fra samme bygg areal (Vålands), som i dag er 138.000 m².

TØI konkluderer med at det sentrumsnære alternativet Våland i første byggetrinn ville hatt et utslipp som er 11 prosent, eller 331 tonn CO₂, mindre per år enn det ikke-sentrumsnære alternativet på Ullandhaug. Forskjellen vil ikke nødvendigvis øke med nye byggetrinn og dobling av arealet, fordi transportsektoren pga nye miljøkrav blir renere og renere fordi alle nye privatbiler, bybusser og lette varebiler fra 2025 skal være utslippsfrie. Man kan altså ikke resirkulere gamle miljøargumenter lenger. Men forskjellen på 331 tonn «luft» høres kanskje for mange forferdelig mye ut? Mange vil dermed tenke at det av klimahensyn burde ha ført til at Våland ble valgt − men vent litt, er det nå så mye?

Vår livsstil gjør hver av oss er ansvarlig for et årlig utslipp av CO₂ på 11 tonn. Forskjellen mellom Våland og Ullandhaug tilsvarer følgelig bare 30 menneskers årlige CO₂-utslipp! Hvis vi er opptatt av å redusere utslippene, kan vi gjøre ganske mye annet enn å kun konsentrerer oss om en enkelt sykehusutbygging. Vi vil faktisk også kunne spare 331 tonn CO₂ i året:

  • Hvis 132 mennesker bytter fra diesel- til elbil.
  • Hvis 946 mennesker halverer kjøttforbruket sitt.
  • Eller hvis 1324 ganger tur/retur Stavanger−Oslo unngås.

Det sier seg selv at hvis man vil kutte klimagassutslipp, er det enkelt, og sykehusets lokalisering betyr lite.

Ullandhaug trolig mer klimavennlig

Et nybygget SUS på Ullandhaug vil bli 68 prosent mer kompakt og rasjonelt og bare på 94.135 m2 (BRA, første byggetrinn) sammenlignet med det mer «utflytende» eksisterende på 138.000 m². Hvis man skal bygge om det eksisterende sykehuset, er det nesten umulig å oppnå nær-nullenergibygg-nivå (NZEB ), som jo vil gjelde for nybygg fra utgangen 2020, ifølge EUs bygningsdirektiv fra 2010 (ED 2010, 31/EU). Et nybygg vil derved sannsynligvis ha langt mindre utslipp i et livssyklus-perspektiv enn et eksisterende, selv om man regner inn den nokså forurensende byggefasen.

Ved UiS har masterstudenter på byplanlegging i vårsemesteret to år på rad arbeidet med et fornybarenergi-basert, selvforsynt UiS og SUS og konkludert med at det er mulig. I kurset «New Technologies and Ideas for Sustainable City Development» er forkunnskapen utviklet, og kurset blir fra høsten 2018 derfor også tilbudt som etter- og videreutdanningskurs (EVU) ved UiS. Målet er å se fremover, utvikle ny kunnskap og ny forståelse så man slipper å resirkulere utdaterte argumenter.

  • Overskriften i henvisningen til denne kronikken på forsiden av Aftenbladet.no − «Nytt sykehus på Ullandhaug mer klimavennlig enn på Våland» − ble satt opp av redaksjonen, ikke av kronikkforfatter Harald N. Røstvik. Dessverre var den ikke dekkende for innholdet i kronikken. Aftenbladet beklager. Red.anm.
Publisert:

Les også

  1. Politikerne krangler om sykehusregningen

  2. Sykehuset går med underskudd til tross for tøffe innsparingskrav i alle avdelinger

  3. Prosjektdirektøren: − 400 kroner i parkeringsavgift? Glem det!

  4. Stavanger vil ha omkamp om bussfelt på Motorveien

  5. «1,5 kilometer ny vei mellom Forus og Ullandhaug kan spare 1,5 milliard»

Mest lest akkurat nå

  1. Et nytt smittetilfelle i Sola, tre i Stavanger

  2. Korona-virus knakk eventbyrået hennes

  3. Hver 10. bil er borte: Koronapandemien har påvirket trafikken.

  4. Eigersund: Omstridt rådmann går av

  5. Se video: Derfor er Sola og Stavanger konserthus farget i rødt i kveld

  6. Neste debatt kan programlederen skru av mikrofonen

  1. Miljø
  2. Sykehus
  3. Universitetet i Stavanger (UiS)
  4. Stavanger Universitetssjukehus (SUS)
  5. Klimautslipp