Tvangstallene må presenteres riktig

DEBATT: Jeg ønsker SUS lykke til med den positive utviklingen i reduksjon av tvang, samtidig ønsker jeg at tvangstallene presenteres på en riktig måte.

Publisert: Publisert:

– Hvis de fem pasientene som stod for 1550 beltelegginger i 2013 er utskrevet, så har man 1550 færre tvangsvedtak på statistikken, uten å gjøre så veldig mye. Det bør i tilfelle tas med i forklaringen av den enorme reduksjonen i tvangsmiddelbruk, skriver Målfrid J. Frahm Jensen. Foto: Lars Idar Waage

Debattinnlegg

  • Målfrid J. Frahm Jensen
    Erfaringskonsulent ved Stavanger Universitetssykehus 2009-2015
Denne artikkelen er over ett år gammel

Den 20. september melder Aftenbladet at Stavanger universitetssjukehus (SUS) har redusert tvangsmiddelbruken med mer enn 90 prosent. Ifølge SUS skyldes dette langvarig og systematisk arbeid gjennom flere år, men er det sant?

Bare delvis riktig

Aftenbladet skal ha ros for at de skriver om den positive utviklingen ved SUS. Det er dog interessant at de skriver i lederen 22. september at SUS har klart å redusere tvangen med langvarig og systematisk arbeid, og gjentar dette 5. oktober, selv om det bare er delvis riktig.

Når det gjelder tvangsmiddelbruk i form av fastspenning i belteseng viser SUS til «toppåret» 2013, uten å si så mye mer enn at de hadde 1800 vedtak på beltelegging, og at tallet siden den gang har gått ned. Men, i det såkalte «toppåret» 2013 stod fem pasienter alene for 1550 vedtak om beltelegging. SUS kom med mange forklaringer på hvorfor det var slik. Blant annet sa de at det var disse fem som stod for de aller fleste tvangsvedtakene som medførte beltelegging. De skyldte på at de hadde lavere bemanning enn Helse Bergen. De skyldte på pasienter med rusproblematikk som kunne bli farlige, og de skyldte på ulik rapportering og statistikk.

Det er tankevekkende at når tvangstallene reduseres, er det de ansatte som gjør en god jobb, men motsatt – når tvangstallene stiger, er det systemene det er noe galt med.

Tidligere sjeflege ved SUS, psykiatrisk, Kjetil Hustoft, sa til Aftenbladet 15. januar 2015: «Jeg mener det er feil å si at vi i Stavanger er ekstremt dårlige og de andre foretakene gode. Det skyldes blant annet ulik rapportering. Helse Stavanger er svært nøye med å fatte vedtak i alle inngrep mot pasientens rett til å bestemme over seg selv».

Les også

Fem pasienter ble beltelagt 1550 ganger

Les også

Beltelegging av psykisk syke fem ganger daglig

Sier ikke noe om årsaken

I 2014 ble en av disse fem pasientene overført til en annen sengepost, og etter relativt kort tid utskrevet selv om pasienten hadde behov for heldøgns behandling i sykehus. Grunnen til utskrivningen var at pårørende politianmeldte en behandler etter en alvorlig hendelse, hvorpå behandleren med støtte fra avdelingsledelsen på SUS, nektet pasienten helsehjelp hvis ikke anmeldelsen ble trukket. For å gjøre en lang historie kort, så fikk pasienten helsehjelp hos en privatpraktiserende psykiater til han fikk pasienten innlagt ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Det er åpenbart at da man fjernet denne pasienten ble tvangstallene automatisk redusert. Det forundrer meg derfor at SUS stolt viser til gledelige tall, og samtidig hevder at det kommer av systematisk og langvarig arbeid, uten å si noe om årsaken til den raske reduksjonen.

Når det gjelder isolasjon viser SUS til «toppåret» 2014, og at isolasjon er redusert med 50 prosent siden den gang. Det er interessant at også denne nedgangen tilskrives langvarig og systematisk arbeid. Det er nemlig bare delvis sant det også. Fordi: Jeg varslet om ulovlig tvangsmiddelbruk hvor en pasient var isolert, i mai 2014. Fylkesmannen gjorde tilsyn. 16 pasienter fikk medhold i at det var brukt ulovlig tvang. SUS brøt Spesialisthelsetjenesteloven paragraf 2-2, og ble pålagt å arbeide annerledes.

Er årsakene til den enorme tvangsmiddelbruken da bedret nå? TMA (terapeutisk mestring av aggresjonsproblematikk) har SUS holdt på med siden 1993, så det er neppe årsak til reduksjonen. Har rapporteringen blitt bedre? Er statistikken riktigere? Består personalet av flere faglærte og færre ufaglærte? Er pasientene mindre farlige? Er det mindre krevende saker? Har det blitt legitimt å stille kritiske spørsmål til gjengs praksis?

Det er tankevekkende at når tvangstallene reduseres, er det de ansatte som gjør en god jobb, men motsatt – når tvangstallene stiger, er det systemene det er noe galt med. Hvis de fem pasientene som stod for 1550 beltelegginger i 2013 er utskrevet, så har man 1550 færre tvangsvedtak på statistikken, uten å gjøre så veldig mye. Det bør i tilfelle tas med i forklaringen av den enorme reduksjonen i tvangsmiddelbruk.

Fjernet beltene

SUS lærer av Lovisenberg diakonale sykehus, sier de. Det er oppløftende. Lovisenberg reduserte tvangsmiddelbruken med 80 prosent, blant annet med å fjerne beltene , noe Martin Veland, sjef for psykiatrisk klinikk fikk akuttpsykiatriprisen for i 2017. Fjerner man beltene, må man tenke annerledes i situasjoner hvor man tidligere benyttet beltelegging. Interessant er det at Veland peker på det samme som meg: Å prøve å oppdra noen, er lite effektivt for å redusere tvang. Veland er ydmyk. Han innrømmer at de ikke er gode nok, at ikke alle kommer overens med alle pasientene og at man må jobbe for å bli bedre. Det er positive lederegenskaper.

Jeg ønsker SUS lykke til med den positive utviklingen, samtidig ønsker jeg at tvangstallene presenteres på en riktig måte. Jeg er viss på at Aftenbladet følger SUS med argusøyne, slik at offentligheten oppdateres på det som skjer i våre største institusjoner.

Møtes med respekt

Jeg ønsket at pasientene skal bli møtt med respekt, omsorg og kjærlighet. Når alt kommer til alt er vi bare mennesker, både pasienten og den ansatte. Egentlig er vi ganske like også.

Les også

Ungdom satt på isolat i psykiatrien 74 ganger i fjor

Les også

Sykehuset har kuttet beltebruken med mer enn 90 prosent

Les også

Sykehusledelsen lite glad for høye tvangstall i psykiatrien

Les også

Markant reduksjon av beltebruk på psyk


Publisert: