Hvorfor blir naturen ikke tatt hensyn til i nasjonal og lokal politikk?

NATURFORVALTNING: Norsk arealforvaltningspolitikk er ut av balanse. Vi mangler et etisk perspektiv knyttet til det ansvaret vi har til å holde ved like de velfungerende økosystemer som vi er avhengig av for vår egen eksistens.

For to grupper – industri-, næringslivs- og landbruksinteresser, pluss de individforkuserte som vil ha minst mulig reguleringer – har naturen ikke «en egenverdi – kun en ren økonomisk utnyttelsesverdi», konstaterer Paul Grogan. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Paul Grogan
    Paul Grogan
    Hafrsfjord
Publisert: Publisert:

I sitt rørende innlegg i Aftenbladet den 14. august om Hetlandskogen i Hå, spør Arne Løland: Hvorfor er sårbar naturen ikke tatt hensyn til? Svaret er sammensatt, men handler i hovedsak om hvilket verdisyn vinner fram når samfunnet bestemmer hvordan vi bruker landarealer som ellers er leveområder for plante- og dyrearter.

Les også

Arne Løland: «Ikke ødelegg Hetlandskogen!»

To grupper

Vern av naturområder har alltid vært et splittende tema:

For industri-, næringslivs- og landbruksinteresser som har som hovedvirksomhet å utnytte naturressurser for profitt, er vern av disse ressursene en irrelevans – en meningsløs barriere til uhemmet vekst og verdiskaping. I et økonomisk system preget av overflodsvelstand, er det fullt lovlig å forsvare naturødeleggelse med syltynne argumenter for storstilt samfunnsnytte og sysselsetting. Man skal ikke stjele fra oss tilgang til de råvarene vi trenger til å skape verdiene våre!

For tilhengere av et deregulert og individfokusert samfunn er det ansett som en menneskerett at sårbare leveområder skal omformes til tumleplasser der folk med ubegrenset frihet kan oppnå full utfoldelse av deres egoistiske ønsker. Man skal ikke hindre folk flest fra å bygge hytter eller kjøre vannscooter hvor som helst!

Felles for disse to gruppene er at naturen ikke har en egenverdi – kun en ren økonomisk utnyttelsesverdi. For øvrig er det ingen mangel på politikere som dyrkes fram for å kjempe for disse gruppene, og faktum er at i dag velger vi et flertall av disse som våre politiske beslutningstakere, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Les også

Fem oppdrettere har kjøpt nye laksetillatelser i Rogaland: – Krise, sier Naturvern-topp

Svakt lovverk

Det er sagt at det ikke er miljøkriminalitet som truer naturen i Norge. Det er det helt lovlig aktivitet som gjør. Sterke reaksjoner fra Løland og andre skyldes at rasering av naturen rundt oss er plutselig blitt mer synlig. Den tradisjonelle og tilfeldige bit-for-bit-ødeleggelsen av økosystemer er i dag blitt til en mer styrt og storskala nedbyggingsprosess. At slike aktiviteter er blitt lovlig, kan vi takke de ovennevnte beslutningstakerne for.

Grunnleggende svakheter i norsk lovgivning skyldes den suksessen slike politikere har hatt i å utvanne lovforslag som er fremmet for å beskytte naturen. Naturmangfoldloven fra 2009 er et prakteksemplar. Suksessive regjeringer kveler ved kilden nødvendige midler og ressurser som fylkesmennene og engasjerte kommunene trenger til proaktive tiltak og kompetanseheving. Og kommunene generelt, som har ansvar for arealforvaltningen, står fritt til å bruke lokal demokrati og eiendomsrett som argument for en utbredt og kynisk dispensasjonspraksis når kapitalsterke investorer banker på døren.

Det er blitt til en selvfølge at innsamling av skatteinntekter trumfer over Norges forpliktelser fastsatt i internasjonale avtaler om habitat- og artsvern.

Som resultat sitter Norge igjen med en primitiv og svært ubalansert arealforvaltningspolitikk. Globalt etablert kunnskap knyttet til vern og forvalting av økosystemer, med proaktive handlingsplaner for arter og økosystemer, er lite praktisert.

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Må vi virkelig diskutere verdien av uberørt natur?»

Behov for balanse

Som utlending setter jeg stor pris på at Norge er et ganske humanitært land. Men Norge er også kronisk menneskesentrert. Det er bare tragisk at vi finner det så vanskelig oppi det gledelige overskuddet av menneskefokusert solidaritet til å ta hensyn og gi rom også til det plante- og dyrelivet som vi deler planeten med.

Synd også at vi ikke klarer å finne lykken uten stadig å ødelegge naturen rundt oss for profitt og egoistisk fornøyelse.

Kjerneproblemet er at arealforvaltningspolitikken er ut av balanse. Vi mangler et etisk perspektiv knyttet til det ansvaret vi har til å holde ved like de velfungerende økosystemer som vi er avhengig av for vår egen eksistens. Det vil alltid være behov for samfunnsnyttig infrastruktur, men også i et demokratisk samfunn bør det være rom for å oppnå en balanse i måten vi disponerer or forvalter landarealet på. Det handler simpelthen om å utvikle en økonomi og kulturelle holdninger grunnet i økologisk bærekraft.

Dette er utopisk, kanskje, og i det store bildet er Hetlandskogen kun en liten sak. Men det finnes et hav av slike saker. Hvem bryr seg? Hvem vil gjøre noe?

Svaret er du og jeg. For det finnes ingen andre.

Les også

  1. Jordvern-konfliktar i pressområde: Her tapte matjorda

  2. Pollestad og Bollestad i full klinsj om jordvern

  3. – Hvordan dyr får rettigheter, og hva den enkelte kan gjøre

  4. «Mennesket ødelegger naturen, arter dør ut. Men hvor mange? Er det for sent?»

  5. – Er hyttebygging en større trussel mot natur og landskap enn vindkraft?

Publisert:
  1. Natur
  2. Bærekraft
  3. Økonomi
  4. Naturvern
  5. Jordvern

Mest lest akkurat nå

  1. Angrer etter Brann-bråket: – Jeg skjønner reaksjonene

  2. – Det har gått ut over mye, også mine nærmeste

  3. Onsdag kommer regjeringens juleråd

  4. Du kan måtte betale rundt 400 kroner for å kjøre gjennom Rogfast

  5. Mener vold mot 15-åring på Vaulen ikke var uprovosert

  6. Eksplosiv økning i salget av julebelysning