Hvem har lov til å kritisere arbeidet til klimaforskerne?

DEBATT: Naturvitere som forsøker å kritisere klimaforskningen blir ofte avvist med henvisning til at de ikke er klimaforskere. For folk flest kan det fortone seg som rett og rimelig, men er det det?

Publisert: Publisert:

Debattinnlegg

Per Arne Bjørkum
Naturviter

For å svare på det må vi ta utgangspunkt i at klima angår «alle» som jobber med naturfaglige problemstillinger. Hvis man forsker på astrofysikk, sola, strålingsfysikk, dannelse av skyer, insekter, urskoger, isbreer, isbjørner, landbruk, fisk, plankton, bakterier, epidemier, ras, ekstremvære, etc. kan man relatere det, direkte eller indirekte, til klimaendringer og søke midler som er allokert til klimaforskning.

De aller fleste klimaforskere jobber med virkningene av klimaendringene. Av de over 12.000 artiklene som ble analysert for noen år siden (2013), og som er kilden til påstanden om at 97 prosent av klimaforskerne var enige i at menneskene var hovedårsaken til klimaendringen, var det mindre enn en 1 prosent av artiklene som befattet seg med årsakene til og graden av menneskelig påvirkning. Det betyr at årsakene til klimaendringer, og hvor mye vi påvirker dem, ligger utenfor kompetanseområdet til de fleste klimaforskere. Slik det ligger utenfor kompetanseområdet til naturvitere som ikke kan titulere seg som klimaforskere.

Retten til å kritisere

I naturvitenskap er det imidlertid slik at man ikke trenger å beherske et fagfelt, dvs. være utøver av det, for å kunne kritisere. Alle som har fått opplæring i den naturvitenskaplige metoden, dvs. alle naturvitere og ingeniører, er prekvalifisert til å kritisere naturvitenskapelige teorier/utsagn. Naturvitenskapens suksess springer ut av den allmenne/utvidete retten til å kritisere.

Det bør være slik, fordi alle teorier har sine feil og mangler og ved å gå sammen om å identifisere dem kan vi eliminere dem. På den måten kommer vi nærmere sannheten. Som forsker er man derfor forpliktet til å være velvillig innstilt til kritikk. Velvilligheten er opphøyet til et rasjonalitetsprinsipp i vitenskap. Og ingen forsker, ingen forskermiljø, er bemyndiget til å bestemme hvem som skal kunne komme med kritikk. Sagt på en annen måte: Det er ikke lov å «gjemme» seg.

Særs beklagelig

Derfor, når noen klimaforskere, eller andre, avviser kritikk fra naturvitere med den begrunnelse at de ikke har forsket på klima eller ikke har publisert i de rette klima-tidsskriftene, er det i strid med forskningens (uskrevne) regler. Det er særs beklagelig at slikt skjer i et tema som angår alt og alle.

Les også

Hvor er de nøytrale forskerne blitt av?

Les også

Alternative fakta − og den seriøse forskningen

http://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/sa/multimedias/08ad8e65-3801-4e39-82f1-dca11e16bd22%20
Publisert: