Klart du er barn av din tid!

KRONIKK: Vi er alle barn av vår tid. Dagens unge også.

Publisert: Publisert:

Ungdom i 1961 var preget av den kalde krigen, og faren for en utslettende atomkrig, sterkt symbolisert av Peter Leibings ikoniske bilde av den østtyske soldaten Conrad Schumann som hoppet av fra Øst-Berlin til den franske sektoren i Vest-Berlin – i tide før Muren ble bygd. I dag er ungdom opptatt av klimaet og skolestreiker. Foto: Peter Leibing og Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Svein Westlye
    Lektor, Sandnes videregående skole
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Som historielærer gjennomførte jeg nylig et undervisningsopplegg for en meget oppegående avgangsklasse ved Sandnes videregående skole, der elevene ble bedt om å ta stilling til følgende påstand: Det er klart at vi alle er barn av vår tid!

Så fikk elevene tildelt hvert sitt år fra sitt fødselsår i 2000 og fram til dags dato nå i 2019, og ble bedt om å gjøre nettsøk for å finne tre viktige hendinger som skjedde akkurat det året – og som har preget deres liv.

Hendinger som satte spor

Dette fant elevene:

  • 2001: Nine-eleven i New York med mer enn 3000 drepte.
  • 2002: Bali-terroren med mer enn 200 drepte + euroen.
  • 2004: Facebook lanseres + norsk EØS-utvidelse med 10 nye EU-land.
  • 2005: YouTube lanseres.
  • 2007: iPhone lanseres i USA.
  • 2009: Obama, første farga president i USA.
  • 2010: iPad lanseres av Apple.
  • 2011: Terrorangrepene i Norge 22. juli.
  • 2013: Snowden lekker hemmelige dokumenter om amerikansk masse-overvåkning.
  • 2015: Paris-avtalen om klima.
  • 2016: Likekjønna kirkelig vigsling i Norge + Trump velges til president i USA.
  • 2018: Bomringene, blant annet på Nord-Jæren + #metoo.
  • 2019: Skolestreik for klima 22. mars.

Behov for å systematisere

Som historielærer systematiserte jeg elevenes svar i politiske faktorer som klima, terror og overvåkning; økonomiske faktorer som euroen, norsk EØS-utvidelse og finanskrise; sosiale faktorer som migrasjon, homofiles rettigheter og #metoo; og til slutt om sosiale medier som et nytt kulturelt fenomen.

Mest interessant var det likevel å lese elevenes egne kommentarer:

Elev 1: «Jeg er barn av min tid fordi når jeg reiser i Europa ,må jeg ofte bruke euro. Jeg er barn av min tid fordi jeg bruker YouTube ofte, og det er en del av hverdagen min som jeg bruker til opplastning, visning og deling av videoer.»

Elev 2: «Bomringene på Nord-Jæren gjør at jeg er mer bevisst på hvor jeg kjører og når jeg kjører. I tillegg så bruker jeg mer kollektivtransport, fordi det er dyrt å kjøre bil overalt. Bomringene har skapt store opptøyer i lokalsamfunnet, med blant fakkeltog, hærverk og politisk engasjement med blant annet skolestreik».

Elev 3: «Det har påvirket mitt liv at iPhonen kom til USA i 2007. Jeg har hatt iPhone siden 2013. Telefonen har gått fra å være en måte å kommunisere på via ringing og melding, til å bli som en liten datamaskin du kan ha i lommen og gjøre alt mulig på. I dag er de fleste avhengig av å ha en smarttelefon med seg for å gjøre hverdagslige ting som å ta bussen og sjekke timeplanen.»

Elev 4: «Terrorangrepet 22. juli 2011 gjorde sterkt inntrykk på meg. Mange i Norge mistet noen de kjente eller visste om siden det var en leir der ungdommer fra store deler av landet reiste. Dette viste at "lille" Norge også kan oppleve terrorangrep. Det gjorde at sikkerheten ble oppgradert og forbedret.»

Barn av min fra 1955?

Som avrunding på undervisningsopplegget delte jeg også noen av mine egne minner fra oppveksten fra 1955 og fram til elevene mine ble født i år 2000.

1950- og 60-tallet: Det går medstrøms. Vekst og velferd i Norge.

Og jeg var barn av denne tida da alle fedrene våre hadde fast arbeid mens mødrene våre representerte «husmødrenes glansdager».

«Han far og de» bygde oljetankere på skipsverftet på Buøy , og vi hørte etter hvert at det som var godt for Rosenberg, det var godt for Stavanger og for Norge. Full sysselsetting (en parantes til Sandnes-elevene mine; det som var godt for Øglænd, var godt for Sandnes og for Norge).

«Morene våre» hadde middagen klar klokka fire da far kom hjem fra arbeid. Og de kalte seg hjemmeværende, selv om vi så at de jobba hardt og var hjemmearbeidende. Heldigvis ble jobben litt lettere med komfyr, vaskemaskin og kjøleskap. En slags industrialisering av hjemmet.

1970-tallet: Det går fortsatt medstrøms for oss som var de første «oljebarna», men begynnende motstrøms; ungdomsopprør fra 68-erne, feminisme, distrikt mot sentralisering (EU-nei i 1972) og begynnende miljøkamp med start i Alta i 1969 med «La elva leve».

Så et eget minne: Ungdomsskoletid 1969–1971 med et nytt kunnskapssyn, fra pugg til kritisk tenkning. Men vi ble delt inn i nivå så tidlig den gangen; kursplan tre for de teoriflinke, mens praktikerne ble gruppert i toer- og éner-nivå. Tidlig stigmatisering. Ikke bra.

1980-tallet: Det går både medstrøms og motstrøms.

Individets frihet trumfet det meste; det ble høyrebølge og kjøpefest.

Først bygde vi eneboligene våre der alle renteutgifter kunne trekkes fra på skatten, mens prisen på boligene bare steig og steig. Sparebøsse.

Samtidig jappetid, der folk lånte seg opp til ørene og investerte for å tjene kjappe penger.

Så kom gjeldskrisen og nedturen med stor arbeidsledighet.

1990-tallet:

Exit den kalde krigen. Noen reiste på ferie til Berlin og kom begeistra hjem med biter fra Berlin-muren. Men litt usikre var vi. Hvor går Nato? Hvor går Russland og USA?

Så sa Norge et knepent nei til EU i 1994. Og samme året, under OL på Lillehammer, da den tids statsminister, Gro Harlem Brundtland sa: «Det er typisk norsk å være god!» Da skjemtes vi litt.

Som barn av vår tid hadde vi for eksempel så langt tenkt fint lite på miljø og klima. Global oppvarming var fortsatt lavt på den politiske dagsordenen.

Heldigvis kom der mye mer miljøbevisst ungdom etter oss – for eksempel som elevene mine fra den gyldne årgangen 2000, der noen av de skolestreiket for et bedre klima våren 2019.

Som barn av en ny tid?

  • Se bildene fra skolestreiken
Publisert:

Les også

  1. Flink pike, drama queen eller latsabben? Slik kan du som forelder møte de seks ulike tenåringstypene på best måte.

  2. Studie avliver myte om overaktive barn

  3. Jan Drotningsvik: «Ungdoms stress og press − og hva unge, voksne og politikere bør gjøre»

  4. Frode Thuen: Hun har ikke sett barna på mange år

Mest lest akkurat nå

  1. Seilbåt kan bli solgt som hittegods

  2. Stavanger og Sandnes var blant de hardest rammede byene da koronaviruset spredte seg i Norge. Så snudde det brått

  3. Ny bartender koronasmittet i Haugesund: Alle nattklubbgjester må i karantene

  4. Arrangøren kan miste skjenkeløyvet etter knusende smittevern-kritikk

  5. Legene i Strand: Fastlegeordningen kan kollapse snart

  6. Hegreberg løser sykkelfloke: Påtar seg å arrangere NM

  1. Barn og unge
  2. Videregående skole
  3. Historie