Jo, norske elever har lært mer

DEBATT: Nok en gang ser vi at resultater fra forskning på Reform 97 feilaktig brukes til å si noe om elever som har gått på skolen under Kunnskapsløftet 2006.

Publisert: Publisert:

«De yngste elevene har hatt best fremgang etter at leseopplæringen startet på første trinn», skriver Kjersti Lundetræ. Foto: Illustrasjonsbilde/Scanpix

Debattinnlegg

  • Kjersti Lundetræ
    Professor og senterleder, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, UiS

«Det ene året mer med skole, fører ikke til mer læring», skriver Aftenbladet på lederplass 17. august, og viser til professor Peder Haug. Han påstår at Reform 97 «ikke har hatt noen konsekvenser for barns læring i det hele tatt».

Det er ikke første gang vi hører denne påstanden. Den er like fullt feil. Den begrunnes med evalueringen av Reform 97 (L97) og norske 15-åringers resultater i PISA. Men dagens elever har ikke gått på skole under L97. Skal vi si noe om status i dag, må vi se på hvordan det går med elevene som har gått hele skolegangen sin under Kunnskapsløftet (LK06), og som har hatt lese- og skriveopplæring fra 1. klasse. Og jo: Mye tyder på at disse elevene har lært mer.

Leseundersøkelsen PIRLS viser at norske tiåringer har hatt klar framgang i leseferdigheter de siste årene.
Les også

Regjeringen åpner for fleksibel skolestart - Stavanger kan bli testkommune

Stor fremgang i lesing

De aller første PISA-resultatene fra elevene som har hatt leseopplæring fra 1. klasse, blir offentlige i desember. Men de har allerede deltatt i to runder av leseundersøkelsen PIRLS. Den viser at norske tiåringer har hatt klar framgang i leseferdigheter de siste årene. De tidligere middelmådige resultatene til norske elever snudde klart i 2011 og ble enda bedre i 2016. Mange elever har ferdigheter på de høyeste nivåene, og kanskje viktigst: Andelen svært svake lesere er halvert.

Tidligere leseopplæring

I L97 startet lese- og skriveopplæringen i 2. klasse. Det ville vært overraskende om et ekstra skoleår uten formell leseopplæring skulle føre til at disse elevene fikk bedre leseferdigheter på slutten av ungdomsskolen enn de som starta på skolen som sjuåringer. I L97 skulle elevene utforske lesing og skriving i «egen takt». En slik tilnærming er en oppskrift for å øke forskjellene mellom elevene: De som har interesse eller er modne for alderen, vil selv ta initiativ til å lese og skrive, mens umodne eller uinteresserte elever lar være.

Etter 2006 startet leseopplæringen i 1. klasse. Vi ser riktignok fortsatt forskjeller mellom de eldste og yngste i hvert kull, noe som ofte brukes som argument for at flere bør utsette skolestarten. Men forskjellene er mindre enn de var blant L97-elevene. Ikke minst: De yngste elevene har hatt best fremgang etter at leseopplæringen startet på første trinn. At alder ved testtidspunkt har noe å si for denne aldersgruppen er forventet, og kan også være uttrykk for at elevene får tilpasset undervisning og utnyttet potensialet sitt.

Er det så mye bedre i Danmark?

I Danmark får om lag 50 prosent av guttene født i desember utsatt skolestart. De fleste gjør dette ved å gå et ekstra år i børnehaveklassen, hvor elevene begynner i august året de fyller seks. Men forskning tyder ikke på at disse barna klarer seg bedre på skolen i det lange løp. Hvorfor er uvisst. I børnehaveklassen er det - i motsetning til hva Aftenbladet gir inntrykk av – klare forventninger om at man skal lære å lese og skrive. I språkfaget er det satt ferdighetsmål som er veldig sammenlignbare med det som forventes av norske elever på slutten av første trinn.

Fortjener meningsfull undervisning

Det er likevel et vesentlig skille mellom læreplanen for den danske børnehaveklassen og læreplanen for norske førsteklassinger, nemlig at leken framheves som et sentralt element i børnehaveklassen. Slik sett kan det høres som om danskene har lykkes med det som var hensikten med første klasse i seksårsreformen i 1997 – å forene det beste fra barnehage og skole. Derfor er kanskje det viktigste vi kan ta med oss fra Danmark bevisstheten om at elevene skal oppleve meningsfull, engasjerende og motiverende undervisning med rom for lek og kreativitet. Det kan godt være at mer slark i forbindelse med skolestart kan være bra, men dersom skolen møter elevene der de er og legger opp til engasjerende undervisning, vil trolig behovet for slark bli rimelig lite.

Publisert: