Hydro, miljø og død i Brasil

KRONIKK: Har Hydro et medansvar for drap og trusler i Brasil?

Publisert:

Miljøaktivisten Bosco de Oliveira Martins Junior får tårer i øynene når han forteller om truslene. Han ble forsøkt drept etter at han kritiserte Hydro Alunorte. Foto: Arne Halvorsen

Debattinnlegg

Arne Halvorsen
Journalist og forfatter, Rio de Janeiro, Brasil

To miljøaktivister ble myrdet i mars 2018 og desember 2017 etter at de anmeldte Hydro Alunorte i delstaten Pará i nordregionen i Brasil. Fire lokale samfunnsledere ble truet på livet. Hydro-ledelsen benekter noen sammenheng, men Susan Fay Kelly i Regnskogfondet mener Hydro har et ansvar, – ikke for drapene, men moralsk.

Frykter for livet

I forbindelse med boka «Skjebnetimen», som omhandler dagens Brasil og Norges rolle i Amazonas, har jeg møtt miljøaktivisten Bosco de Oliveira Martins Junior fra Barcarena, en by nord i Pará. Han har kritisert Hydro Alunorte, og unnslapp så vidt å bli likvidert. I dag bor han på en hemmelig adresse i Belém, hovedstaden i Pará:

– Jeg vet ikke hvem som ønsker min død. Men det kan være folk som på en eller annen måte er knyttet til Hydro, etter at selskapet i mars 2018 måtte redusere produksjonen av alumina med 50 prosent. Jeg vet at enkelte innen politiet i Barcarena gjør private jobber for Hydro Alunorte, understreker Bosco, som tror at Gud vil beskytte ham.

Han er blitt truet siden 2014, men truslene økte med 100 prosent etter at han anmeldte Hydro Alunorte for miljøforurensing av elver og drikkevann:

– I desember 2017 demonstrerte 60 beboerforeninger mot Norsk Hydro. Vi sperret av veien inn til anleggene, brukte brennende bildekk, vi blokkerte elven slik at det ikke var mulig å losse bauxitt fra Trombetas og laste alumina fra Alunorte, sa Bosco. Men understreket samtidig:

– La det være sagt. Jeg ønsker ikke at Hydro Alunorte skal pakke sammen. Det er en stor arbeidsplass, den største i Barcarena med mer enn to tusen ansatte og noen tusen indirekte involvert. Det Hydro-ledelsen i Norge må være klar over, er følgende: Hydro Alunorte har i alle år lent seg til støtten fra delstatens politikere, fra kommunens politikere, fra politi og fra miljøetatene Ibama og Semas, som har innvilget Hydro Alunorte lisenser uten å kontrollere anleggene. Hvorfor? Jo, de har selvsagt fått penger for å snu seg bort, skrive ut en erklæring, en lisens, slik som i tilfellet for et deponi av rødslam, «DRS-2», sa Bosco.

I det kraftige regnværet i februar flommet spillvannbassengene i det enorme Hydro-anlegget nær Belém over ut i regnskogen. Fra høyre til venstre i bildet er det ca. fire kilometer. Foto: Google Maps

Les også

Alunorte-saken: «Hydro i hardt vær i Brasil, fordømmelser fra alle kanter»

Hydro benekter

I 2018 ble 20 miljøaktivister og forkjempere for menneskerettigheter myrdet i Brasil, ifølge en rapport fra Global Witness fra juni 2019. Dette er en bedring fra 2017, da Brasil var verdens farligste land med 57 drap på denne typen aktivister. De fleste drap skjer i delstaten Pará, som mange kaller en stat uten lov og rett.

Svein Richard Brandtzæg, konsernsjef i Hydro fram til mai 2019, kommenterte dette slik:

– Vi har ikke noe grunnlag for å si at mordene har sammenheng med selskapet vårt, men jeg håper politiet finner ut av dette. Flere miljøaktivister er blitt drept i den senere tid, og sånn skal det ikke være. Vi trenger faktisk å lytte til miljøaktivistene og dem som er aktive – de bærer stemmene til lokalbefolkningen. Det skal ikke være slik at det er risiko for livet når de står frem og er talerør for en rekke andre mennesker her.

Og Brandtzæg la til:

– I ettertid ser jeg at vi kunne ha håndtert lokalbefolkningen mye bedre enn det som ble gjort i denne perioden. Det ønsker vi å gjøre noe med.

Miljøaktivisten Bosco de Oliveira Martins Junior (t.v.) sammen med sin advokat. Han frykter for livet og lever i skjul. Foto: Arne Halvorsen

Les også

Hydros første kvinnelige toppsjef

Har et ansvar

Spørsmålet er: Kan Hydro toe sine hender og bare snu seg den andre veien? – Nei, er det kontante svaret fra Susan Fay Kelly, seniorrådgiver for politikk i Regnskogfondet. Hun er utdannet statsviter og har alltid arbeidet med menneskerettighetsjurister innen internasjonal, humanitære rett. Dermed jobber hun i skjæringspunktet mellom jus og politikk, de siste fem årene i Regnskogfondet, og før det i Røde Kors. Hun er ikke imponert over konsernsjefens uttalelser, om at Hydro ikke har noe med drapene å gjøre, men hun er heller ikke overrasket:

– Norge svikter Brasils miljøvernere. Vi stiller ingen spesifikke krav til norske selskaper. Ifølge Utenriksdepartementet følger vi FNs og OECDs veiledende prinsipper. De er bare veiledende og frivillige, og det opp til selskapene selv å avgjøre om de ønsker å følge dem eller ikke. Mange gir blaffen og bryr seg ikke. Vi må få lovfestet at norske selskaper skal utføre aktsomhetsvurderinger før og underveis i prosessen, det som på engelsk kalles «human rights due diligence process». Dette er selskapets ansvar. Ifølge FNs veiledende prinsipper har staten plikt til å beskytte og fremme menneskerettigheter, mens næringslivet har plikt til å respektere dem, sier Kelly og legger til:

– Hvis Hydro gjorde en «due diligence», ville selskapet ha kunnet avdekke om det finnes konflikter i Barcarena, hvilke grupper og typer som opererer der, og hvilke interesser de har. Det er slike forhold selskapene skal kartlegge i forkant. Selv om Hydro ikke direkte kan skyldes for mordene, så er jo Hydros virksomhet med på å skape grunnlaget for det som skjer. Noen i lokalsamfunnet ønsker denne virksomheten, andre ønsker den ikke. Dette burde Hydro ha kartlagt på forhånd, sier Susan Kelly.

Les også

Brasils ekspresident Lula løslatt fra fengsel – møtt av jublende folkmengde

En stor ryddejobb å gjøre

Det er ingen jeg har snakket med i Belém og Barcarena som ønsker at Hydro Alunorte skal forsvinne fra regionen. Men det er ikke nok bare å pøse inn penger. Folk vil ha jobber, de vil ha en bærekraftig livssituasjon, og de vil bli behandlet med respekt.

Den 8. mai 2019 takket konsernsjef Svein Richard Brandtzæg for seg og overlot roret til Hydros konserndirektør for primæraluminium, Hilde Merete Aasheim. Hun har en stor ryddejobb å gjøre.

Les også

Toppsjefen i Norad: «Regnskogene er ikke ’verdens lunger’, de er viktigere enn som så»

Les også

Podkast: Derfor vil Equinor investere 125 milliarder kroner i Brasil

Les også

Equinor-topp kritiseres for regnskogros av Brasil

Les også

Hydro skal spare 600 millioner i året – kutter opptil 735 årsverk


Arne Halvorsen vokste opp i huset til høyre. Nå bor han i en leilighet i Rio de Janeiro. Nå er journalisten og forfatteren aktuell med boka «Skjebnetimen». Foto: Pål Christensen

Publisert: