Kunst, kjønn og kapital

DEBATT: Det ikke er første gang at kvinnelige kunstnere har blitt anbefalt å holde seg til det lille, nære format.

Trond Borgen, kunstkritiker i Aftenbladet i nærmere 40 år, er en av Norges aller mest anerkjente. Her får han kraftig motbør for sin anmeldelse av Marit Victoria Wulff Andreassens utstilling i BGE Contemporary Art Gallery i Stavanger. Foto: Kristian Jacobsen

Debattinnlegg

  • Ove Eide
    Ove Eide
    Lektor, Stavanger
Publisert: Publisert:

I sin anmeldelse av Marit Victoria Wulff Andreassens maleriutstilling «Portal» i BGE Contemporary Art Gallery i Stavanger faller Trond Borgens terning ned på en fargeløs, forsiktig firer.

Det er interessant å se på begrunnelsen for at «kjønn i fri flyt» ikke vekker potent begeistring, men mer slapp skuffelse.

Les også

Trond Borgens anmeldelse: «Kjønn i fri flyt»

«Portal» (akryl på lerret) av Marit Victoria Wulff Andreassen er representert i utstillingen med samme tittel. Det var oppslagsbildet i Trond Borgens anmeldelse. Andreassen har småbruk-bakgrunn fra Harstad i Nordland. Siden 2005 har hun bodd og virket i Stavanger, og hun er den første kunstneren fra Stavanger som er stilt ut i det snart tre år gamle BGE Contemporary Art Gallery i Kannik i Stavanger. Foto: Trond Borgen (t.v.) og BGE Contemporary Art Gallery

Kvinners kapasitet

Anmelderen har etter det jeg kan se to ankepunkter mot utstillingen. Det første knytter seg til Andreassens skifte av medium, fra tegning på papir til maleri på lerret. Han karakteriserer bildene nokså nedlatende som malte tegninger, noe som må bety at kunstneren ikke behersker eller benytter de særmerkte formale virkemidlene som maleriet gir. Gjennom å male fornekter hun seg selv som tegner.

Rådet blir at hun bør holde seg til det lille formatet og ikke forsøke å utprøve andre sider av seg som kunstner. Vil en være slem, kan en minne om at det ikke er første gang at kvinnelige kunstnere har blitt anbefalt å holde seg til det lille, nære format. De har manglet mannens kraft og den vitalitet som kreves for å beherske de store lerreter!

Men Borgens alvorligste kritikk av Wulff Andreassen går på at som tegner får hun frem det subversive aspektet ved seksualitet, mens i maleriene har dette elementet helt forsvunnet. Det engelske ordet subversiv har på norsk et meningsinnhold knyttet til undergraving av etablerte normer, noe omstyrtende og samfunnsnedbrytende. Tegneren Wulff Andreassen blir nærmest en revolusjonær kunstner, mens maleren lefler med kapitalen fordi bildene hennes «har en kommersiell finsliping» og er sugd inn i et system av investering som ufarliggjør kunsten. Kunstneren har tilsynelatende solgt sjela si for noen lusne sølvpenger.

Det opprørende ved Andreassens tidligere tegninger skyldtes imidlertid ikke format eller medium, men motiv. Det mannlige lem. Hennes direkte og ironisk lekende omgang med mannens kjønn i forskjellige formater kunne bryte med etablerte normer for hva som var kunstnerisk godtatt tematikk for en kvinne.

Merkelig mistenkeliggjøring

Borgens andre hovedinnvending er at han setter spørsmålstegn ved hennes kunstneriske integritet fordi hun har valgt å stille ut i et galleri som er eid av kona til en av byens rikeste menn. Et bilde synes å miste sin kritiske kraft hvis det stilles ut i et kommersielt galleri?

Dette er en merkelig mistenkeliggjøring av to kvinner som begge er drevet av kjærlighet til kunsten. Gallerieieren har gitt Stavanger en gave ved å reise et vakkert, beskjedent og elegant bygg som har nok tyngde til å stå seg mot trafikkmaskinen i Kannik. Det står organisk til ærverdige trær og en postmoderne katolsk kirke, og det lar den gamle telebestyrerboligen få plass til å skinne. Utstillingslokalet har gitt byens befolkning anledning til å bli kjent med en rekke interessante kunstnere, som knapt andre av byens gallerier har økonomiske muskler til å bringe til distriktet.

Idealisme

Borgen vet godt at den mest betydningsfulle omsetning og visning av kunst i Norge og spesielt internasjonalt, er knyttet til det kapitalistiske kretsløpet for investering og gevinst. Det er en omsetningskanal som ikke alltid er like vakker, men som det er vanskelig for kunstnere å stille seg utenfor. Den idealistiske opptattheten av billedkunsten er likevel det viktigste både for gallerieieren i Kannik og for kunstnerne som stiller ut der. Troen på kunstens betydning for mennesker og samfunn er drivkraften, mer enn ønsket om investering og avkastning.

  • Se utstillingsbilder (Foto: Kim Laland/BGE Contemporary Art Gallery):

Les også

  1. – Hvorfor Aftenbladet ikke burde ha kuttet ned på kunstkritikkene

Publisert:
  1. Kunst
  2. Kjønn
  3. Trond Borgen
  4. Seksualitet

Mest lest akkurat nå

  1. Stangeland Maskin: Alle ansatte får permitterings­varsel

  2. Bygningsarbeider i Danmark falt 18 meter og overlevde

  3. Slik er de nye, lokale koronareglene – enkelt forklart

  4. Meteorologen kommer med iskald beskjed: - Slik fortsetter det

  5. – Dette fikk store konsekvenser, både på skolen og for familien

  6. De bygget 430 kvm stort drømmehus: – Vi bodde 25 år i et trangt hus med små rom