Hatkriminalitet, mangel på kunnskap i politiet?

DEBATT: Fra 2015 har antall anmeldelser som gjaldt hatkriminalitet i Sør-Vest politidistrikt tredoblet seg, men likevel henlegges 3/5 av anmeldelsene. Samtidig sier politiet selv at mørketallene fortsatt er store. Folkens, vi har et problem.

Publisert: Publisert:

«Av dem som har opplevd å bli utsatt for hatkriminalitet, sier bare to av fem at politiet håndterer disse sakene på en god måte», skriver Ingvild Endestad og Daniel Bøhn Rayner. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Ingvild Endestad
    Leder i FRI, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
  • Daniel Bøhn Rayner
    Sentralstyremedlem i FRI, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

«Antallet anmeldelser er ikke veldig høyt, men vi frykter at mørketallene er store. Jeg vil oppfordre folk til å anmelde hatkriminalitet», sier politiinspektør Grete Winge i Sør-Vest politidistrikt til Aftenbladet 12. mai.

Mangel på tillit?

Dette er vi helt enig i, men det er også nødvendig å stille seg spørsmålet hvorfor flere av oss ikke anmelder når vi utsettes for hatkriminalitet? Er det mangel på tillit til politiet? Eller har ikke politiet nok kunnskap til å gjenkjenne hatmotiv når det skjer? Vi tror begge deler.

Det at sakene sjelden havner på riktig bord hos politiet betyr ikke at de er sjeldne. En rapport fra Institutt for samfunnsforskning fra i fjor viser at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er fire ganger så utsatt som befolkningen for øvrig for trusler. Hele 15 prosent av oss har i løpet av det siste året vært utsatt for trusler. Tallene er enda høyere for de av oss som tilhører flere minoriteter.

Hatkriminalitet er ikke bare alvorlig for de av oss som utsettes direkte for det. Også de av oss som observerer hatefulle handlinger eller ytringer rettet mot oss som gruppe, får forsterket følelsen av å være et mål for hat.

Vi trenger handling, ikke ord

Det er derfor positivt at Winge og forhåpentligvis Sør-Vest politidistrikt oppfordrer flere til å anmelde når vi opplever hatkriminalitet, og at vi trenger en bedre rettspraksis på dette feltet, men er ikke dette gammelt nytt?

Minst tre av de foregående sju justisministrene og tre av tre likestillingsministre har sagt at de har prioritert arbeidet mot hatkriminalitet høyt. Det finnes minst én strategi og to handlingsplaner som skal møte utfordringene. Til og med Riksadvokaten understreker år etter år at dette arbeidet skal prioriteres. Det vi ser er at vi trenger mer enn en oppfordring til å anmelde.

Vi i FRI tilbyr kompetanseheving til politiet. Målet er at politiet skal bygge tilllit til utsatte grupper og ha nok kunnskap til å gjenkjenne hatkriminalitet når de står overfor det. Dessverre kjenner vi saker der personer har vært utsatt for vold eller trakassering, men hvor hatmotivet forsvinner når politiet skal registrere saken. Da får vi ikke kunnskapen vi trenger for å få bukt med problemet og gjerningspersonen får mildere straff.

Av dem som har opplevd å bli utsatt for hatkriminalitet, sier bare to av fem at politiet håndterer disse sakene på en god måte. Knapt hver tredje person mener politiet håndterer trakassering på nett godt. Vi er veldig bekymret for at dårlige møter med politiet, for eksempel ved at man møtes på en lite inkluderende måte eller selv må argumentere innstendig for at man har blitt utsatt for hatkriminalitet, så sprer disse opplevelsene seg til andre. Det bygger ned den tilliten vi må jobbe mye hardere for å bygge opp.

Ressurser til å følge opp

Vi er langt over punktet hvor ord holder, nå trenger vi handling. Vi trenger et lovverk som gir politiet mulighet til å gi alle oss som er utsatt for hatkriminalitet et godt vern, og de trenger ressurser for å følge opp. Samtidig må alle politidistrikt styrke innsatsen på dette feltet.

Publisert:

Les også

  1. Dobling i antallet hatkriminalitet-saker i Sør-Vest politidistrikt

  2. 19-åring fra Sola kan bli historisk på Stortinget

  1. Debatt
  2. Hatkriminalitet