Endelig endring i friskoleloven

DEBATT: Frislippet av privatskoler har skapt utfordringer for den offentlige fellesskolen i Rogaland. Derfor er vi glade for at regjeringen nå varsler innstramminger i friskoleloven.

«Et stadig økende antall friskoler er en direkte trussel mot den norske fellesskolen, og utviklingen under forrige regjering var etter vårt syn svært uheldig», skriver Marianne Chesak og Daniel Bøhn Rayner i Rogaland Ap.
  • Marianne Chesak
    Fylkesordfører i Rogaland (Ap)
  • Daniel Bøhn Rayner
    Gruppeleder, Rogaland Ap og nestleder i opplæringsutvalget
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Tirsdag 25. januar diskuterte vi Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i friskoleloven i Fylkesutvalget. Dessverre valgte flertallet der å stemme imot fylkesrådmannens innstilling om å gi en positiv høringsuttalelse fra Rogaland fylkeskommune.

Når saken skal opp til votering i Stortinget senere i år, kommer lovendringene høyst sannsynlig til å bli vedtatt likevel. Det er gode nyheter for alle som ønsker å hegne om de 25 offentlige videregående skolene i fylket vårt. Et stadig økende antall friskoler er en direkte trussel mot den norske fellesskolen, og utviklingen under forrige regjering var etter vårt syn svært uheldig.

De siste åtte årene har det nemlig vært et frislipp av privatskoler i Norge. Antallet frittstående skoler (både grunnskoler og vgs.) økte betraktelig under Solberg-regjeringen, fra 268 i 2013 til 346 i 2021. Skoleåret 2019/20 gikk hele 8,2 prosent av elevene i videregående skole på friskoler.

Bare i Rogaland finnes det nå hele 11 friskoler innen videregående opplæring, med en godkjent kapasitet på totalt 2560 elever. Kapasiteten ved friskolene i Rogaland har økt gradvis de siste årene, og flere skoler har fått godkjent søknader om flere plasser og nye utdanningsprogram.

Les også

Vi krever forutsigbarhet for friskolene

De siste åtte årene har det nemlig vært et frislipp av privatskoler i Norge.

Oppblomstring på Haugalandet

Spesielt på Haugalandet har det vært en oppblomstring i antallet friskoleplasser. Samtidig vet vi at elevtallet i nordfylket vil synke innen få år. Det kan i verste fall skape en situasjon hvor vi risikerer å måtte legge ned våre offentlige skoler til fordel for friskolene.

Da Kristen videregående skole Haugalandet AS ville øke elevtallet innenfor Helse- og oppvekstfag i 2020, vedtok et flertall bestående av Ap, Høyre, Sp, Venstre, SV og MDG at:

«Rogaland fylkeskommune kan med dagens tilgang til læreplasser innen helse- og oppvekstfag ikke gå god for denne økningen av skoleplasser, da man risikerer å utdanne elevene til arbeidsledighet».

Likevel valgte Utdanningsdirektoratet å innvilge søknaden.

Vi er derfor glade for at Ap/Sp-regjeringen varsler en ny politisk retning hvor vi faktisk kan si nei til utvidelse eller opprettelse av nye friskoler – uten at Utdanningsdirektoratet overkjører viljen til det politiske flertallet.

Like muligheter

For fylket handler dette særlig om muligheten til å få avgjørende forutsigbarhet når det gjelder dimensjonering av det offentlige skoletilbudet. Det dreier seg om å kunne sørge for at alle elever får en læreplass, gjennom å tilpasse antallet studieplasser i forhold til antallet læreplasser. Men det handler også om å styrke den brede pedagogiske forståelsen som ligger til grunn for norske læreplaner, og å sørge for at alle har like muligheter til en god utdanning.

Forslaget om ny friskolelov er en oppfølging av Hurdalsplattformen, og det varsles at den vil få virkning fra 1. august. Endringene handler primært om å oppheve to godkjenningsgrunnlag som forrige regjering innførte i 2015. Det betyr at private videregående skoler som vil tilby yrkesfaglige studieprogram eller som søker om godkjenning på grunn av en særskilt profil, ikke lenger vil få godkjenning.

Samtidig vil regjeringen gjeninnføre betegnelsen «private skoler» og endre navnet på loven, fra lov om frittståande skolar (friskolelova) til lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskolelova), nettopp for å synliggjøre at skolene er private.

Mer forutsigbarhet

Lovendringene vil styrke fylkeskommunens arbeid med å gjøre tilbudsstrukturen mer forutsigbar. Spesielt på lengre sikt, da selv ikke skoler som har slik godkjenning i dag, vil få muligheten til å søke om økt elevtall eller nye utdanningsprogram. Vi ønsker derfor forslaget om å stramme inn og endre friskoleloven varmt velkommen.

Publisert: