«Fair play» er en illusjon

KRONIKK: Transpersoner må inkluderes i idretten.

Transkvinnen Laurel Hubbard lyktes ikke i Tokyo-OL, og dermed roet debatten om transpersoner og kvinner seg ned. Men den må ta – slik det ble gjort med borgerrettigheter, feminisme og homofiles rettigheter.

Debattinnlegg

  • Christopher R. Fardan
    Christopher R. Fardan
    Sosiolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Manchester
Publisert: Publisert:

I forbindelse med OL i Tokyo har det rast en debatt rundt transpersonen Laurel Hubbards deltakelse i lekene. Selv om nyzealenderen ble født som gutt, konkurrerte hun i kvinnenes vektløfting under årets olympiske leker. Det burde vært uproblematisk.

Den internasjonale olympiske komité (IOC) hadde tidligere latt Det internasjonale vektløfterforbundet (IWF) få avgjøre hvilke krav som måtte oppfylles for personer med kjønnsinkongruens. Hubbard møtte alle vilkår, og fikk med riktighet sin OL-billett.

Debatten fikk imidlertid en brå stopp da Hubbard ikke lyktes i mesterskapet. Kanskje ble de påståtte biologiske fordelene overdrevet?

Utelukker ikke hverandre

I VGs podkast Giæver og gjengen (2.8.2021) kommenterte sportsjournalist Leif Welhaven at «det var feil å la Hubbard være med [i OL]». På en flåsete måte omtaler han debatten som en «kjønnsfloke», og han konstruerer en gjensidig motsetning mellom «fair play» og «idrettsglede for alle».

Argumentet er altså at inkludering av transpersoner vil gå på bekostning av idrettens mål om rettferdig konkurranse. De som støtter dette argumentet, viser gjerne til studier som konkluderer med at transkvinner har biologiske fordeler ettersom de tidligere har gjennomgått mannlig pubertet, og at de har en styrkefordel etter fullført hormonbehandling.

Begge disse studiene er såkalte reviews (gjennomganger av eksisterende litteratur) og har derfor åpenbare svakheter ved seg. Datagrunnlaget er ikke tilfredsstillende fordi utvalget til forskerne ikke omfatter målgruppen det tales om, nemlig toppidrettsutøvere. Dessuten foreligger det ikke tilstrekkelig data til å konkludere med sikkerhet.

Mer tverrfaglig kjønnsforskning er derfor helt nødvendig.

Idrett er ikke rettferdig

Vi må ta innover oss den sannhet at idrett aldri har vært – og heller aldri vil bli – rettferdig. Fair play er en illusorisk utopi.

Dette handler om ulike forutsetninger i form av biologi, kultur og sosioøkonomisk status. Anders Mol ville eksempelvis ikke vært en like god sandvolleyspiller dersom han var tretti centimeter lavere. Og Geir Gulliksen kunne ikke drevet sprangridning hvis han var fattig.

Ingen stiller likt på livets startstrek.

Vi skal selvsagt tilstrebe rettferdig idrett. Men vi kan ikke snakke om «fair play» som et absolutt faktum. Det vil alltid være vel så store forskjeller innad i bestemte kjønnsgrupper som mellom kjønnene. Alle idrettsutøvere har fordeler og ulemper, styrker og svakheter.

Det vesentlige må være å hindre målrettet juks.

Transpersoner må tas på alvor

I idrettsøyemed må det selvsagt være rom for å diskutere krysningspunktet mellom biologi og identitet, kjønn (sex) og kjønnsroller (gender). For mange er det nok både utenkelig og fjernt at noen mennesker identifiserer seg som et annet kjønn enn sitt biologisk medfødte. For disse er trolig begrep som «flytende kjønnsidentitet» og «ikke-binær» også ganske fremmede. Isolert sett er ikke dette et problem.

Problemet oppstår når uskyldig ignoranse blir til fremmedfrykt.

Det kan nemlig tenkes at argumentet om «rettferdighet trumfer inkludering» blir brukt som skalkeskjul av folk som simpelthen er intolerante overfor en gruppe mennesker de ikke anerkjenner og/eller forstår, eller forsøker å forstå.

Dessverre ser vi altfor ofte mobbing, stigmatisering og trakassering av transpersoner. Man trenger ikke lese langt ned i kommentarfeltene før man får øye på nedsettende ordbruk og latterliggjørende emojier og sinte fjes. Dette kan vi ikke akseptere i et liberalt demokrati.

Hvor blir det av grunnleggende moralfilosofiske prinsipper om at mennesker bør kunne handle fritt såfremt de ikke påfører andre skade?

Vi må løfte debatten

Forhåpentligvis vil diskusjonen rundt Hubbards OL-deltakelse nå løftes til en mer prinsipiell og substansiell debatt rundt transpersoners rett til respekt og verdighet på alle livets arenaer.

Hvis vi vil gjøre livet lettere for personer (og idrettsutøvere!) som er «født i feil kropp», må vi erkjenne aktivismens rolle.

I dag snakker vi om like rettigheter for etniske minoriteter, kvinner og skeive personer som selvfølgeligheter. Samtidig glemmer vi gjerne at disse rettighetene har blitt tvunget gjennom som et resultat av målrettet og utfordrende aktivisme. Borgerrettighetsbevegelsen forsøkte å eliminere rasisme. Feministene kjempet for likestilling mellom kvinner og menn. Homobevegelsen krevde retten til å elske hvem man ville.

«I dag er det transpersoners liv som debatteres», skriver lege Ketil Slagstad. Vi må støtte deres kamp. Historien har nemlig vist at det sjelden er en klok avgjørelse å stå imot minoriteter som ønsker seg rettigheter.

Derfor handler ikke transbevegelsen om «politisk korrekthet», slik redaktør Vebjørn Selbekk påstår. Det handler om menneskerettigheter. Det handler om transpersoners rett til å leve frie og verdige liv. Om likeverd.

Dette innebærer selvsagt at Laurel Hubbard og alle fremtidige transpersoner skal kunne delta i OL dersom de oppfyller kravene og opererer innenfor regelverket.

Les også

  1. Polen trosser EU – fortsetter med LHBT-frie soner

  2. – Stavanger Aftenblad setter seg til doms, på lederplass, over hva vi transpersoner bør og ikke bør tåle

  3. Ble kastet ut av dametoalettet på Stavanger-restaurant: – Ydmykende og upassende

  4. Hvorfor skal jeg som transperson «ikke forvente» å få jobben?

  5. – Hen, han, hun - hvorfor ikke?

  6. – Jeg har aldri vært fortrolig med det. Helt siden barneskolen visste jeg at det var noe som ikke stemte

Publisert:
  1. Kjønn
  2. Idrett
  3. Likestilling
  4. Rettigheter

Mest lest akkurat nå

  1. Stort steinras: Svein Tore kjørte nesten rett inn i raset

  2. DNA-mutasjon kan felle siktede

  3. Stor test av 15 brød: To får topp­karakter

  4. For 30 år siden skremte denne gjengen vannet av foreldre og rektorer i Sandnes

  5. Forsvarer: – Har ordnet sikker­hets­opplegg for siktede dersom han løs­lates

  6. «Bronseplassen ligger bare og venter på Viking»