Ny fraværsregel – et sukk fra fastlegen

KRONIKK: Er det god bruk av en fastleges tid å vurdere sykdom av skoleungdom som var for syke til å gå på skole for et par dager siden?

Publisert: Publisert:

«En mer hensiktsmessig måte å involvere legene på vil være å få en legevurdering om fraværet går over en viss grense, eller om det er andre forhold ved skoleatferd som er bekymringsverdig», skriver Morten Munkvik, fastlege og kommuneoverlege for barn og unge i Stavanger kommune. Foto: Alexander Raths, Shutterstock/Scanpix

Debattinnlegg

  • Morten Munkvik
    Fastlege PhD, kommuneoverlege for barn og unge i Stavanger
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Fra høsten 2016 ble det innført en fraværsgrense i den videregående skolen, med den hensikt å «motivere elever til jevn innsats, og å forhindre skulk» (Udir-3-106). Med fravær regnes alt fravær som er udokumentert, og dersom eleven har over 10 prosent udokumentert fravær (eller 15% i enkelte tilfeller, om rektor godkjenner det), vil det ikke kunne settes standpunktkarakter i det aktuelle faget. Fravær som skyldes blant annet helse- og velferdsgrunner kan unntas denne 10 prosent-regelen.

Med det er scenen satt: Elever som må være hjemme fra skolen, eller borte fra enkelte undervisningstimer grunnet sykdom eller skade, må ordne seg time hos lege for å få en attest på at det som holder han/henne borte fra undervisningen er reelt.

I tillegg må kanskje eleven, ironisk nok, ta fri fra undervisning for å være med til legen.

Meningsløs oppgave

Fra et helsemessig fastlege-ståsted er det flere ting man undres over her. Er det for eksempel god bruk av en fastleges tid å vurdere sykdom av skoleungdom som var for syke til å gå på skole for et par dager siden?

Det er jo det som er realiteten. Eleven får ikke time hos legen sin samme dag, og siden sykdommen det er snakk om kan være, og antagelig ganske ofte vil være, helt banal, kan den være helt borte når eleven kommer seg til undersøkelse.

Hva skal til for at legen nekter å skrive den etterspurte attesten? Legen sitter med eleven og gjør et anamneseopptak og en klinisk undersøkelse. Det må til for at man på et helsefaglig grunnlag skal kunne uttale seg om helsetilstanden til «pasienten».

Oftest vil nok også en foresatt være med på konsultasjonen. Som en tilleggsbelastning, rent økonomisk – i tillegg til prisen på legetime og attest – kommer altså tapt arbeidsfortjeneste.

I tillegg må kanskje eleven, ironisk nok, ta fri fra undervisning for å være med til legen. Legen kan jo ikke skrive en attest uten å ha truffet personen han/hun uttaler seg om. Foresatte vil kunne komme med tilleggsinformasjon for å kaste lys over sykdommen som man etter undersøkelsen kanskje bare finner rester av, og kanskje ikke det engang.

Dette tar en del plass i en travel fastelegepraksis og kan gjøre at andre som søker helsehjelp, ikke får hjelp og må vente til neste dag, til over helgen, eller velger å oppsøke den lokale legevakten.

Dårlig helseøkonomi

Det er min påstand at det kun i meget sjeldne tilfeller vil være aktuelt å nekte en elev attesten de trenger i forbindelse med skolefravær. Hva er poenget med å involvere legen? Alt legen rent faktisk har gjort er å undersøke en ganske frisk ungdom, og skrive en attest som langt på vei bygger på og er avhengig av ungdommenes egne eller foresattes historiske opplysninger om hvordan formen var et par dager i forveien. Dette tar en del plass i en travel fastelegepraksis og kan gjøre at andre som søker helsehjelp, ikke får hjelp og må vente til neste dag, til over helgen, eller velger å oppsøke den lokale legevakten.

Dette virker kontraproduktivt både fra fastlegens side, men også i et helseøkonomisk perspektiv.

Ungdom vil tenke at det er nødvendig å komme seg til lege for å få dokumentert banaliteter.

Legesøkningsatferd

Som lege bruker man mye tid på å oppdra de pasientene som har valgt akkurat deg til fastlege til god legesøkningsatferd. Alle gjør dette forskjellig, men det er et felles ønske at befolkningen skal bli bedre til å søke hjelp fort når det trengs og vente med å dra til legen dersom det mest sannsynlig er en banal tilstand som vil gå over uten tiltak fra helsetjenesten i kommunen. Dette er en viktig jobb da vi gjerne vil ha pasienten med hjerneblødning eller hjerteinfarkt innså fort som mulig, samtidig som man ikke vil «kaste vekk tiden sin» ved å enda engang fortelle om at det er vanlig å hoste en periode etter en forkjølelse.

Med de nye fraværsreglene undergraves dette viktige arbeidet. Ungdom vil tenke at det er nødvendig å komme seg til lege for å få dokumentert banaliteter. Hva skjedde med «ansvar for egen læring»? Når har norske myndigheter tenkt at ungdom skal lære seg å ta kloke valg om egen helse? Jeg frykter at de nye reglene kan vise seg å ha større negative ringvirkninger enn hva utdanningsdirektoratet har klart å se for seg. Hva med helseatferd i arbeidslivet for ungdom som lærer at en attest fra legen løser det meste, selv om det bare er snakk om en enkel, liten forkjølelse?
Var det ikke bedre at foresatte heller fikk myndighet til å utstede denne attesten? På den måten ville de involveres i egne barns skoleadferd på en bedre måte enn hva inntil nå har vært tilfelle. Da kunne legen fått bedre tid til å ta hånd om de virkelige utfordringene som ligger i skolehelsetjenesten, nemlig å fange opp og ta hånd om de som står i fare for å falle ut av skolen. Nettopp dette var, som jeg skrev innledningsvis, en av hensiktene med å innføre fraværsgrensen, men jeg kan ikke forstå annet enn at en slik regel er med på å undergrave sin egen hensikt, dessverre.

Det er jo dette som bør være legens viktigste agenda: å få hjulpet dem som trenger hjelp.

Alternativet

En mer hensiktsmessig måte å involvere legene på vil være å få en legevurdering om fraværet går over en viss grense, eller om det er andre forhold ved skoleatferd som er bekymringsverdig. Dette ville gitt fastlegene en anledning til å fange opp potensielle skolevegrere eller elever med behov for legehjelp på et tidlig tidspunkt. Det er jo dette som bør være legens viktigste agenda: å få hjulpet dem som trenger hjelp.

Legens melding tilbake til skoler bør inneholde at fraværsmengden er vurdert, og drøftet med eleven og foresatte. Veien videre vil variere i hvert enkelt tilfelle.

  • Morten Munkvik er fastlege med en doktorgrad på skjelettmuskelfunksjon og tretthetsmekanismer, samt kommuneoverlege for barn og unge i Stavanger. Han har bakgrunn fra helsestasjonen Klinikk for seksuell opplysning i Oslo (nå Sex og samfunn). Munkvik er også kjent fra TV-programmet Newton og radioprogrammet Juntafil på NRK, samt fra serien/podcasten Help på NRK Rogaland. Han er også lege for Stavanger Oilers.
Publisert:

Les også

  1. Nye fraværsregler: Leger frykter et renn av elever med ufarlige sykdommer

  2. Strengere fraværsregler kan ramme trafikkopplæring

Mest lest akkurat nå

  1. Ingebrigtsen gjør narr av Warholm-utspill

  2. Tøft i restaurantbransjen: – Viktig å bevare optimismen

  3. Leteaksjon etter mann (40) i Sirdal

  4. Sigrid Sollund blir kjempeengstelig hver gang sjefen ber om et møte. Det er hun ikke alene om

  5. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  6. Den kommende Røde Kors-presidenten har alltid en plan. Da sønnen fikk skallen splintret på Utøya, hadde hun 27

  1. Videregående skole
  2. Fraværsgrense
  3. Helse