Derfor hjelper kreftforskning

KRONIKK: Kreftgåten blir neppe løst med det første. Likevel er det gjort flere gjennombrudd som skaper håp for kreftforskere i verden, Norge og Stavanger.

Kampen mot kreft er hard, men kreftforskningen har fått inn flere harde slag de siste årene. Ikke minst åpner immunterapi nye muligheter for å slå kreftceller knockout.

Debattinnlegg

  • Bjørnar Gilje
    Bjørnar Gilje
    Overlege og forsker, Avdeling for blod og kreftsykdommer ved Stavanger Universitetssjukehus
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Nesten 40 prosent av oss vil oppleve en kreftdiagnose i løpet av livet. Og nesten alle andre vil alltid ha et forhold til kreft. Likevel er det er store uløste spørsmål som det haster å finne ut av. Kreft er nemlig ikke én sykdom. Det finnes ikke to personer med identisk sykdom, og behandlingen må tilpasses den enkelte best mulig. Forskerne trenger derfor din hjelp og tilbakemelding.

Er det mulig å få bukt med kreft en gang for alle?

Slik går forskningen

Forskning på kreft har de senere årene frembrakt ny behandling som gjør flere friske, at flere lever lenger og at flere lever bedre – selv de gangene sykdommen ikke kan helbredes. Likevel er det fortsatt altfor mange som lider og dør av sin kreftsykdom. Hvorfor virker ikke behandlingen så godt som vi håper og tror? Er det mulig å få bukt med kreft en gang for alle?

For å komme nærmere et svar på dette, er det sentrale spørsmåler hva kreft egentlig er. Friske celler har en fantastisk evne til å reparere skader som hele tiden oppstår i arvestoffet. Men noen ganger går det likevel galt.

Det skjer når skader på arvestoffet ikke repareres. Og når disse tilfeldigvis er i maskineriet som kontrollerer vekst. Da kan det utvikles kreftceller. Utviklingen tar imidlertid svært lang tid – og mange skader i arvestoffet må hope seg opp i cellen før det kan kalles en kreftsvulst.

En utviklet kreftsvulst består heller ikke av identiske kreftceller. Under den langvarige utviklingen oppstår mange ulike varianter.

Behandlingen tilpasses den enkelte pasient og svulst ut fra de egenskapene som er unike for akkurat denne svulsten.

Persontilpasset behandling

Kirurgi, strålebehandling og cellegift er behandlingsmetoder med generell virkning på sykdommen og som gis utfra en bestemt hoveddiagnose. Etter hvert har forskning lært oss at ingen svulster er helt like. Det er alltid både forskjeller fra person til person samtidig med de mange kreftklonene innad i den enkelte svulsten.

Men det er også et intrikat samspill mellom kreftceller, friskt omkringliggende vev og immunforsvaret. Det har ført til utvikling av konseptet persontilpasset behandling. Det betyr at behandlingen tilpasses den enkelte pasient og svulst ut fra de egenskapene som er unike for akkurat denne svulsten. Denne kartleggingen av svulsten er stadig mer omfattende og et kritisk punkt for bedre kreftbehandling.

Nyere forskning gjør at vi vet mye mer om hvordan cellene oppfører seg – og utviklingen her er formidabel. Selv om vi nå vet svært mye om disse prosessene, er det fortsatt så mye mer vi ikke vet. Videre forskning på kreft er den eneste løsningen også fremover.

Immunterapi er utvilsomt det mest betydningsfulle gjennombruddet vi har sett de siste årene.

Gode eksempler

Flere moderne kreftmedisiner er blitt mulig etter intens forskning. Behandling av brystkreft er et eksempel. Vi har i flere årtier gitt behandling mot hormonfølsom brystkreft. Nå undersøkes kreftsvulsten først for å se om denne behandlingen kan forventes å ha effekt. Dermed kan vi spare de som ikke vil ha nytte av behandlingen for de bivirkningene som gjerne oppstår.

Immunterapi er utvilsomt det mest betydningsfulle gjennombruddet vi har sett de siste årene. Også denne behandlingen er et resultat av langvarig forskning. Mange ulike varianter av immunterapi finnes. Den mest aktuelle behandlingen som har blitt brukt mot ondartet hudkreft de seneste årene viser dette elegant.

Prinsippet er enkelt: Kroppen har et potent immunsystem med en imponerende evne til å håndtere trusler utenfra – spesielt bakterier og virus. Men immunsystemet er så potent at det må være bremsemekanismer til stede for at det ikke skal virke ødeleggende på den friske delen av kroppen. Disse bremsemekanismene hindrer at immunsystemet går løs på oss selv.

De første strategiene som ble brukt for å få en immunreaksjon på kreftsykdommen har vært å forsøke å stimulere immunforsvaret generelt i kroppen. Nå er det derimot funnet at i stedet for å stimulere immunsystemet, kan vi enkelt og greit «slippe opp bremsen». Dermed vil immunsystemet vårt igjen gjenkjenne kreftcellene som «fremmede» og dermed ta hånd om trusselen.

For ondartet hudkreft har disse behandlingsfremskrittene ført til en etterlengtet forbedring av behandlingen etter at flere tiår ikke har gitt noen fremskritt overhodet.

Utvikligen gir et godt håp om at kreft mer og mer blir en kronisk sykdom som man lever med – og ikke dør av.

Forskning i Norge

Her i Norge er det mye god forskning vi kan bidra med. Vi har et godt helsevesen og gode nasjonale helseregistre. Alle har sin geografiske sykehustilhørighet. Det gjør at alle følges opp over tid på samme sykehus etter en kreftdiagnose. Således ligger alt til rette for god klinisk forskning og legemiddelutprøving. Forskningsmiljøene i Norge samarbeider også stadig bedre på tvers av helseregionene. Det øker mulighetene for hva vi kan oppnå.

Kreftforskningen fremover vil stadig raskere gi ny kunnskap. Når den nye kunnskapen og nye medisiner aktivt utforskes i gode kliniske studier, vil behandligsresultatene bli stadig bedre. Norge er lite i internasjonal målestokk, men likefullt er våre bidrag viktige. Det er kanskje ikke slik at kreft kan kureres med det første – verken med målrettet behandling eller med immunterapi – men utvikligen gir et godt håp om at kreft mer og mer blir en kronisk sykdom som man lever med – og ikke dør av.

Lørdag skal kreftforskere sammen med Kreftforeningen møte folket i Stavanger sentrum.

Forskningsdagene

I disse dager arrangeres Forskningsdagene over hele landet, hvor alle typer forskningsinstitusjoner viser fram det de holder på med til folk flest. Lørdag skal kreftforskere sammen med Kreftforeningen møte folket under Forskningstorget i Stavanger sentrum (torsdag i neste uke arrangerer Næringsforeningen også åpent møte, hvor temaet er: «Folkefondet gjennom 10 år: Hvor står kreftforskningen i 2016?»)

  • Les mer om kreftforskningen ved SUS her og her.
Publisert:
  1. Kreftforskning
  2. Stavanger Universitetssjukehus (SUS)
  3. Forskningsdagene
  4. Kreftforeningen

Mest lest akkurat nå

  1. Snøkaos på Sørlandet: Vurderer å evakuere biler som er tomme for strøm

  2. - Tung beskjed å få før jul

  3. Dette er de nye korona­tiltakene

  4. Slik gikk diskusjonen om de nye tiltakene

  5. Åpner onsdag: Slik blir den nye brannstasjonen ved Motorveien

  6. Avlyste konserter, færre publikummere og stor usikkerhet