Maritim bransje håper Stortinget snur

DEBATT: Vi ber om at tidligere fritak fra CO₂-avgift for LNG som drivstoff på skip gjenninnføres fram til 2025.

Publisert: Publisert:

– Den innførte karbondioksid-avgiften på flytende naturgass vil gi opptil 500.000 tonn i økte karbondioksid-utslipp fra skipsfarten fram mot 2030, skriver Fride Solbakken, Sverre Meling jr., Arnfinn Ingjerd og Harald Victor Hove. Foto: Illustrasjonsbilde, Colourbox

Debattinnlegg

  • Fride Solbakken
    Maritimt Forum, Stavangerregionen
  • Sverre Meling jr.
    Maritimt Forum, Haugalandet og Sunnhordland
  • Arnfinn Ingjerd
    Maritimt Forum Nordvest
  • Harald Victor Hove
    Maritime Bergen

Da forslaget til statsbudsjett 2018 ble fremlagt i fjor, reagerte hele den maritime næringen på regjeringens forslag om å fjerne fritaket for CO₂-avgift for naturgassfremdrift i skipsfarten. Hele den maritime næringen ønsket fortsatt fritak, men fikk det dessverre ikke. Med revidert nasjonalbudsjett har Stortinget fått en sjanse til å snu i tide, og vi håper de griper muligheten.

25 prosent dyrere

1. januar 2018 fjernet regjeringen fritaket fra CO₂-avgift på flytende naturgass (LNG) som drivstoff på skip. Avgiften ble også økt til 500 kroner per tonn CO₂. Dette har gjort LNG 25 prosent dyrere. Rederier rapporterer nå om at LNG er like dyr eller dyrere enn marin diesel (MGO). LNG-skip koster betydelig mer enn konvensjonelle dieseldrevne fartøy. Lavere pris på LNG enn MGO og støtte fra NOx-fondet, har tidligere gjort bygging av LNG-drevne fartøy mulig. Med CO₂-avgiften tas den økonomiske driftsfordelen vekk, og rederiene har ikke lenger insentiv til å velge LNG som løsning. Samtidig mister NOx-fondet et av sine viktigste utslippsreduserende tiltak. Norges forpliktelser iht. Gøteborgprotollen vil således bli vanskeligere å oppfylle.

Les også

Sjøtransporten må løftes

Økte utslipp

Den innførte CO₂-avgiften på LNG vil gi opptil 500.000 tonn i økte CO₂-utslipp fra skipsfarten fram mot 2030, viser en ny beregning fra DNV GL. Samtidig øker driftskostnadene for de mest miljøvennlige skipene på norskekysten med 2-3 millioner kroner per år. En CO₂-økning på 500.000 tonn tilsvarer halvparten av den samlede CO₂-reduksjonen som oppnås ved å elektrifisere hele den norske fergeflåten.

15. mai ble revidert nasjonalbudsjett fremlagt, og regjeringen foreslår ingen endringer eller nye vurderinger av konsekvensene som det vedtatte forslaget nå tegner et tydelig bilde av. Maritimt Forum i Bergen, Stavanger, Haugesund og Ålesund oppfordrer stortingsrepresentanter fra Vestlandet om å gripe muligheten et revidert nasjonalbudsjett gir til å snu i tide. Hvis man ikke snur, vil denne avgiftspolitikken føre med seg økte CO₂-utslipp og samtidig føre til at man effektivt undergraver den formidable utslippsreduksjonen som det offentlige sammen med næringen har stått for særlig innenfor fergeflåten de siste årene, men også innenfor offshoreflåten og deler av nærskipsfarten.

Bidrag til fremtidig sysselsetting

Vi er alle for at forurenser skal betale, og vi skal dekarbonisere den betydelige, norske skipsflåten. Greier vi det kan CO₂-utslipp reduseres, ikke bare i Norge, men også internasjonalt gjennom eksport av norsk teknologi – noe som igjen kan være et betydelig bidrag til fremtidig sysselsetting innenfor maritim næring.

Den internasjonale, maritime organisasjonen IMO, der Norge spiller en viktig rolle, vedtok senest i april 2018 at utslippene av klimagasser skal halveres frem mot 2050. IMO utreder nå tiltak som skal virke fra 2025.
Vi ber derfor om at tidligere fritak fra CO₂-avgift for LNG som drivstoff på skip gjeninnføres fram til 2025.

Publisert: