Hva skal vi med estetiske prosesser og fag i skolen?

KRONIKK: Uten estetiske prosesser står vi i fare for at skolen kun blir en fabrikk for reproduksjon av gammel kunnskap.

Publisert: Publisert:

«Gjennom estetiske opplevelser gir vi elevene mulighet til å delta aktivt i egen læring med både sanser, kropp, hjerte og hode slik at de kan bygge bro mellom det nye og det de kan fra før på en individuell måte som oppleves relevant og meningsfylt for hver enkelt. Foto: NTB scanpix (illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

  • Silje Moen Haukelid
    Lærerstudent ved UiS
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Norske læreplaner skal fornyes, og i prosessen diskuteres det blant annet hvilken plass praktisk-estetiske fag og praksiser skal ha i fremtidens skole.

Som lærerstudent har jeg lært om viktigheten av å tilby tilpasset opplæring gjennom å variere formidlingen av fagstoff og elevaktiviteter for å møte sammensatte elevgrupper med ulike forutsetninger, interesser og ferdigheter. Det samme er man opptatt av i den offentlige skoledebatten, hvor man gjerne peker på praktisk-estetiske fag og prosesser som et middel for å motivere elever og gi mestringsfølelse til dem som sliter i de teoretiske fagene.

Dannelse, identitet, selvstendighet

Alt dette er vel og bra, men fagene og metodens verdi omfatter mer enn et kjærkomment avbrekk i en teoritung skole, eller som et middel for å gi elevene nok mestringsfølelse til å holde ut skoleløpet. Professor Ann Bamford har i sine studier funnet at skoler som vektlegger praktisk-estetiske fag har bedre resultater også i de teoretiske fagene. Hvorfor er det slik?

Historisk sett har estetiske arbeidsformer i skolen vært begrunnet ut fra ideen om allmenndannelse, der estetisk dannelse ble sett på som vesentlig for utviklingen av elevers autonomi og selvstendighet. Dette er et aspekt som bør vektlegges i større grad når vi diskuterer estetiske fag og prosessers plass i skolen. Kan elevenes identitetsutvikling og dannelse stimuleres av estetiske prosesser og slik føre til økt læring, også i de såkalte basisfagene?

Frihet, fantasi, utfoldelse

Grunnopplæringens rolle i barn og unges danningsprosess er fortsatt et uttalt mål i den nye læreplanens overordna del. På hvilken måte kan estetiske prosesser bidra til utvikling av elevers autonomi og selvstendighet slik at de kan «forstå seg selv, andre og verden, og gjøre gode valg i livet»?

I en studie, publisert i Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, undersøkte Borghild Brekke og Ilmi Wilbergh hvordan et utvalg lærerstudenter og deres lærere forstår estetiske arbeidsformer sett i lys av dannelsesaspektet. De fant at de stimulerte til autonomi gjennom tre ulike aspekter: Frihet, fantasi og utfoldelse.

Frihetsaspektet i estetiske prosesser kommer bl.a. til uttrykk ved at man gjerne har mindre formelle krav, resultatet er ikke bestemt på forhånd og det finnes ikke bare én riktig løsning. I min lærerpraksis har jeg sett at dette for noen elever oppleves som befriende og inspirerende, mens andre er så vant til å fokusere på å oppnå et best mulig resultat ut fra gitte mål og faglige rammer, at de blir rådville og paralysert av den nyvunne friheten. Dersom vi ønsker å utdanne selvstendige og kreative mennesker som kan tenke utenfor boksen og skape noe nytt, er det avgjørende at de får øve seg på dette. Da må vi av og til slippe litt opp på rammene, og som lærere våge å ikke gå opp veien for dem hver gang.

Det andre aspektet som bidrar til utvikling av elevenes autonomi, er, ifølge studien, estetisk utfoldelse. Man peker bl.a. på at det krever mot å slippe seg løs under den estetiske aktiviteten, blottlegge seg følelsesmessig og få tilbakemeldinger på seg selv. Målet er ikke et godt produkt, men at eleven skal «sette seg selv på spill». Hvis vi vil utdanne elever som tør å stå for det de tror på, og som drives av en indre overbevisning fremfor behovet for ros og anerkjennelse, må de få øve seg på, og bli trygge på, å motta tilbakemeldinger på seg selv og gi tilbakemeldinger til andre på en konstruktiv måte.

Et perspektivbytte, å se noe fra andres synsvinkel gjennom rollespill, gir ny og dypere innsikt. Foto: Asbjørn Jensen, UiS

Fantasiaspektet ved estetiske prosesser handler om at vi gjennom å bruke forestillingsevnen vår, f.eks. i rollespill, tegning eller kreativ skriving, ser ting i et annet lys eller fra en annen synsvinkel. En forutsetning for å forestille oss noe er at vi «kobler oss på». Vi må opprette en kontakt mellom fagstoffet utenfra og vårt indre. Vi skaper våre egne unike indre bilder som vi så uttrykker gjennom den estetiske prosessen. På denne måten blir kunnskapen personlig. Vi skaper nye kombinasjoner av mening gjennom å forene den nye kunnskapen med det vi kan fra før.

Fra kunnskap til erkjennelse

I min praksis har jeg flere ganger blitt slått av magien som oppstår når elevenes fantasi aktiveres gjennom estetiske prosesser som f.eks. rollespill i samfunnsfag: Etter at vi hadde undervist i klimaproblemer, verdenshandel og bærekraftig utvikling i flere uker i praksis, var det først da elevene ble delt inn i i-land og u-land og skulle konkurrere om å produsere varer til verdensbanken med svært ulikt utgangspunkt, at elevene viste ekte følelser om temaet. «De ble koblet på.» Fortvilelse, frustrasjon, sinne, apati og resignasjon er bare noen av reaksjonene som kom til uttrykk i rollespillet. De hadde stort behov for å dele hvordan de hadde opplevd situasjonen, og trakk med den største letthet paralleller mellom sine «som om»-opplevelser til den virkelige verden og situasjonen i dag. Så stor kan forestillingens kraft være.

Aktive i egen læring

Estetiske prosesser og fag er essensielle for å utdanne autonome samfunnsborgere som evner å nyttiggjøre seg all kunnskapen som ligger bare noen tastetrykk unna. Uten estetiske prosesser står vi i fare for at skolen kun blir en fabrikk for reproduksjon av gammel kunnskap. Gjennom estetiske opplevelser gir vi elevene mulighet til å delta aktivt i egen læring med både sanser, kropp, hjerte og hode slik at de kan bygge bro mellom det nye og det de kan fra før på en individuell måte som oppleves relevant og meningsfylt for hver enkelt.

Kilder:

Les også: Ved Bergeland videregående skole har elever og lærere tatt med seg boka ut av klasserommet og inn i virkeligheten. Effekten er magisk.

Publisert:

Les også

  1. Strikkeklubb og dobbel salto på Lassa skole

  2. Tidlig innsats starter i barnehagen, og den viser seg å virke

  3. Ungdomsmiljøet: – Start forebyggingen i barnehagen

  4. FAU-leder ber kommunen ta grep etter alvorlig hendelse med Chromebook

  5. – Det spiller en rolle – drama/teater må inn som eget fag i grunnskolen!

Mest lest akkurat nå

  1. Etterlyser stjålet BMW i3 som kjøres av ruset 16-åring

  2. Hvis du ikke holder tunga i rett munn, ender du fort i feil seng

  3. På vei til byen på hjemmelaget flåte

  4. Trafikk­ulykke på E 39 i Kvinesdal – seks personer til sykehus

  5. Rekdal har fått ny trenerjobb: – En naturlig utfordring

  6. Trolljeger­prøven 2020 er annerledes, men innsatsen er like stor

  1. Undervisning
  2. Pedagogikk
  3. Skole
  4. Lærere