Høyhus gir ikke nødvendigvis høyere befolkningstetthet

DEBATT: Høyhus har lenge vært et virkemiddel i boligpolitikken, nå er det også blitt et virkemiddel i miljøpolitikken.

«Det er ikke tilfeldig at politikere over det ganske land argumenterer for fortetting i høyden rundt såkalte knutepunkt, de har alle blitt presentert for samme «fakta» og glossy presentasjoner med lovnader om nytt byliv», skriver Stian Robberstad.

Debattinnlegg

  • Stian Robberstad
    Stian Robberstad
    Urban aktivist, Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Debatten rundt høyhus raser i norske byer. Eiendomsutviklere ønsker å bygge i høyden for å øke utnyttelsesgrad og avkastning samt bygge merkevare gjennom økt synlighet. Utviklerne jobber målrettet mot lokale politikere og utvalgte aktører i næringslivet for å få gjennomslag og dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplaner. Politikerne ønsker på sin side å legge til rette for vekst, særlig i og rundt forsømte bystrøk. Hvem ønsker å si nei til private aktører som tilbyr å revitalisere store deler av sentrum?

Å løse boligproblematikken med høyhus strider med de fleste norske byers historie.
Les også

Kutter 8–9 etasjer av Ydstebøs høyhus

Les også

Sentrumsplanen, for hvem sin fremtid?

Dreining i ordskifte

De siste årene har vi vært vitne til en dreining i det politiske ordskifte, særlig i debatten om høyhus og fortetting. Nå argumenterer samtlige partier varmt om viktigheten av å bygge i høyden, særlig rundt såkalte knutepunkt. Med det grønne kortet i hånden er med ett politikere, arkitekter, næringsliv og utbyggere enige: Vi må bygge i høyden, vi har rett og slett ikke råd til å la være. Høyhus har lenge vært et virkemiddel i boligpolitikken, nå er det også blitt et virkemiddel i miljøpolitikken. Vi skal stables i høyden for å redde kloden.

Å løse boligproblematikken med høyhus strider med de fleste norske byers historie og vår kunnskap om hva som kaper gode bomiljø. Høyhus skaper debatt i lokalaviser, på partikontor og byplankontor, og høyhuset symboliserer fremdeles vekst, innovasjon og fremtidsoptimisme på tross av sine 130 år. Høyhuset trumfer når det kommer til spørsmål rundt utnyttelsesgrad, arealeffektivitet og lønnsomhet, eller?

Større fleksibilitet

Forskning viser at en nødvendigvis ikke oppnår høyere befolkningstetthet om man bygger i høyden. Det avgjørende er hvor tett en bygger, ikke hvor høyt. Man kan altså bygge tett og lavt og samtidig oppnå samme, i flere tilfeller betydelig høyre tetthet, med lavere bebyggelse. Lavere bebyggelse kan også skilte med åpenbare fordeler som økt fleksibilitet, enklere endre over tid, mulig å forstørre og forminske, noe som også gir større fleksibilitet for fremtidige generasjoner. Et høyhus blir stående for «all» fremtid og legger sterke føringer for fremtidens byplanlegging.

Beskrivelser som «verneplan» og «levende museum» er ofte en del av vokabularet til forsmådde eiendomsutviklere og næringsliv når planer om megaprosjekter ikke får flertall hos lokale myndigheter eller blir møtt med motstand av (den kunnskapsløse) grasrota. Paradokset er at om disse kreftene hadde fått gjennomslag, hadde vi endt opp med tidenes tyngste verneplan for høyhus. Det er ikke bare meget kostbart å rive, flytte eller redesigne et høyhus, det er også ufattelig dyrt å bygge, noe som fører til mindre konkurranse blant utbyggere og ensretting når det kommer til finansiering.

På det amerikanske nettstedet, Strong Towns, som sysler med tema rundt vekst, økonomi og byplanlegging, kommer det frem meget interessante tall angående befolkningstetthet. Det viser seg blant annet at nabolaget Brickell i Miami, som i hovedsak består av høyhus, har en befolkningstetthet på 27.302 personer pr. kvadratkilometer. Nabolaget, Union City, New Jersey har en befolkningstetthet på 51.810 personer pr. kvadratkilometer uten et eneste høyhus. Bygningene i Union City har en høyde på mellom to og fire etasjer, men står til gjengjeld tett i tett, noe som også skaper en lunere og tryggere atmosfære. Videre fremkommer det at Paris ellevte distrikt med kjente kvarterer som La Folie-Mericourt, Saint-Ambroise, La Roquette og Sainte-Marguerite har en befolkningstetthet på hele 110.000 personer pr. kvadratkilometer uten høyhusbebyggelse.

Når næringsinteressene snakker

Det er ikke tilfeldig at politikere over det ganske land argumenterer for fortetting i høyden rundt såkalte knutepunkt, de har alle blitt presentert for samme «fakta» og glossy presentasjoner med lovnader om nytt byliv. Når næringsinteressene snakker og ikke hensynet til et mer bærekraftige samfunn eller bedre bomiljø, da er det ikke så nøye om vi skroter velfungerende modeller for byutvikling, eller?

Les også

  1. Sentrumsplanen utsatt nok en gang

  2. Politikerne lar seg lokke av «knapper og glansbilder»

  3. «Nybygget til galleriet BGE løfter området»

Publisert:
  1. Debatt
  2. Byutvikling
  3. Boligpolitikk
  4. Byplanlegging

Mest lest akkurat nå

  1. – Etter å ha kranglet, fikk jeg med meg én test

  2. Rush etter fastpris hos Lyse. Er det lurt?

  3. Ett skisenter åpner denne helgen - flere neste helg

  4. Byggingen på Misjons­marka får fortsette

  5. Ulovlig hjortejakt i Gjesdal: – Forkastelig

  6. – Håpløs «Kiss and fly» ved Stavanger lufthavn